Syvmilsteg innen lungekreftbehandlingen - men fremdeles langt fram

🎧 Lytt til hele podcasten her:

Det forteller den anerkjente lungekreftlegen Åslaug Helland. Hun er professor og overlege på Oslo Universitetssykehus, der hun jobber med pasientbehandling og kreftforskning.

Kreften er slu

- Vi har alle vårt unike immunsystem som er genetisk forskjellig fra hverandre. Kreften er også unik for hver enkelt og den har en egen evne til å tilpasse og beskytte seg mot angrep fra kroppens eget immunsystem som vi styrker gjennom å tilføre immunterapi. Det er ingen overdrivelse å si at kreften oppfører seg smart. Som alt annet liv, prøver den å opprettholde sin eksistens, sier hun.

-Det er dette vi som legemiddelindustri diskuterer med Åslaug og andre forskere - hvordan kan vi starte kliniske studier som gjør at vi kan finne ut hva som er årsaken til at immunterapi ikke virker, eller bare virker i en kort periode slik at kreften etter en tid fortsetter å vokse og utvikle seg. Det handler om å gjøre livsviktige studier, som bringer behandlingen skritt for skritt videre, sier Ali Areffard. Han har en doktorgrad i kreft og immunsystemet fra Radiumhospitalet og er medisinsk fagsjef for onkologi i legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb.

- Noe av nøkkelen til god behandling er å hele tiden å se hvordan kreften utvikler seg og responderer på behandlingen og så sette inn ny behandling når kreften utvikler resistens mot den pågående behandlingen. For 10 år siden hadde vi ikke så mye vi kunne tilby pasientene. Men de siste årene med målrettet behandling, immunterapi og kombinasjon av ulike behandlingsmetoder har gjort at vi som leger og forskere har fått et langt bredere og bedre virkemiddelapparat - og med det store fremskritt for pasientene. Persontilpasset behandling er allerede en realitet, men den utvikles og forbedres stadig, sier Helland.

Lovende kliniske studier

Helland jobber med flere kliniske studier som hun har store forhåpninger til.

-Vi gjennomfører nå en spennende studie som analyserer effekten av et legemiddel på pasienter med endringer i RET-genet. Data tyder på at dette er en lovende behandling for disse pasientene. Nå håper hun også å starte en studie med et tumoragnostisk legemiddel. Det retter seg mot hele 17 ulike kreftformer som alle utvikler seg gjennom endringer i det samme NTREK-genet, og Helland skal teste effekten mot ikke- småcellet lungekreft.

«Agnostisk» betyr at medikamentet virker uavhengig av krefttype. Kreft har tradisjonelt blir klassifisert basert på hvor i menneskekroppen den oppstår, som for eksempel lungekreft, brystkreft. Tumoragnostiske legemidler retter seg mot kreftens genetiske vekstdrivere og ikke på kreftens plassering i kroppen. De angriper derfor helt spesielle genmutasjoner i kreftsvulsten - uavhengig av om pasienten har lungekreft, tykktarmskreft, sarkom eller en annen krefttype.

Vi snakker også om:

• Hvilke behandlingsmuligheter som ligger i horisonten
• Behovet for å investere i kliniske forskning
• Hvordan immunterapi kan virke som en form for vaksine
• CAR-T-behandling og som kan ha effekt på lungekreft, men det er et godt stykke unna klinisk praksis
• Genredigering ved bruk av CRISPR-teknologi

Med oss i podcasten er:

• Åslaug Helland. Hun er professor og overlege på Oslo Universitetssykehus og regnes som en av Norges aller fremste lungekreftleger.
• Ali Areffard Han har en doktorgrad i kreft og immunsystemet fra Radiumhospitalet og er medisinsk fagsjef for onkologi i legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb.