Legemidler og biotek

Pasienter med benmargskreft ble kreftfrie i norsk klinisk studie med celleterapi

- Flere av de åtte norske myelomatosepasientene som deltar i en klinisk studie med den avanserte celleterapien ide-cel har blitt kreftfrie av den uhelbredelige kreftformen.

Publisert

Det forteller overlege Fredrik Schjesvold til HealthTalk. Han er leder for Oslo myelomatosesenter der studien gjennomføres.

- Vi er med i en internasjonal randomisert pasienstudie som tester ut celleterapien ide-cel mot standardbehandlingen. Vi har inkludert åtte pasienter det siste året. Det er veldig spennende, fordi vi ser at flere av pasientene i studien har fått komplett respons - fravær av sykdom. Dette er pasienter som har hatt en rekke tilbakefall etter annen behandling. Han sier det er for tidlig å kunne konkludere med at det er blitt kurert for kreften.

Studien er randomisert der to tredeler av pasientene får celleterapine ide-cel, mens en tredjedel får standard behandling. Studien er såkalt «open label» som betyr at både behandlere og pasienter vet hvilken medisin som gis.

Fredrik Schjesvold forteller at behandlingen med avansert celleterapi - eller eller CAR-T som behandlingen også kalles - den beste behandlingen som i dag kan tilbys myelomatosepasienter, og kan være det som virkelig kan endre behandlingen av alvorlig krefttilfeller.

- I andre studier har celleterapi, vist lengre progresjonsfri overlevelse enn noen annen behandling blant pasienter som fra før har gjennomgått mange behandlinger med andre legemidler. Så dette er den beste behandlingen som finnes i dag, sier han.

Immuncellene genmanipuleres

Behandlingen med avansert celleterapi starter ved at det tas ut immunceller fra pasientens eget blod som så blir «omprogrammert» i et laboratorium til å angripe kreftcellene. Det skjer ved at et nytt gen blir satt inn i T-cellene slik at disse blir i stand til å gjenkjenne og drepe kreftcellene. Til slutt sprøytes millioner av slike immunceller tilbake i kroppen til pasienten som da finner og angriper kreftcellene. Hele prosessen fra høsting av T-celler til celleterapien gis til bake til pasienten tar et par måneder, forteller Fredrik Schjesvold.

- Etter behandlingen bli pasientene inneliggende på Rikshospitalet to til fire uker slik at vi har kontroll på eventuelle bivirkninger som oppstår. Etter det drar de hjem og kommer til jevnlig kontroll hos oss på Oslo myelomatosesenter, sier Schjesvold.

Selve jobben med å tilføre cellene de rette genene skjer i USA eller Tyskland, og er svært kostbart. En enkelt behandling for en pasient koster rundt 4 millioner kroner, men siden pasientene er med i en klinisk studie er det legemiddelfirmaet Bristol Myers Squibb som bekoster behandlingen.

- Pasientene får veldig rask respons av behandlingen etter noen uker. Men samtidig er dette en behandling som kan gjøre pasienten ganske syk i en periode. Man kan få en reaksjon på den sterke immunresponsen som kommer når pasientene får celleterapien. I tillegg tar disse forsterkede T-cellen ikke bare livet av kreftcellene, men også en del andre immunceller slik at man kan lettere bli utsatt for infeksjoner, men disse gir seg gradvis i løpet av et par måneder.

Ide-cel har nylig blitt godkjent i USA, men har foreløpig ikke blitt godkjent i Europa. Fagmiljøet regner med at en EU-godkjenning er nært forestående, men for at behandlingen skal kunne tas i bruk i Norge utenfor studier må først Beslutningsforum si sitt. Og det kan erfaringsmessig ta over to år før et vedtak blir gjort, forteller han.

CAR-T celleterapi er så langt benyttet i studier innen leukemi og lymfom i Norge. Terapien er kun godkjent til bruk i behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) for barn og unge under 25 år. Behandling av storcellet B-cellelymfom har fått avslag to ganger - senest for to uker siden. Beslutningsforum begrunnet avslaget med usikkerhet om langtidseffekt og at prisen var for høy.

Starter CAR-T studie på nydiagnostiserte

Til høsten vil Oslo myelomatosesenter starte opp en annen klinisk studie med avansert celleterapi. Det er CAR-T behandlingen cilta-cel som er utviklet av legemiddelselskapet Janssen. Mens ide-cell testes ut på pasienter som tidligere har gjennomgått flere behandlinger og fått tilbakefall, skal cilta-cel testes ut på nydiagnostiserte pasienter med myelomatose. Schjesvold forteller at det er gunstig å starte behandlingen med CAR-T celleterapi tidlig i behandlingsforløpet. T-cellene til pasienter som har hatt myelomatose i mange år og har blitt behandlet med en rekke legemidler er ikke nødvendigvis like gode T-celler som de som høstes fra pasienter i en tidlig sykdomsfase.

- Vi håper å få inkludert mer enn 10 pasienter i denne studien sier Schjesvold.

Dette er myelomatose

Myelomatose er en kreftform som dannes i plasmacellene, en type hvite blodlegemer som hjelper til med å bekjempe infeksjoner. Hos mennesker med myelomatose akkumuleres ondartede plasmaceller i benmargen. Den ukontrollerte veksten av ondartede plasmaceller fører til fortrengning av alle normale celler i benmargen. Dette fører til mangel på normale røde og hvite blodceller så vel som blodplater. Totalt sett gjør det at pasienten blir blodfattig (anemisk) og får nedsatt immunforsvar med større risiko for infeksjoner.

Typiske symptomer på myelomatose kan være vedvarende rygg- eller skjelettsmerter, og gjentatt infeksjoner og slapphet.

Dette er virkemekanismen til Ide-cel

Produktet er en CAR T-celleterapi der blod er tatt fra pasienten. Leukocytter er isolert ved bruk av en blodcelleseparator (leukocyttafarese) og sendt til et produksjonssenter. Cellene får deretter satt inn, ved hjelp av et såkalt vektorvirus, et gen som koder for en kimerisk antigenreseptor (CAR) som er laget for å gjenkjenne BCMA (B-celle-modningsantigen) som utrykkes på myelomatoseceller. Vektorvirusets DNA inkorporeres i cellens DNA slik at cellene uttrykker CAR reseptoren på cellens overflate. CAR har både antigen bindende og T-celleaktiverende funksjoner. CAR-T-cellene blir sendt tilbake til sykehuset der de blir tilbakeført til pasienten. Når disse CAR-T-cellene binder BCMA på målcellene, blir målcellene destruert ved bruk av ordinære mekanismer til cytotoksiske T-celler.

CAR T-celleterapi: T-celler høstes fra pasienten (eller frisk donor) og reprogrammeres med CAR- T celle reseptorer. Denne er designet for gjenkjennelse av spesifikke molekyler på kreftcellers overflate. Etter oppformering og reinfusjon i pasienten, kan T-cellene nå gjenkjenne og angripe kreftcellene. Foto: Getty Images
Powered by Labrador CMS