Legemidler og biotek,   Kliniske studier

Sa ja: Beslutningsforum med Stig A. Slørdahl i spissen sa i dag ja til at pasienter med føflekkreft skal få immunterapi og målrettet behandling etter at de er operert.

Beslutningsforum sier ja til adjuvant føflekkreftbehandling

I dag sa Beslutningsforum ja til at pasienter med føflekkreft skal få immunterapi og målrettet behandling etter at de er operert. 200 pasienter årlig vil få denne innovative behandlingen.

Publisert

Det forteller leder i Beslutningsforum Stig A. Slørdahl til HealthTalk, da vi møtte ham på Gardermoen etter at Beslutningsforum hadde gjort sitt vedtak.

Føflekkreft eller malignt melanom som det heter på fagspråket er den alvorligste formen av hudkreft og er blant kreftsykdommene som øker mest. I 2017 fikk over 2200 nordmenn denne kreftformen. Slørdahl regner med at omlag 200 pasienter årlig vil være aktuelle for adjuvant behandling.

Du kan se hele intervjuet med Slørdahl her:

Pasientene lever lenger

- Kan du fortelle hva som ligger bak denne beslutningen?

- Det er en metodevurdering som er gjort av Statens Legemiddelverk, og vi har hatt mange fagfolk som har vært inne og vurdert de kliniske dataene. Vi har også gjennomført prisforhandlinger med de tre legemiddelprodusentene og sett på både legemidlenes effekt og hvordan vi kan tilby legemidlene til pasientene våre, sier han.

Slørdahl sier at effektdataene fra legemiddelfirmaene viser at legemidlene Opdivo og Keytruda utsetter tiden før sykdommen blusser opp igjen slik at det tar lengre tid før tilbakefall. Disse dataene sammen med historiske data fra andre studier, peker også i retning av at forlenget tid til tilbakefall også kan bety en forlenget overlevelse for pasientene, sier Slørdahl. Han er nå glad på pasientenes vegne at det ble et positivt vedtak i dag.

- Ja, for disse rapportene viser at det er en betydelig effekt av disse tre legemidlene - to immunterapier og en målretta behandling?

- Det viser at de har god effekt. Når det gjelder de to immunterapiene så er utfordringen at vi har litt umodne data for hvor lenge pasientene lever lenger med immunterapiene Opdivo og Keytruda. Men vi vet også at når det gjelder adjuvant behandling så kan det ta lang tid før vi får denne dokumentasjonen. Men ut i fra de dataene vi har så tror vi at vi kommer til å få også positive tall på overlevelse. Derfor gjør vi et positivt vedtak i dag, og så vil vi revurdere det når studiene på overlevelse kommer og det stiller vi som et krav til legemiddelfirmaene at de må komme med denne dokumentasjonen, sier Slørdahl. Han forteller at denne dokumentasjonen ligger to til tre år frem i tid.

Innføringen av Opdivo og Keytruda betinger dermed at produsentene Bristol-Myers Squibb og MSD sender oppdatert effektdokumentasjon til Statens legemiddelverk senest tre år etter innføring. Før disse legemidlene kan tas i bruk må det inngås en avtale mellom legemiddelfirmaene og de fire regionale helseforetakene som spesifiseres hvilke data som skal leveres. Når modne data foreligger, vil denne beslutning tas opp til ny vurdering.

For Tafinlar i kombinasjon med Mekinist stiller Beslutningsforum ikke krav om mer dokumentasjon på overlevelse.

Du kan lese helse referatet fra Beslutningsforums møte her.

Glad for at pasientene får behandlingen

- Var dette en vanskelig beslutning å ta for dere?

- Det er vanskelig når dataene er umodne. Vi har ikke den dokumentasjonen som vi strengt tatt skulle ønske vi hadde fullt ut. På den andre siden er dette en stor pasientgruppe, og det er en alvorlig sykdom som tar mange gode leveår, og vi er jo opptatt av å få en god behandling for disse pasientgruppene. Og derfor mener jeg at vi har vurdert de dataene som foreligger på en god måte slik at vi kan stille legemidlene til disposisjon for pasientene.

- Med dette er Norge synkrone med Danmark og Sverige. Danskene og svenskene var litt før Norge i å vedta adjuvant behandling for føflekkreft. Har det betydd mye for den norske beslutningen at danskene og svenskene var foran?

- Nei, vi ender ofte opp i vurderinger som kan være like mellom våre nordiske venner, og så kan vi gjør vi litt ulike beslutninger på de ulike legemidlene. Men det som også er viktig å vite når vi sammenlikner oss med de andre nordiske landene så er det jo i Sverige et nasjonalt råd som sier ja til innføring men så må det behandles i hver region etterpå. Det er jo litt av fordelen med det norske systemet, at når vi i Beslutningsforum sier ja, så blir det også gjennomført.

Men før det kan skje må det inngås avtaler med hver av de tre legemiddelprodusentene MSD, Bristol-Myers Squibb og Novartis.

- Før legemidlene blir tilgjengelig ute på sykehusene på vi inngå avtaler med de tre legemiddelfirmaene som også forplikter dem til å komme med dokumentasjon på overlevelse når den foreligger. Når vi har inngått denne avtalen kan vi åpne opp for adjuvant behandling med de tre legemidlene, sier Slørdahl.

- Snakker vi om uker før dette er tilgjengelig i sykehusene?

-Ja bare legemiddelfirmaene signerer på dette så snakker vi om bare få uker etter at avtalene er undertegnet så kan de første pasientene starte behandlingen.

Flere nye metoder ble godkjent

Beslutningsforum tok stilling til totalt ni nye metoder i sitt møte mandag. I tillegg til kreftbehandlingen fikk også legemidler for hiv, leverkreft og leukemi ja fra beslutningsforumet.

Beslutningsforum har også godkjent prehospital CT for tidlig diagnostikk og behandling ved mistanke om hjerneslag og alvorlige hodeskader. Det består av en spesialisert mobil enhet til bruk i ambulanse eller helikopter, utstyrt med blant annet CT-skanner. Metoden muliggjør oppstart av blodproppløsende behandling før pasienten fraktes til sykehus

Disse fikk ja

-Keytruda (Pembrolizumab): Kan innføres til adjuvant behandling av voksne pasienter etter fullstendig reseksjon av melanom stadium III.

-Opdivo (Nivolumab): Kan innføres til adjuvant behandling etter fullstendig reseksjon av melanom stadium III og IV hos voksne og barn over 12 år.

-Tafinlar (Dabrafenib) i kombinasjon med Mekinist (trametinib): Kan innføres til adjuvant behandling etter fullstendig reseksjon av melanom stadium III med BRAF V600 mutasjon.

Dette er Beslutningsforum

Før et nytt kostbart legemiddel kan tas i bruk av offentlige sykehus, må Beslutningsforum beslutte om det skal innføres eller ikke. Beslutningsforum består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Før de fire tar en beslutning gjennomfører Statens Legemiddelverk en metodevurdering som er en grundig vurdering av forskning om legemidlets effekt. Det gjøres også en vurdering om prisen på legemidlet står i stil med legemidlets effekt og sykdommens alvorlighet. En positiv beslutning fra Beslutningsforum betyr at et legemiddel kan tas i bruk i den offentlige spesialisthelsetjenesten og gjøres gratis tilgjengelig for pasientene.

Slik virker immunterapi

  • Immunterapi er en ny type kreftbehandling som bruker kraften i kroppens eget immunsystem til å forebygge, bremse og eliminere kreft.
  • Behandlingen går ut på å trigge kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. En rekke ulike kreftvaksiner og behandlingsformer som er under utprøving bruker ulike mekanismer i kroppen for å få til en slik stimulering av immunsystemet.
  • Medisinsk fagsjef i immunonkologi i legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb forklarer metoden slik: Kreftcellene har lært seg hvordan de skal lure immunforsvaret ved å kamuflere seg, slik at immunforsvaret slutter å angripe dem. Dermed kan du se på immunterapibehandling som en måte å frata kreftcellene muligheten til å lure immunforsvaret. Se for deg kreftcellene som kamuflerte soldater – immunterapi tar bort kamuflasjen.
Powered by Labrador CMS