Verdenssamfunnet fikk ikke lange pusterommet mellom koronapandemien og utbruddet av apekopper (bildet). Ekspertene frykter konsekvensene av økende smitte fra dyr til mennesker i fremtiden.
Verdenssamfunnet fikk ikke lange pusterommet mellom koronapandemien og utbruddet av apekopper (bildet). Ekspertene frykter konsekvensene av økende smitte fra dyr til mennesker i fremtiden.

Sykdommer smitter i økende grad fra dyr til mennesker – apekopper og covid er blant eksemplene

Utbruddet av apekopper kommer i kjølvannet av koronapandemien. Eksperter frykter at sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, kan utløse en ny pandemi.

Publisert

Selv om slike sykdommer – kalt zoonoser – har eksistert i årtusener, har de blitt mer vanlig de siste tiårene på grunn av avskoging, økt bufehold, klimaendringer og andre menneskeskapte endringer i dyreverdenen, sier eksperter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) uttalte nylig at de fortsatt undersøker opprinnelsen til koronaviruset, men påpekte at de sterkeste bevisene fortsatt peker på overføring fra dyr.

Andre sykdommer som går fra dyr til mennesker, inkluderer hiv, Ebola, Zika, Sars, Mers, fugleinfluensa og byllepest.

Apekopper kan etablere seg i en rekke land

Og med mer enn 1.000 apekopptilfeller registrert globalt den siste måneden, har organisasjonen advart om at det er en reell risiko for at sykdommen kan etablere seg i dusinvis av land. WHOs nødhjelpsdirektør Michael Ryan sa forrige uke at måten mennesker og dyr samhandler på, har blitt «ustabilt».

– Antallet ganger disse sykdommene overføres til mennesker, øker, og det gjør også risikoen for at vi forsterker og viderefører sykdommen i samfunnet vårt, sa han.

Apekopper hos mennesker er ikke nytt. Det første menneskelige tilfellet ble identifisert i Kongo i 1970, og det har siden vært begrenset til områder i Sentral- og Vest-Afrika.

Til tross for navnet, har det siste apekopp-utbruddet ingenting med aper å gjøre, ifølge epidemiolog Olivier Restif ved University of Cambridge. Mens de første tilfellene ble oppdaget hos makake-aper, skjer overføringen til mennesker oftest fra gnagere, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Statlige nyhetsmedier i Nord-Korea har rapport om mer enn 4,3 millioner tilfeller av «febersykdom» blant den uvaksinerte befolkningen. Her desinfiserer en ansatt ved en fabrikk i Nord-Korea et bord i kantinen.
        
      
      
        Foto: CDC / AP / NTB
Statlige nyhetsmedier i Nord-Korea har rapport om mer enn 4,3 millioner tilfeller av «febersykdom» blant den uvaksinerte befolkningen. Her desinfiserer en ansatt ved en fabrikk i Nord-Korea et bord i kantinen. Foto: CDC / AP / NTB

Det verste i vente?

Ifølge FNs miljøprogram er rundt 60 prosent av alle kjente infeksjoner hos mennesker overført fra dyr. Det samme er 75 prosent av alle nye og smittsomme sykdommer. Restif viser til at zoonotiske sykdommer og utbrudd har økt de siste tiårene.

– Ville dyr har drastisk endret atferden sin som følge av menneskelig aktivitet, som igjen har gjort at dyr har migrert fra ødelagte leveområder. Dyr med svekket immunsystem som henger rundt mennesker og husdyr, er en sikker måte å få mer kryssmitte på.

Benjamin Roche, spesialist på zoonoser ved Frankrikes institutt for forskning for utvikling, påpeker at avskoging har hatt stor effekt.

– Det gjør at det biologiske mangfoldet minsker, og vi mister dyr som naturlig regulerer virus. Dermed sprer sykdommer seg lettere, sier han til AFP.

Og verre kan det bli, ifølge spesialisten, som viser til en studie publisert tidligere i år, som advarer om at klimaendringer øker risikoen for en ny pandemi.

«Når dyr flykter fra sine varme, naturlige habitater, møter de andre arter for første gang – og potensielt smitte dem med noen av de 10.000 zoonotiske virusene som antas å sirkulere stille blant ville pattedyr, for det meste i tropiske skoger», konkluderte studien.

– Må være klare

Ifølge FNs miljøprogram er rundt 60 prosent av alle kjente infeksjoner hos mennesker overført fra dyr.
        
      
      
        Foto: Matias Delacroix / AP / NTB
Ifølge FNs miljøprogram er rundt 60 prosent av alle kjente infeksjoner hos mennesker overført fra dyr. Foto: Matias Delacroix / AP / NTB

Greg Albery, økolog ved Georgetown University og medforfatter av studien, mener at forholdet mellom sykdomsfremkallende virus og bakterier og vert, er i ferd med å endre seg drastisk.

– Vi trenger bedre overvåking av både urbane og ville dyr slik at vi kan identifisere når et virus eller en bakterie har smittet fra en art til en annen. Hvis den smittede er i urbane strøk og i nærheten av mennesker, bør vi være spesielt bekymret, konstaterer han.

Eric Fevre, spesialist i infeksjonssykdommer ved University of Liverpool og International Livestock Research Institute i Kenya, tror at en hel rekke nye, potensielt farlige sykdommer kan dukke opp.

– Vi må være klare, advarer han.

– Trenger enorme investeringer

Fevre sier dette inkluderer å vektlegge folkehelsen til samfunn i avsidesliggende miljøer og studere økologien til disse naturområdene for å forstå hvordan forskjellige arter samhandler. Restif påpeker samtidig at det ikke finnes noen «quick fix» på problemene.

Torsdag forrige uke la WHO ut en foreløpig rapport som skisserer hva som må gjøres når et nytt zoonotisk patogen dukker opp. I den listes det opp en rekke tidlige undersøkelser av hvordan og hvor patogenet smitter til mennesker, hvor stor risikoen for et stort utbrudd er, så vel som de langsiktige miljøpåvirkningene.

– Vi trenger enorme investeringer i helsetjenester og testkapasitet for utsatte samfunn rundt om i verden slik at utbrudd kan oppdages, identifiseres og kontrolleres raskt, konkluderer Restif.

Powered by Labrador CMS