Overraskende mange døde av hjerte- og karsykdommer i fjor

I 2021 ble det registrert 41.676 dødsfall blant personer bosatt i Norge. Dette er det høyeste antall døde siden 2008, og den største prosentvise økningen i aldersstandardisert dødelighetsrate siden 1999.

Økningen tilsvarer 1000–1500 flere dødsfall i Norge i 2021 enn forventet, basert på utviklingen/trenden de ti siste årene før pandemien. Hovedforklaringen på den økte dødeligheten tilskrives økning i dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdommer.

Det viser 2021-tallene fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.

– Covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet bidro til høyere totaldødelighet i Norge i 2021, mens dødeligheten for luftveissykdommer som for eksempel influensa og lungebetennelse har vært på bunnivå i begge pandemiårene. For flere av de store kreftformene og narkotikautløste dødsfall har utviklingen vært oppløftende. Her er det registrert lavere dødelighetsrater, sier overlege Guttorm Raknes i Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.

Hjerte- og karsykdommer skiller seg ut

Men det er økningen i dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer er det som skiller seg mest ut i 2021.

Befolkningen i Norge øker år for år, blant annet fordi vi lever stadig lengre. For å kunne sammenligne dødeligheten over tid bruker Dødsårsaksregisteret aldersstandardiserte rater – der man beregner antall dødsfall per 100.000 innbyggere og justerer for alderssammensetningen i befolkningen.

For første gang siden 1995 øker aldersstandardisert dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Ut fra trenden fra de siste ti årene før pandemien, var det i overkant av 1200 flere hjertedødsfall enn forventet i 2021. Aldersstandardisert dødelighetsrate er høyere enn forventet for både akutt hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom. Det er samlekategorien «andre sykdommer i sirkulasjonssystemet» som øker mest blant hjerte- og karsykdommene.

Langsiktige trenden er sterkt nedadgående

Men den langsiktige trenden for dødfall som følge av hjerte-karsykdommer er sterkt nedadgående.

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt med rundt tre firedeler siden tidlig på 1970-tallet, og i det første pandemiåret 2020 ble det registrert lavere hjertedødelighet enn noen gang før. Til tross for økningen i 2021 var det 53 prosent færre hjerte- og kardødsfall sammenlignet med toppåret 1987.

Slik forklarer Guttorm Raknes årsaken til at hjerte- og karsykdommer øker i det andre pandemiåret.

– Dødelighetstallene kan i seg selv ikke gi noe svar på dette. Vi kan ikke utelukke at koronasykdom eller at utilsiktede negative effekter av pandemitiltak kan ha bidratt til økt dødelighet av iskemisk hjertesykdom som hjerteinfarkt. I tillegg kan innføring av elektronisk dødsmelding ha bidratt til endringer i hvilke dødsårsaker legene melder inn. Den høyere dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer i 2021 står i kontrast til tall fra Hjerte- og karregisteret som viser at innleggelser på grunn av flere hjerte- og karsykdommer var lavere enn forventet i første del av pandemien. Smitteverntiltak kan ha ført til færre kardiologiske hendelser utløst av infeksjoner, men dette underbygges ikke av dødsårsaksstatistikken i 2021, sier Guttorm Raknes.

For hjerneslag og andre karsykdommer i hjernen var dødeligheten lavere enn noensinne i 2021.

– Utviklingen når det gjelder hjerneslag har vært fantastisk, og i 2021 var dødeligheten av karsykdommer i hjernen bare en sjettedel av hva den var i 1970. Vi ser at utviklingen har flatet ut de siste årene, dødeligheten kan ikke bli stort lavere for disse tilstandene, sier Raknes.

Demens er et eksempel på en dødsårsak som har blitt mer vanlig de siste tiårene. I 2020 og 2021 var aldersstandardisert dødelighetsrate for demens for første gang høyere enn for lungesykdommer.

– Det er interessant at økningen i demensdødelighet har avtatt under pandemien. Bedre smittevern i samfunnet og på sykehjem kan ha bidratt til at færre personer med demens fikk luftveisinfeksjoner med dødelig utfall, sier Guttorm Raknes.

Influensa på bunnivå

Som i 2020 var det langt færre dødsfall på grunn av luftveisinfeksjoner og lungesykdommer i 2021 enn før pandemien.

«Sannsynligvis har smitteverntiltak ført til færre luftveisinfeksjoner, og dermed færre dødsfall på grunn av influensa, lungebetennelse og enkelte kroniske lungesykdommer», skriver FHI.

– Covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet bidro til høyere totaldødelighet i Norge i 2021, mens dødeligheten for luftveissykdommer som for eksempel influensa og lungebetennelse har vært på bunnivå i begge pandemiårene, sier overlege Guttorm Raknes.

Det var 843 dødsfall blant bosatte i Norge som hadde covid-19 som underliggende dødsårsak.

– De fleste som døde av korona i fjor hadde en eller flere kroniske sykdommer, som hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom, diabetes, demens og kreft, sier overlege Kari Anne Sveen.

Ondartede svulster

I fjor ble det registrert 10.953 dødsfall av kreft (ondartede svulster).

De fleste kreftdødsfall hos menn skyldes lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft. I fjor døde 1.156 menn av lungekreft, som også er den kreftformen som tok flest liv blant kvinner (1.046). Tykktarmskreft er den kreftformen som krever nest flest liv hos kvinner, mens antall dødsfall av brystkreft har vært fallende de siste ti årene.

I fjor ble det registrert 587 dødsfall av brystkreft hos kvinner, tilsvarende den laveste registrerte aldersstandardiserte dødelighetsraten noensinne. Vi må tilbake til midten av 1970-tallet for å finne et like lavt antall brystkreftdødsfall.

For mange av de store kreftformene er utviklingen gunstig. Bare for leverkreft ses en signifikant økning i dødelighet.

Færre overdosedødsfall

I fjor ble det registrert 241 narkotikautløste dødsfall, også kalt overdosedødsfall.

Ikke siden 2013 har så få dødd av overdoser i Norge, viser Dødsårsaksregisterets nye tall. Året før var tallet 331.

– Økningen i 2020 og nedgangen i 2021 kan ha sammenheng med at tiltakene for personer med rusmiddelavhengighet var åpnet igjen, etter at de hadde vært stengt i deler av det første pandemiåret. Det foregår også et planmessig arbeid med økende vekt på forebygging av og behandling for overdoser som kan ha påvirket tallene for 2021 i positiv retning, sier seniorforsker Ellen Amundsen i Folkehelseinstituttets avdeling for rusmidler og tobakk.

Reduksjon i forventet levealder for kvinner

Den økte dødeligheten har slått mest ut for kvinner. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at forventet levealder ved fødsel ble redusert med 0,2 år for kvinner, mens den økte med 0,1 år for menn fra 2020 til 2021.

* Kvinner: fra 84,9 år til 84,7 år

* Menn: fra 81,5 år 81,6 år

Den norske befolkningen øker stadig, blant annet som følge av økt levetid. Derfor beregner FHI antall dødsfall per 100.000 innbyggere og justerer alderssammensetningen. FHIs beregninger viser at fjorårets økning er den største prosentvise økningen siden 1999.