Ønsker flere pasienter til Impress-studien

Så langt har 359 pasienter vært inne til vurdering for å delta i Impress-studien, 19 av de har vært gynkreftpasienter.

– Det kunne godt ha vært flere med tanke på at nesten 1 800 damer får en eller annen form for gynekologisk kreft hvert år, sier professor og prosjektleder for Impress Norway, Åslaug Helland.

Bak studien som Helland leder, står en rekke norske sykehus, og legemiddelselskapene som deltar gir medisinene som brukes gratis. Studien har vakt oppsikt internasjonalt, og det norske

forskermiljøet kunne nylig få publisert en artikkel om prosjektet i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Medicine.

– Impress er den kliniske studien, og vi baserer eventuell behandling på analyse av kjennetegn ved kreftcellene. For å gjøre dette bruker vi InPreD, som er en offentlig utbygd infrastruktur for

presisjonsmedisin på kreftområdet. 530 gener sjekkes for mutasjoner og genforandringer. Myndighetene har bevilget mye midler til denne infrastrukturen, og flaskehalsen i dag er å få bygd ut nok laboratoriekapasiet og kompetanse på analyse i hele Norge, forteller Helland.

Utfordringen for å få flere med på studien, er med andre ord diagnostikken.

– Per i dag er det bare Oslo Universitetssykehus (OUS) og Ahus som er i gang med å gjøre disse analysene, men vi tror at Haukeland Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-

Norge, Stavanger Universitetssykehus og St.Olav skal komme etter i løpet av det

kommende året. Frem til nå tar OUS og Ahus imot prøver fra hele landet, men dette er tidkrevende analyser så kapasiteten er begrenset, sier hun.

Gir nye muligheter

– Før vi fikk analysene på plass, kunne vi ikke tilby denne type behandling i Norge. Da visste vi at det kom medisiner som vi ikke kunne bruke i Norge, om vi ikke sjekket for disse biomarkørene. Finner vi treff på en kreftmutasjon og en medisin som vi vet kan ha effekt mot denne mutasjonen, kan vi prøve behandlingen, så sant vi har tilgang på medisinen Av de pasientene som har startet behandling til nå, ser vi at 43 prosent har nytte av behandlingen etter 16 ukers behandling. Det er vi veldig fornøyd med. Dette er jo pasienter som har prøvd det meste, og hvor det egentlig ikke var så mye annet å tilby, sier Åslaug Helland.

Får flere og flere legemidler

Da de startet studien i 2021 hadde de åtte legemidler de kunne velge blant i studien. Etter hvert har det kommet flere til. Nå har de 17, og Helland regner med at de vil komme opp i 22 ulike medisiner i løpet av neste halvår.

– Vi jobber for å få med flere legemiddelselskaper. Selskapene gir medisinene som brukes i studien gratis samtidig som de gir 50 000 kroner i støtte til sykehuset hvor behandlingen foregår. Det er klart at desto flere medisiner vi har å velge blant, desto flere muligheter har vi til

å gi flere et tilbud om deltakelse. I dag har vi medisiner som spenner fra det som kalles parphemmere til målrettet behandling og immunterapi. Vi dekker mange ulike varianter, og det er det som gjør denne studien så spennende. Nå kan vi altså gi pasienter som har vært gjennom standard behandling og som ikke lenger har nytte av denne, et nytt tilbud, sier Åslaug Helland.

Gir en ny mulighet

Så langt har som nevnt 359 pasienter signert samtykke på at de vil være med i studien. 300 av disse er ferdig med diagnostikken, og av disse har 68 fått tilbud om behandling.

– Det betyr at 23 prosent av de som har blitt med har hatt en mutasjon som vi har et legemiddel vi kan bruke mot. Samtidig har 10–15 pasienter fått tilbud om å delta i andre studier eller behandlingsprogram med nye legemidler. Litt over halvparten av deltakerne går tilbake til standard behandling. Mange av pasientene som ikke får tilbud om behandling via Impress Norway, er fornøyd fordi de i alle fall har utforsket alle muligheter. Så får vi håpe at det kommer flere medisiner til etter hvert slik at enda flere får mulighet til ny og mulig effektiv behandling. Håpet er jo også at vi med studien kommer frem til resultater som gjør at enda flere kan få målrettet behandling som standard behandling, sier Åslaug Helland.

Denne artikkelen stod første gang på trykk i Afrodite, som er medlemsbladet til Gynkreftforeningen. Du kan lese flere historier her.