Høy utskiftning av ansatte i Legemiddelverket bekymrer ledelsen - køen av legemidler som skal metodervurderes vokser

Flaskehals

HealthTalk har tidligere dokumentert at Legemiddelverket ofte venter flere måneder før de i det hele tatt starter metodevurderingen. Legemiddelverkets oversikt for juni viser at om lag 40 legemidler står i kø for å bli metodevurdert - 14 av disse har ventet lengre enn 180 dager.

I køen står legemidler til for eksempel behandling av brystkreft, blodsykdommer, og migrene. Og listen blir stadig lengre. I mai var det 8 legemidler som hadde ventet mer en et halvt år på å få bli metodevurdert.

Lokkes av millionlønner

Til VG opplyser Gudrun Boge, hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Legemiddelverket, at en metodevurderer kan tjene opptil det dobbelte i privat sektor – sammenlignet med en årslønn på 600.000 kroner i Legemiddelverket.

Ifølge Legemiddelverkets direktør Audun Hågå er lønn og høy arbeidsbelastning forklaringer på hvorfor utskiftningen er høy, og han mener at det er uheldig.

– Jeg erkjenner at vi ligger lavere enn industrien, og også lavere enn en del andre offentlige aktører, sier Hågå til VG.

Siden 2018 har Avdeling for metodevurdering ansatt 41 nye saksbehandlere, mens 29 har sluttet i avdelingen. I 2022 alene har åtte ansatte ved avdelingen sluttet, og flere slutter over sommeren, opplyser Legemiddelverket. Resultatet er nok hoder, men stadig færre med erfaring til å gjøre den krevende metodevurderingen.

Legemiddelverkets rolle i Nye metoder er å gjøre hurtige metodevurderinger av legemidler. Her vurderer etaten om kostnadene av et legemiddel står i rimelig forhold til nytten og sykdommens alvorlighet. Dette - ofte omfangsrike dokumentet - er det mest sentrale grunnlaget til Beslutningsforum, som til syvende og sist avgjør om legemidlet skal tas i bruk i spesialisthelsetjenesten. Dersom det ikke foreligger en metodevurdering, kan ikke Beslutningsforum fatte sin beslutning.

Innført køprinsipp

Legemiddelverket har innført et køprinsipp som avgjør hvilke legemidler de velger å prioritere. Etaten tar i bruk de etablerte prioriteringskriteriene sykdommens alvorlighet og pasientenes antatte nytte av behandlingen. Dersom det finnes andre effektive behandlinger tilgjengelig vil det også kunne påvirke hvor lang tid det tar før metodevurderingen av et legemiddel starter.

Til VG sier Audun Hågå at Legemiddelverket snur på alle fliser for å finne løsninger innenfor de rammene de har.

Køene må de få ned ved å jobbe smartere og ikke behandle alle oppgaver likt, mener han.

– Vi samarbeider med de andre aktørene i systemet og prioriterer også innad i køen. Vi tar det viktigste først, som legemidler til veldig alvorlige sykdommer og der det ikke finnes tilsvarende på markedet fra før.

Han håper de kan stoppe ansattflukten ved å senke køene – og dermed gjenoppbygge fagmiljøet som gjør dem til en attraktiv arbeidsplass.

– Da får vi en akseptabel arbeidsbelastning. Vi må ha arbeidsoppgaver som er morsomme, og som ikke bare dreier seg om opplæring, sier han til VG.

Det er produsenten som sender inn sentrale deler av dokumentasjonen og utarbeider nødvendige analyser, mens Legemiddelverket gjennomfører selve metodevurderingen innenfor en selvpålagt frist på 180 dager. Men heller ikke her klarer Legemiddelverket å holde tritt. I følge Legemiddelverkets årsrapport bruker etaten i gjennomsnitt 214 dager på å utarbeide en slik metodevurdering etter at dokumentasjonpakken fra industrien er mottatt. Dette inkluderer også den tiden firmaene eventuelt bruker på å sende inn supplerende dokumentasjon.