Neandertalere var en egen menneskeart som befolket Europa i hundretusenvis av år til de døde ut for 40 000 år siden. En periode levde de side om side med vår egen art - homo sapiens.
Neandertalere var en egen menneskeart som befolket Europa i hundretusenvis av år til de døde ut for 40 000 år siden. En periode levde de side om side med vår egen art - homo sapiens.

Svenske Svante Pääbo får nobelprisen i medisin for sitt arbeide om neandertalerne

Nobelprisen i medisin tildeles svensken Svante Pääbo for hans arbeide om menneskets evolusjon.

Publisert Sist oppdatert

– Gjennom banebrytende forskning oppnådde Svante Pääbo det ingen trodde var mulig: Kartlegging av genomet til en av våre utdødde slektninger - neandertalere - skriver Nobelförsamlingen ved Karolinska Institutet i en pressemelding.

Hans arbeid har fokusert på hominider - gruppen av moderne mennesker som inkluderer oss, Homo sapiens, men også våre utdødde slektninger.

Han utførte også den "sensasjonelle" bragden å oppdage den tidligere ukjente slektningen - Denisovanere (Homo denisova).

Pääbo gjorde også den viktige oppdagelsen at forplantning mellom Homo sapiens og våre utdødde slektninger fant sted etter migrasjonen ut av Afrika for rundt 70 000 år siden. Genstrømmen fra utdødde menneskeformer som satte spor hos nålevende mennesker utenfor Afrika har vist seg å ha fysiologisk betydning, blant annet for menneskers forsvar mot infeksjoner.

Svante Pääbo, direktør ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Tyskland.
Svante Pääbo, direktør ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Tyskland.

Pääbos banebrytende oppdagelser har skapt et helt nytt forskningsfelt, paleogenomics. Hans kartlegging av genomet til utdødde neandertalere og denisovanere har gitt oss helt nye muligheter til å forstå det genetiske grunnlaget for det som gjør oss alle til unike mennesker.

Hans arbeid har bidratt til å utforske vår egen evolusjonshistorie og hvordan mennesker spredte seg rundt om på planeten.

Den svenske genetikerens arbeid kommer til kjernen av noen av de mest grunnleggende spørsmålene - hvor kommer vi fra og hva som gjorde at vi, Homo sapiens, kunne lykkes mens våre slektninger døde ut.

Nobelförsamlingen fremhever at Pääbos funn har gitt forskere nye forutsetninger for å forstå menneskets genmateriale. Blant annet har det bidratt med viktig kunnskap om menneskers forsvar mot infeksjoner.

Trodde ikke sine egne ører

Selv trodde Pääbo det var en spøk da han ble oppringt av Nobelkomiteen mandag.

– Jeg fikk en telefon i morges. Fra Thomas Perlmann i Nobelkomiteen. Jeg trodde nesten det var en spøk først. Men han hørtes veldig overbevisende ut, sier Pääbo Dagens Nyheter.

Pääbos betraktes som grunnleggeren av forskningsfeltet paleogenetikk, som handler om analyse av genetiske prøver av fossiler.

67 år gamle Pääbo får 10 millioner svenske kroner og vil motta prisen fra kong Carl Gustaf i Stockholm i en formell seremoni 10. desember.

– Oppmuntrende

Pääbo sier til Dagens Nyheter at han håper han får arbeidsro i tiden fremover, men legger ikke skjul på at prisen har mye å si for forskningsfeltet hans.

– For feltet er det veldig oppmuntrende. Det har vært stimulerende å se hvordan dette feltet har vokst og hvordan så mange grupper rundt om i verden nå jobber med DNA – ikke bare fra neandertalere og denisovanere, men fra mange utdødde dyr, fra patogener og fra planter og hvordan de har vært i stand til å følge den genetiske utviklingen over tid, sier han.

Pääbo er sønn av forskeren Sune Bergström som fikk samme nobelpris i 1982.

Over 800 ble nominert til prisen, og i fjor gikk den til forskerne David Julius og Ardem Patapoutian for oppdagelsen av nervesensorer for temperatur og berøring.

Svante Pääbo

Svante Pääbo ble født i 1955 i Stockholm. Han tok doktorgraden i 1986 ved Uppsala universitet og fullførte deretter postdoktorutdanning ved University of Zurich og senere ved University of California, Berkeley. Han ble utnevnt til professor ved Universitetet i München i 1990. I 1999 grunnla Pääbo Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology, Leipzig, hvor han fortsatt er aktiv. Siden 2020 har han også jobbet som adjunkt ved Okinawa Institute of Science and Technology, Japan.

Powered by Labrador CMS