Andelen som får et svakt smertestillende legemiddel på resept øker – i hovedsak paracetamol – mens de som har fått utlevert NSAIDs går noe ned. Dette er en gruppe legemidler med betennelsesdempende virkning, men som kan gi til dels alvorlige bivirkninger.

Én av fire får smertestillende på resept

Hver fjerde person som bor i Norge fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2019, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Det er først og fremst bruken av paracetamol som øker. Bruken av morfinbaserte smertestillende er stabilt.

Publisert

Andelen som får svake smertestillende legemidler, som paracetamol, øker, mens andelen som får såkalte NSAID-legemidler, går noe ned, skriver FHI.

Legemidler i sistnevnte kategori gjelder blant annet Ibux og Ibuprofen. Totalt har 15 prosent fått utlevert NSAID-legemidler, mens 11 prosent har fått svake smertestillende som paracetamol. 10 prosent har fått utlevert et opioid. Andelen opioidbrukere er stabil. Noen har fått legemidler fra flere av disse gruppene, så samlet sett fikk 24 prosent av befolkningen minst et smertestillende legemiddel på resept. Det gjelder 28 prosent av kvinner og 20 prosent av menn.

– Denne utviklingen er i tråd med anbefalingen om forsiktig bruk av NSAIDS på grunn av økt blødningsrisiko og andre bivirkninger fra mage og tarm, sier seniorrådgiver Hilchen Thode Sommerschild i Folkehelseinstituttet.

Her er fordelingen av smertestillende legemidler på resept i 2019

  • 15 prosent har fått utlevert et NSAID.
  • 10 prosent har fått utlevert et opioid (morfinlignende)
  • 11 prosent har fått utlevert et svakt smertestillende

Noen har fått legemidler fra flere av disse gruppene, så samlet sett fikk 24 prosent minst et smertestillende legemiddel på resept, 28 prosent av kvinner og 20 prosent av menn, viser tall fra Reseptregisteret.

– Det er den økte bruken av paracetamol forskrevet på resept som øker totalsalget. Paracetamol er et førstehåndsmiddel til behandling ved langvarig behandling av kroniske smerter, og kan da skrives ut på blå resept, sier Sommerschild.

Rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2015–2019» inneholder for første gang data fra to datakilder: Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret. Tall fra de to ulike datakildene for legemiddelstatistikk er sammenstilt, fordi de gir et mer utfyllende bilde av det norske legemiddelforbruket.

Powered by Labrador CMS