Livskvalitet etter bekkeneksentrasjon
Ved å få mer kunnskap om hvilke områder som er særlig krevende for pasientgruppen som gjennomgår det radikale inngrepet bekkeneksentrasjon, håper Hanna Valstad, lege og doktorgradsstipendiat ved Radiumhospitalet, blant annet å finne frem til tiltak som kan bedre livskvaliteten for denne pasientgruppen.
Valstad studerer livskvaliteten hos pasienter som har gjennomgått bekkeneksentrasjon i sitt doktorgradsarbeid. Gjennom prosjektet er målet også å bedre behandlingen på sikt, samt å forberede og informere fremtidige pasienter på en bedre måte.
Imponert over pasientene
Valstad forteller at hun fattet interesse for gynekologisk kreft og da særlig denne pasientgruppen mens hun var pleieassistent på avdeling for gynekologisk kreft da hun studerte medisin.
– Jeg ble så imponert over disse pasientene, de som gikk gjennom den største kirurgiske behandlingen og se at de kom seg i etterkant på tross av komplikasjoner. Jeg lurte ofte på hvordan det egentlig gikk med dem i etterkant. En ting er at vi kan fjerne kreftsykdommen, men vi vet ikke nok om hvordan behandlingen påvirker pasientene i dagliglivet etterpå, eller hvordan det er å leve med endringene som er gjort i kroppen på lang sikt.
Valstad og de andre i forskningsgruppen startet prosessen med å søke midler for å gjennomføre et forskningsprosjekt i 2017, til slutt kom midlene gjennom DAM Stiftelsen og en søknad gjennom Gynkreftforeningen. Prosjektet ble startet opp for fullt vinteren 2020 og løper ut 2023.
Ser på komplikasjoner
I prosjektet ser Valstad på alle pasienter som har gjennomgått inngrepet mellom 1995 og 2019. Totalt dreier det seg om cirka 100 pasienter.
– Vi ser blant annet på alle komplikasjoner som har oppstått. For denne gruppen er det ofte alvorlige komplikasjoner, ofte kommer dette av at de er strålebehandlet i forkant og dermed har vev som gror dårligere. Eksempelvis rammes de ofte av forskjellige infeksjoner, dannelse av pusslommer, fistler mellom organer eller i vevet, og blødninger.
Det har ikke vært gjort en så systematisk gjennomgang av komplikasjoner tidligere. Vi ser også på overlevelse og tilbakefall. Hvor lang tid det går uten nytt tilbakefall og hvor eventuelle tilbakefall kommer.
I tillegg til å se på tall gjennomfører Valstad også intervjuer med pasienter. I analyser av intervjuene ser forskerne blant annet etter konkrete problemer som går igjen og som stikker seg ut – som for eksempel problemer med stomi eller eksistensielle tanker.
Jeg ble så imponert over disse pasientene, de som gikk gjennom den største kirurgiske behandlingen og se at de kom seg i etterkant på tross av komplikasjoner
Overlevelse
Foreløpige resultater viser at overlevelsestallene er nokså like for vulvakreft og livmorhalskreft. Omtrent 60 prosent lever etter tre år, og overlevelsen etter tre år uten tilbakefall er cirka 50 prosent. Omtrent halvparten av de som opereres blir kreftfrie på lang sikt.
– I forbindelse med tall på overlevelse er det viktig å tenke på at dette er en pasientgruppe som ikke har andre alternativer, dette er pasienter som ikke ville hatt mulighet for å overleve uten denne operasjonen.
Veien videre
Valstad og forskningsgruppen jobber for tiden med to artikler med foreløpige resultater som vil bli publisert og presentert internasjonalt. De jobber også med genanalyser, hvor de samarbeider med flere andre forskningsgrupper, blant annet en gruppe som jobber med strålebiologi og kreft.
– Planen videre er å se på både vevsprøver og bilder fra livmorhalskreftpasienter som er behandlet med bekkeneksentrasjon for å se om det er noen genuttrykk som kan hjelpe oss å se finne ut hvilke pasienter som kan få tilbakefall etter behandlingen. Hvis vi bedre kan forutsi hvem som havner i denne gruppen vil vi kunne spare de pasientene som det gjelder for denne type behandling i fremtiden.
Denne artikkelen stod første gang på trykk i Afrodite, som er medlemsbladet til Gynkreftforeningen. Du kan lese flere historier her.