Nettapoteket Farmasiet dobler både omsetning og underskudd

Farmasiet har vokst kraftig under koronapandemien. Selskapet omsatte for 327 millioner kroner i 2020, mot 163 millioner kroner i 2019. Det koster imidlertid å bygge en helt ny salgskanal. I 2019 tapte selskapet 55 millioner, mens det i 2020 går med ikke mindre enn 106 millioner kroner i minus.

- Det lever vi godt med, bedyrer administrerende direktør Elisabeth Haug. Hun vil fortsette å investere i vekst, og forventer lønnsomhet innen få år.

- Å være utfordrer koster, så vi vil tidligst bli lønnsomme i 2025. Det viktigste for oss nå er at flere og flere nordmenn får øynene opp for hvor trygt, raskt og enkelt det er å handle hos oss, sier Haug.

Langt frem til Sverige

Men for at tallene skal gå fra røde til svarte må mange biter i puslespillet falle på plass.

- Den norske netthandelen med legemidler og apotekvarer har økt de siste årene, og vi forventer videre økning. Men netthandelen er fremdeles liten i forhold til det vi ser i Sverige, forteller Farmastatsjefen Christian Gilhuus-Moe. Farmastat innhenter og analyserer statistikk og markedsinformasjon om legemidler og handelsvarer.

- I Norge står nettapotekene for bare 1,1 prosent av apotekenes totalomsetning. I Sverige er bildet et helt annet. Her utgjør netthandelen om lag 20 prosent av den samlede apotekomsetningen, sier Gilhuus-Moe.

- Apotek er en bransje hvor tillit er en avgjørende faktor

Det største svenske nettapoteket - Apotea - hadde i likhet med Farmasiet et rekordår i 2020. Apotea økte salget med nesten 50 prosent til drøyt 4 milliarder svenske kroner og nettselskapet kunne notere et overskudd før skatt (EBIT) på 216 millioner kroner.

Gilhuus-Moe forteller at årsaken til de akselererende røde tallene til Farmasiet er ventet. - Apotek er en bransje hvor tillit er en avgjørende faktor. Farmasiet må derfor gjøre store investeringer i branding, markedsføring og logistikk, sier han.

Må etablere seg som grossist

Det er også krevende å sende legemidler i det grisgrendte Norge, og det er ikke så lett å gjøre noe med. Men der den kanskje største utfordringen til Farmasiet ligger, er at Farmasiet i motsetning til de tre apotekkjedene ikke eier sin egen legemiddelgrossist. - Det er stor forskjell å hente ut fortjeneste begge ledd, sier Gilhuus-Moe.

I likhet med dagligvarebransjen domineres apotekbransjen av tre store aktører. Det er Apotek1, Vitusapotek og Boots apotek. Disse apotekene er vertikalintegrerte kjeder med sin egen grossist - henholdsvis Apokjeden Distribusjon, NMD Grossisthandel og Alliance Healthcare - som kjøper inn legemidler og handelsvarer direkte fra produsentene. Grossistene leverer i all hovedsak til apotekene i den vertikalt integrerte kjeden. NMD leverer i tillegg til Ditt apotek. Alliance leverer til de frittstående apotekene som er tilknyttet Apotekergruppen og til Farmasiet.

- En nøkkel for å få lønnsomhet er at Farmasiet må se på muligheten til etablere sin egen grossist. Det har Svenske Apotea gjort for lengst, sier Farmastatsjefen. Apoteas logistikksenter er på 38 000 kvadratmeter og ligger seks mil fra Uppsala. Selskapets tidligere lager var på 5000 kvadratmeter og det stod klart i 2012, men allerede etter et par år var det for lite.

Krevende og kostbart

Men i Norge er det å etablere en legemiddelgrossist svært krevende og kostbart. En legemiddelgrossist trenger - i likhet med for eksempel en dagligvaregrossist - for det første kunder i form av detaljister. Og det har de tre apotekgrossistene gjennom sine heleide apotek. Den største apotekkjeden - Apotek 1 - har over 400 apotek som blir forsynt av egen grossist. Apotek 1 er den største og klart mest lønnsomme apotekkjeden med en formidabel forhandlingsmakt og en like imponerende effektiv grossistoperasjon, og hadde i fjor en omsetning på 12 milliarder i fjor og et driftsresultat på 522 millioner kroner (4,3 prosent).

I tillegg må en legemiddelgrossist oppfylle krevende krav fra myndighetene. Kravet om fullsortiment er opphevet - som innebar at en grossist måtte tilveiebringe alle legemidler i alle pakningsstørrelser på markedet - men grossister som selger til apotek har fremdeles krav omleveringsplikt og krav til leveringstid for de legemidlene grossisten leverer til apotek. Grossister som leverer til apotek, må som hovedregel innen 24 timer kunne levere hvor som helst i landet. Leveringsplikten omfatter alle legemidler som grossisten leverer til apotek.

Dagens regelverk for apotekdrift innebærer også at Farmasiet måtte bygge et et fysisk apotek da de etablerte av nytt lager på Vestby.

Kan komme endringer

Men her kan det bli endringer. Regjeringen har nylig satt ned et Apotekutvalg som spesielt skal vurdere behovet for reguleringer som legger til rette for økt konkurranse og nye apotekløsninger. Utvalget skal foreta en samlet gjennomgang av erfaringer med gjeldende apotek og grossistregelverk som grunnlag for utvalgets vurdering av og forslag til endringer i lovgivningen. Det skal levere sin utredning innen 1. januar 2023.

I mellomtiden slår Farmasiet-sjefen fast at de tre kjedeapotekene kan vise til minimal omsetning på nett mens Farmasiet befester og forsterker posisjonen sin som Norges største nettapotek. Reisen har så vidt begynt, skal vi tro, Haug.

Foreløpig har nettapotekene en svak markedsposisjon innen salg av reseptbelagte legemidler. En betydelig del av omsetningen til de norske nettapotekene er reseptfrie legemidler (OTC). Tall fra Farmastat viser at 34-35% av salg i nettapotek er OTC-varer, mot 4,4% i bransjen totalt. Reglene for netthandel av reseptbelagte legemidler er at man må legitimere seg. Varme og kulde kan også påvirke kvaliteten på legemiddelet. Det er derfor ikke tillat å sende slike legemidler til postkassen. I stedet må det leveres med bud eller til et hentested.

– De fleste nordmenn i dag handler fortsatt reseptvarer i fysisk apotek, og vet ikke nødvendigvis at alle resepter allerede ligger tilgjengelig digitalt hos Farmasiet. Har man først prøvd denne tjenesten hos oss, ser vi at de kommer tilbake, poengterer hun.

Forbrukervanene endres

Hun har en stor tro på økt digitalisering av apotekbransjen i årene som kommer, drevet av økt etterspørsel fra kundene.

– Vi har allerede merket hvordan nordmenns handlevaner har endret seg gjennom pandemien, og mange har nok innsett at man sjelden trenger å ta og føle på varene før man kjøper dem – aller minst apotekprodukter, sier hun og legger til.

-Gjennom målrettet markedsføring jobbes det kontinuerlig med å øke nordmenns kjennskap til nettapotek generelt, og til Farmasiet.no spesielt. Det investeres også tungt i utvikling av teknologi for å gjøre kundereisen enda bedre for de hundretusenvis av kundene som gjennom året lander hos Farmasiet.

Haug, som har vært nestsjef i Vipps i mange år, er opptatt av at kundene skal føle seg trygge, men samtidig oppleve handelen så friksjonsfri som mulig.

– Det er ikke så mange år siden folk stusset over ideen om å bruke mobilen til å betale, nå er det en helt naturlig vane for alle aldersgrupper. Men det blir uunngåelig et paradigmeskifte også i denne bransjen, mener Haug.