Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft er i rute - starter i år

Etter planen skal de første 55-åringene inviteres til iFOBT-screening - som er en test for synlig blod i avføringen - høsten 2021. Deltagerne får tilsendt invitasjon og utstyr til å ta avføringsprøven hjemme. Testen skal så gjentas hvert annet år i ti år.

Helsedirektoratet har anbefalt at man senere gradvis går over til kikkertundersøkelse av hele tykktarmen, koloskopi, som metode i programmet.

- Det jobbes nå intenst over hele landet for å nå målet om å sende ut de første invitasjonene til høsten, forteller Øyvind Holme, nasjonal koordinator for Tarmscreeningprogrammet til HealthTalk.

- Særlig er det utfordrende å få på plass alle IT-løsninger, men foreløpig er vi i rute, sier han.

Kolorektalkreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge. Årlig får om lag 4400 nordmenn diagnosen, og rundt 1600 dør årlig av tarmkreft.

I løpet av de siste 70 årene har tarmkreftforekomsten nesten tredoblet seg i Norge, en negativ utvikling som er helt annerledes enn i de andre skandinaviske landene, uten at man kjenner årsaken til dette.

Tarmkreft oppstår fra adenomer og sagtakkete polypper i tarmslimhinnen. Det kan gå mange år fra utvikling av polypp til invasiv kreft, og blant annet derfor er sykdommen egnet for screening.

Screening for tarmkreft kan redusere sykdomsspesifikk død, og noen screeningmetoder kan også redusere forekomst ved at de benigne polyppene oppdages og fjernes.

Fordi det ikke finnes prospektive studier på verken iFOBT eller koloskopi som screeningmetoder, er det vanskelig å fastslå effekten av screeningprogrammet.

For en gjennomsnittlig 55-åring, er 10-års risikoen for å dø av tarmkreft 0,3 prosent.

Hvis man antar at screening med iFOBT reduserer sykdomsspesifikk død med 25 prosent, kan 10-års risikoen reduseres til 0,23 prosent.

Man må med andre ord screene omtrent 1000 personer i 10 år for å redde en person fra å dø av tarmkreft.