Legemidler og biotek
Generikaselskapet Sandoz har på kort tid blitt norges tredje største legemiddelfirma med norges tredje største legemiddel
- Generikaselskapet Sandoz har etablert seg på en tredjeplass på Først og Størst - Farmastats oversikt over norges største legemiddelselskaper og legemidler. Deres biotilsvarende legemiddel Hyrimoz har samtidig kapret tredjeplassen på listen over norges største legemidler. Sandoz er et datterselskap av Novartis og spesialiserer seg på generiske legemidler
Slik oppsummerer Farmastats administrerende direktør Christian Gilhuus-Moe de viktigste endringene i legemiddelbransjen basert på september-tallene fra Først og Størst.
Attraktivt marked
- Generikamarkedet er et stort og attraktivt marked - også for forskningsbaserte Novartis - som er norges største legemiddelfirma. Novartis er et selskap med dyktig medarbeidere og nå lykkes de også innenfor generikaområdet, sier Gilhus-Moe. I 2019 omsatte Sandoz på verdensbasis for 1,1 milliarder dollar. Til sammenligning omsatte Novartis for om lag 50 milliarder dollar.
Biotilsvarende legemidler
På Farmastats liste over norges 10 største legemidler i september er to biotilsvarende og to biologiske legemidler: I tillegg til det biotilsvarende Hyrimoz finner vi Zessly- også det fra Sandoz - samt de to biologiske legemidlene Humira og Enbrel.
Omtrent 40 000 pasienter med betennelsessykdommer innen hud, ledd og tarm behandles med legemidlene som inngår i anbudet. Av disse er det 32 000 pasienter som behandles med biotilsvarende legemidler.
Immunterapi størst
I september som i august er det MSDs immunterapi Keytruda (pembrolizumab) som er norges største legemiddel målt i omsetning, tett etterfulgt av det blodfortynnende NOAK-legemidlet Eliquis fra Pfizer og Bristol Myers Squibb. Epclusa som brukes mot Hepatitt C er Norges fjerde største legemiddel.
Nobelprislegemiddel
Tidligere i denne måneden ble det klart at årets nobelpris i medisin gikk til tre forskere som oppdaget hepatitt C-viruset - Harvey J. Alter, Michael Houghton og Charles M. Rice. Alle tre har i ulike faser på en avgjørende måte bidratt til oppdagelsen av hepatitt C-viruset.
Oppdagelsen er en forutsetning for utviklingen av dagens effektive legemidler mot hepatitt C - som Epclusa er et eksempel på - og for muligheten til å screene blod fra blodgivere for å hindre smitteoverføring. Fra 1. februar 2018 ble det i Norge åpnet for at alle med hepatitt C kan tilbys behandling med de nye hepatitt C-tablettene, uavhengig av genotype. De nye medisinene som nå er tilgjengelig - såkalt direktevirkende antivirale legemidler - fjerner viruset fra kroppen hos de aller fleste og stopper utvikling av komplikasjoner. Etter en vellykket behandling vil man heller ikke kunne smitte andre med hepatitt C. I dag består hepatitt C-behandling oftest av tablett(er) en gang daglig i 3 måneder og har få bivirkninger.
Takket være moderne legemidler kan i dag 95 prosent av alle som behandles med legemiddel mot hepatitt C kureres, og i fremtiden vil vi trolig bli i stand til å utrydde hepatitt C.
Rundt 10.000 personer i Norge har kronisk hepatitt C, og mellom 300 og 400 personer smittes årlig.
