For første gang er immunterapi godkjent for å behandle kvinner med nyoppdaget livmorhalskreft

Legemidlet kan nå tas i bruk som førstelinjebehandling i kombinasjon med cellegift med eller uten Avastin for å behandle pasienter med tilbakevendende, vedvarende eller metastatisk livmorhalskreft som uttrykker et protein som heter PD-L1.

Uttrykk av PD-L1 er assosiert med forbedret respons på immunskjekkpunkthemmere som Keytruda (pembrolizumab).

Denne indikasjonen er foreløpig ikke godkjent i Europa. Men EU-kommisjonen gir normalt markedsføringstillatelse til de legemidlene som FDA godkjenner noen måneder senere.

Praksisendrende studie

Grunnlaget for FDA-godkjenningen er basert på fase 3-studien Keynote-826, som dokumenterer at det å legge Keytruda til kjemoterapi, og eventuelt Avastin, forlenget overlevelse sammenlignet med de to andre legemidlene alene.

Data fra KEYNOTE-826 ble presentert på ESMO 2021 for bare noen uker siden.

- Dette er en praksisendrende studie. Å legge til pembrolizumab til standard førstelinjebehandling med kjemoterapi med eller uten Avastin bør betraktes som den nye behandlingsstandarden, sa overlege og førsteamanuensis Kristina Lindemann til HealthTalk da hun kommenterer resultatene fra studien.

Stort behov for nye behandlingsalternativer

Livmorhalskreft rammer omtrent 300 kvinner hvert år - yngre og middelaldrende kvinner. De fleste tilfellene oppdages i tidlig fase ved screeningprogrammet, og 5-års overlevelse er 78 %. Ved avansert sykdom har de dessverre en veldig dårlig prognose og det er et stort behov for nye behandlingsalternativer, forteller Lindemann.

Betydelig fordel

Til tross for fremskritt med forebygging og screening, er livmorhalskreft fortsatt et stort helseproblem, som ofte rammer yngre og middelaldrende kvinner. Kvinner som diagnostiseres med metastatisk livmorhalskreft har en spesielt dårlig prognose.

- Vi er vant til å se studier som øker tiden til kreften kommer tilbake, men som ikke alltid gjør at pasientene lever lenger. Men med KEYNOTE-826 får pasientene en betydelig fordel både når det gjelder progresjonsfri overlevelse og ikke minst på totaloverlevelse, sier Kristina Lindemann som også leder den Nasjonale Kompetansetjenesten for gynekologisk kreft på Oslo universitetssykehus.

Den mestselgende immunterapien

Keytruda er både i Norge og på verdensbasis den mestselgende immunterapien og den er nå den eneste som er godkjent for behandling av livmorhalskreft.

Keynote-826 viser at å legge til pembrolizumab til standard kjemoterapi (og bevacizumab) reduserte risikoen for død (OS) med 33% og sannsynligheten for sykdomsprogresjon eller død (PFS) med 35%.

Selv om Keynote-826 innrullerte pasienter uavhengig av PD-L1-status, hadde nesten 90% av deltakerne svulster som uttrykte dette proteinet, og det bidro trolig til FDAs beslutning om å godkjenne Keytruda bare for behandling av livmorhalskreftkreft som er PD-L1-positiv.

En subgruppeanalyse av Keynote-826 viste nemlig at blant pasienter med svulster som uttrykker PD-L1 (CPS ≥1) reduserte behandling med Keytruda risikoen for død (OS) med 36% og risikoen for sykdomsprogresjon eller død (PSF) med 38%. For de som hadde en PD-L1 CPS under 1 bidro ikke Keytruda til økt overlevelse eller progresjonsfri overlevelse.

MSD sier i en kommentar at Keytruda det første nye legemidlet som er godkjent for bruk i førstelinje livmorhalskreft siden FDA godkjente Avastin i 2014. Avastin bevirker til at dannelse av nye blodkar i kreften avbrytes og dermed hemmes blodforsyningen og tilførsel av oksygen og næring til kreftcellene.

Andre er på vei

Også andre immunterapier kan bli godkjent om ikke lenge for å behandle livmorhalskreft. Regeneron og Sanofi venter en beslutnings fra FDA i januar 2022 for deres immunterapi Libtayo (cemiplimab) som andrelinjebehandling til kvinner med tilbakevendende livmorhalskreft.

- Immunterapi er ikke bare effektiv i førstelinjebehandling - som KEYNOTE-826 demonstrerer, men også i andrelinjebehandling. Empower Cervical 1 viser en overlevelsesgevinst med cemiplimab som monoterapi på nesten fire måneder for hele studiepopulasjonen i forhold til kjemoterapi. Selv om studien ikke hadde styrke nok til å vise en forskjell i forhold til undergrupper, så var effekten tilstede både for pasientene med adenokarsinom (kreft som utgår fra kjertelceller) og plateepitelkarsinom (svulst utviklet fra normale plateepitelceller i hud og slimhinner), sier Lindemann.

Roche holder dessuten på med studier der de tester ut deres nye immunterapi Tiragolumab sammen med den velkjente PD-L1 hemmeren Tecentriq.