Flere lungekreftpasienter får immunterapi

Det er blant de første funnene fra det store INSPIRE-prosjektet, som kartlegger medikamentell kreftbehandling i Norge. Men det er fortsatt for tidlig å trekke konklusjoner om effekten behandlingen har på pasientenes overlevelse.

– Av pasienter diagnostisert med lungekreft i 2019 fikk 22,4 prosent behandling som inkluderte immunterapi, forteller Lena Holmström i Kreftregisteret. Hun er også prosjektleder for INSPIRE-prosjektet.

INSPIRE er et stort og unikt samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører, der målet har vært å etablere et system for å få inn informasjon fra fagsystemene i sykehusene om bruk av kreftmedikamenter.

Nå viser den første rapporten fra prosjektet at flere lungekreftpasienter får immunterapi som behandling, enten alene eller i kombinasjon med annen behandling, som stråling eller cellegift.

Firedobling på fem år

Innhentingen av informasjon om medikamentell kreftbehandling er fortsatt i en tidlig fase, og så langt er det bare Helse Vest og Helse Midt-Norge som har hatt systemer der det er mulig å hente ut data langt bakover i tid. Dermed er det også bare mulig å se på trender over tid for disse regionene.

I Helse vest og i Helse Midt-Norge har bruken av immunterapi økt fra 6 prosent i 2015 til 25 prosent i 2019. Det tilsvarer enn en firedobling i andelen pasienter som har fått tilbud om immunterapi i løpet av fem år. - For den største undergruppen av lungekreft, nemlig ikke-småcellet lungekreft har det kommet store gjennombrudd på immunterapi-feltet. Her får nå så mange som 1 av 3 en form for ny og avansert medikamentell behandling.

Statistikken viser at det er immunterapien Keytruda (pembrolizumab) som brukes klart mest i behandlingen. I perioden fra 1. Januar til 31. august 2020 fikk 1877 pasienter med ikke-småcellet lungekreft medikamentell kreftbehandling. 34 prosent av disse ble behandlet med Keytruda.

For småcellet lungekreft er det fortsatt cellegift som dominerer den medikamentelle behandlingen, sier Holmström.

Kreftregisteret har også sett på andre trekk i utviklingen av medikamentell kreftbehandling i Helse Vest og i Helse Midt-Norge .

– Blant annet ser vi at andelen som får medikamentell kreftbehandling, er lik for kvinner og menn. Andelen som får den type behandling, er størst i aldersgruppen 50–69 år, noe lavere blant de i 70-årsalderen, og blant de over 80 år er medikamentell kreftbehandling mindre vanlig, sier Holmström.

Kreftregisteret mangler fortsatt data om lungekreftpasientene i Helse Nord, men siden de fleste lungekreftpasientene tilhører andre helseregioner ligger dekningsgraden likevel på 89 prosent.

Gir et mer komplett bilde

Med informasjon om medikamentell kreftbehandling kan Kreftregisteret nå vise et mer komplett bilde av hvilken behandling lungekreftpasienter får etter diagnosen.

– Til nå har vi hatt god oversikt over to av de tre viktige behandlingsformene ved kreft, nemlig kirurgi og stråling. Nå får vi endelig også etterlengtet og svært nyttig kunnskap om hvordan behandlingen med medikamenter fordeler seg, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

Den nye oversikten har for eksempel gjort det mulig for Kreftregisteret å utarbeide analyser som viser første behandling fordelt kreftsykdommens stadium. Dermed er det altså ikke bare informasjon om medikamentell kreftbehandling i seg selv Kreftregisteret nå har, men også et langt mer komplett bilde av hele pasientgruppens behandling. Dermed er det også mulig å se på hele behandlingsforløpet over tid.

Slik er for eksempel bildet av første behandling mot ikke-småcellet lungekreft, for pasienter diagnostisert i 2019.

Avanserte stadier

Det er i hovedsak for pasienter i avanserte stadier at den første behandlingen er preget av medikamenter, altså immunterapi eller kjemoterapi, ofte i kombinasjon med strålebehandling.

Mer enn 10 prosent av pasientene døde før de rakk å få behandling for sin kreftsykdom. De aller fleste av disse ble diagnostisert med kreft i avansert stadium.

Noe av funnene om behandling er kjent fra tidligere, som at kirurgi er mest relevant for de som får oppdaget kreften tidlig, mens annen informasjon er helt ny, som omfang og fordeling av medikamentell behandling.

Fortsatt for tidlig for konklusjoner om effekt

En viktig målsetting med oversikten over medikamentell kreftbehandling er ikke bare bruken i seg selv, men også effekten hos pasientene.

Her er det imidlertid fortsatt for tidlig å se på resultater, både fordi det er for kort oppfølgingstid i dataene som er samlet inn hittil, og fordi Kreftregisteret og forskere trenger mer tid for å utføre analysene som ligger til grunn for resultater om overlevelse og dødelighet.

– Dette blir viktige elementer i den kommende oppfølgingen, og framover er det naturlig at slike analyser inngår i årsrapportene fra Kvalitetsregistrene, sier Holmström.

Det som allerede er kjent, er at overlevelsen for pasienter med lungekreft er kraftig forbedret de siste årene – og fem års relativ overlevelse er nå tre ganger høyere enn ved inngangen til 1990-tallet.

Til og med for pasienter med fjernspredning har overlevelsen de siste årene gjort et lite hopp, selv om denne gruppen fortsatt er blant de kreftpasientene med aller dårligst prognose.

– Akkurat hvor mye av forbedringen som kommer som følge av medikamentell behandling, og hvor mye som handler om mer presis kirurgi og stråling er noe av det vi nå ser fram til å granske nærmere. Forhåpentlig kan statistikken også rettlede oss slik at enda flere pasienter med lungekreft framover kan leve enda lengre og bedre med sin sykdom, sier direktør Giske Ursin.