Få store forskjeller blant sykehusene i kreftbehandlingen - men det er ett viktig unntak

-Generelt viser Kreftregisterets tall at kreftbehandlingen blir stadig bedre i Norge. Det er svært få store forskjeller mellom helseforetakene i kreftbehandlingen. Men det finnes noen unntak. Innenfor kurativ behandling for lungekreft ser vi dessverre at det er en del forskjeller mellom helseforetakene - og spesielt er forskjellene store mellom sykehusene i Helse Sør-Øst. Sykehuset Telemark og Sykehuset Innlandet ligger på bunn, mens Oslo universitetssykehus har høyere andel pasienter som får kurativ behandling, forteller Liv Marit Dørum som er fagansvarlig for kvalitetsregistrene i Kreftregisteret.

Kurativ behandling har som mål å kurere pasienten, altså at pasienten skal bli kreftfri.

Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge og - i verden sett under ett. I Norge er knapt 28 prosent av pasientene i live fem år etter diagnosen, og årlig dør om lag 2500 personer med lungekreft her i landet. Kurativ behandling gis til pasienter med lungekreft i stadiene I–III.

35 prosent av pasientene med lungekreft bør få kurativ behandling

Andelen pasienter som mottar kurativ behandling er en viktig kvalitetsindikator for hvor god behandling pasientene får. Kurativ behandling skal tilbys pasienter med lungekreft i stadiene I–III, under forutsetning at de tåler behandlingen og selv ønsker den. De viktigste modalitetene for kurativ behandling er kirurgi, stereotaktisk strålebehandling og kurativ fraksjonert strålebehandling - ofte gitt sammen med kjemoterapi.

Fagrådet for Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft har satt som et realistisk mål at mer enn 35 prosent av pasientene med lungekreft bør få kurativ behandling. Fagrådet består av lungeleger, onkologer, kirurger og patologer fra hele landet. Lars Fjellbirkeland er lungelege ved Oslo Universitetssykehus og leder fagrådet.

På landsbasis var andelen lungekreftpasienter i 2020 som fikk behandling med kurativ intensjon 38 prosent, og andelen er ganske stabilt sammenlignet med foregående år. Men når Kreftregisteret bryter ned tallene på de enkelte helseforetakene ser vi relativt store variasjoner, sier Dørum.

Særlig innad i Helse Sør-Øst er det store forskjeller. Mens 49 prosent av lungekreftpasientene ved Oslo Universitetssykehus i 2020 ble behandlet med kurativ intensjon, var tallet på Sykehuset Innlandet 31 prosent og 33 prosent for Sykehuset Telemark.

Kan påvirke overlevelsen

Liv Marit Dørum forteller at forskjellene i behandlingen mellom sykehusene kan påvirke tallene for overlevelse.

Igjen er forskjellene særlig store mellom sykehusene i Norges største helseregion - Helse Sør-Øst. Sykehuset Telemark og Sykehuset Innlandet ligger lavest både i 1-års og i femårsoverlevelse. Den ettårige relative overlevelsen i alle norske sykehus var 56,5 prosent i 2020. Den 1 års relative overlevelsen var 59 prosent for pasienter bosatt i opptaksområdet til Oslo universitetssykehus, mens den var 49,5 prosent for Sykehuset Telemark og 50,6 prosent for Sykehuset Innlandet. Femårs relativ overlevelse for perioden 2016-2020 var 29,1 prosent på Oslo universitetssykehus, mens den var 23,2 prosent på Sykehuset Telemark og 23,1 prosent på Sykehuset Innlandet.

Lungekreftforeningen vil kontakte helseministeren

Cecilie Bråthen er styreleder i Lungekreftforeningen og er svært bekymret dersom lungekreftpasientene får et dårligere tilbud på noen sykehus. - Jeg mener dette er forferdelig. Det skjer mye positivt i kreftbehandlingen i Norge, men likevel ser vi disse forskjellene mellom sykehusene som dessverre får fatale følger for den enkelte pasient. Hun er glad for at helseforetakene nå setter dette på dagsorden. - Det er viktig at vi går inn og finner årsakene til forskjellene og så ønsker vi oss gode nasjonale behandlingsretningslinjer som jeg tror vil kunne være med på å bedre behandlingstilbudet på sykehusene, sier Bråthen som vil ta dette opp i et møte med helseminister Ingvild Kjerkol.

- Det er klart når behandlingstilbudet og overlevelsen samvarierer er det nødvendig å se nærmere på dette. Vi opplever at både Sykehuset Telemark og Sykehuset Innlandet er svært interessert i å gå inn i disse tallene og finne årsakene og sette inn tiltak, sier Liv Marit Dørum. Hun forteller at dette er tall som Kreftregisteret har observert gjennom flere år. Variasjoner i behandlingstilbud og overlevelse har vært en bekymring som har vært diskutert i Fagrådet og i fagmiljøet.

Har etablert et regionalt innsatsteam

- Hva kan årsakene være til disse forskjellene?

- Vi vet ikke årsakene enda. Det kan dels skyldes at pasienter i Telemark og Innlandet oppsøker lege senere enn pasienter i andre deler av landet, det kan også skyldes ulikheter i henvisningspraksis, eller at forklaringen ligger i det som skjer på universitetssykehuset etter at man har mottatt henvisningen, sier hun.

Sykehuset Innlandet og Sykehuset Telemark vil følge med på tallene i året som kommer. Dørum sier at målet er å tilby alle lungekreftpasienter riktig og optimal behandling, uavhengig hvor i landet de behandles.

De to helseforetakene vil i samarbeid med Oslo universitetssykehus og Kreftregisteret vil nå igangsette et prosjekt for å avdekke hva som er årsakene til forskjellene.

Ledelsen i Helse Sør-Øst er klar over situasjonen og jobber nå for å finne årsakene og sette i gang tiltak. Blant annet har helseregionen etablert et regionalt innsatsteam forteller viseadministrerende direktør Jan Frich til HealthTalk.

- Befolkningen skal ha likeverdige helsetjenester og Helse Sør-Øst RHF har stor oppmerksomhet på arbeidet med å redusere uønsket variasjon i tjenestetilbudet. Vi er kjent med tallene fra Kreftregisteret. Rapportene er delt i regionen og vi vet at foretakene er i gang med tiltak som skal gi forbedringer. Arbeidet innebærer blant annet å identifisere flaskehalser som kan forsinke utredning og behandling. Vi har etablert et regionalt innsatsteam som følger opp dette forbedringsarbeidet, sier han.

«Real-life»-data viktigere enn noen gang

Hovedformålet med de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra til bedre kvalitet for pasienten, og minske uønsket variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet. Å følge opp pasientgruppene gjennom et kvalitetsregister vil bidra til økt bevissthet om det nasjonale handlingsprogrammet for lungekreft blir etterfulgt, noe som igjen vil bidra til å utjevne forskjeller ved at pasientgruppen får et mer likt helsetilbud.

Dørum mener at økningen tilgjengelige behandlingsalternativer med blant annet immunterapi og målrettet behandling, gjør kvalitetsregisterets innsamling av «real-life»-data viktigere enn noen gang. Til neste år vil Lungekreftregisteret vise tall på om det er forskjeller mellom helseforetakene i bruken av immunterapi og målrettet behandling.

Mer persontilpasset behandling

Cecile Bråthen forteller at både diagnose og behandling av lungekreftpasienter er mer persontilpasset enn tidligere og at dette understreker behovet for å fokusere på behandlingstilbudet i sykehusene. Utredningen har blitt mer presis, eksempelvis er PET-CT nå en del av standard utredning for pasienter som potensielt kan bli friske. Molekylærpatologiske analyser blir også mer brukt som gjør at pasientene kan bli behandlet basert på genetiske uttrykk i svulsten. Immunterapi har dessuten kommet inn både som første behandlingsalternativ og i senere behandlingslinjer.

- Alt dette vil øke muligheten for langtidsoverlevelse og kurasjon ytterligere i årene som kommer, og det er viktig at alle sykehus som behandler kreftpasienter holder tritt med utviklingen, sier Bråthen.

Lungekreft - Ingen klar nedgang før etter 2040

Antallet lungekreftpasienter kommer til å øke markant fram til 2030 – og en tydelig nedgang kan vi ikke vente før etter 2040. Det viser framskrivinger fra Kreftregisteret.

De nye beregningene viser at antall nye tilfeller fortsette å stige fra dagens nivå, på rundt 3300 tilfeller per år, til mer enn 4000 tilfeller i 2030.

Antallet nye tilfeller per år er så ventet å ligge ganske stabilt gjennom 2030-årene.

En forsiktig nedgang er først ventet å starte i 2037, men noen reduksjon av betydning vil komme først etter 2040.

Dersom prognosene slår til, blir det årlig hele 550 flere tilfeller av lungekreft blant eldre kvinner om ti år. Veksten blant menn blir noe mer moderat, med rundt 400 nye tilfeller ekstra per år.

- Disse nye prognosene viser med all tydelighet hvor viktig det er at kapasiteten i helsetjenesten ikke bygges ned for tidlig, sier Steinar Solberg, forsker og thoraxkirurg ved Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus.

Kilde: Årsrapport 2020: Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft/Kreftregisteret