Beslutningsforum sier nei til å innføre presisjonsmedisinen Enhertu til pasienter med aggressiv brystkreft

Det sier Inger Cathrine Bryne som er leder i Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Vest til HealthTalk. - Saken er nå ferdig behandlet, men vi vil gjøre en ny vurdering når det foreligger nye data i form av en randomisert fase 3-studie og denne forventes våren 2022, forteller hun.

Dermed fatter Beslutningsforum det samme vedtaket som det danske Medicinrådet - som tilsvarer Beslutningsforum - gjorde for tre uker siden. Og begrunnelsen for avslaget er i hovedsak den samme:

• Enhertu har god effekt på metastatisk HER2-positiv brystkreft som er tidligere er behandlet med Kadcyla.
• Men datagrunnlaget er for spinkelt til å konkludere hvor mye mer effektiv Enhertu er i forhold til dagens behandlingstilbud i tredjelinje som er Herceptin pluss kjemoterapi.
• Behandlingen er dessuten mye dyrere enn behandlingen pasientene i dag får i tredjelinje.
• Kostnaden for legemidlet er for høy i forhold til den usikre merverdien for pasientene.

Vedtaket i Beslutningsforum og i Medicinrådet ble fattet på grunnlag av resultatene fra fase 2-studien DESTINY-Breast01. Studien er publisert i The New England Journal of Medicine. Studien inkluderte 184 pasienter. Progresjonsfri i overlevelse (PFS) og totaloverlevelse (OS) var sekundære endepunkter i studien og var henholdsvis 19,4 og 29,1 måneder ved nyeste datakutt (26. mars 2021). Primærendepunktet i studien er objektiv responsrate (ORR) og datakutt fra sommeren 2020 viser at Enhertu reduserte tumoren hos 61,4 prosent av pasientene.

-Vi har gjort en selvstendig vurdering av dokumentasjonen, men vi er selvsagt til enhver tid oppdatert på hva som er status i blant annet Danmark, Sverige, England og Skottland, sier Bryne.

Aggressiv brystkreft

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge, hvor den utgjør 20 % av tilfellene. Det ble diagnostisert 3726 nye tilfeller av brystkreft i Norge i 2019. Rundt 650 pasienter døde av brystkreft i Norge i 2019

Metastatisk sykdom med spredning til andre organer innebærer uhelbredelig sykdom med 5-årsoverlevelse på 34 prosent. Human vekstfaktorreseptor 2 (HER2) er en naturlig forekommende vekstfaktorreseptor som er oppregulert i noen brystkreftsvulster. I følge Legemiddelverket er 13 prosent av alle brystkrefttilfeller positive for HER2 i Norge. HER2-positivitet gir en mer aggressiv brystkreftsykdom og rammer forholdsvis flere yngre pasienter. Flere HER2-rettede behandlinger har bedret overlevelsen for pasienter med HER2-positiv brystkreft de siste årene, blant annet Herceptin (trastuzumab) og Kadcyla (trastuzumabemtansin).

Enhertu (Trastuzumab deruxtecan) - er et HER2-rettet antistoff-legemiddelkonjugat som leverer kjemoterapi til svulster som uttrykker HER2-proteinet. På hvert antistoff (trastuzumab) finnes det i gjennomsnitt 8 cellegiftmolekyler (deruxtecan).

Trastuzumab (Herceptin) er et monoklonalt antistoff som målrettet transporterer den effektive cellegiften - deruxtekan - direkte til kreftcellenes HER2-reseptor. Ved frigjøring trenger deruxtecan gjennom cellmembranen og forårsaker DNA-skade og apoptotisk celledød, såkalt programmert celledød. Å målrette behandlingen mot HER2 har blitt en sentral strategi i bekjempelsen av brystkreft siden Herceptin (trastuzumab) ble godkjent i 1998.

For dyr, og effekten er usikker

Legemiddelverket skriver i sin metodevurdering at “...DESTINY-Breast01 viser god effekt av [Enhertu] ved HER2+ metastatisk brystkreft. Studien er av god kvalitet og pasientpopulasjonen er i stor grad representativ for norske pasienter. Norske klinikere beskriver behandlingen som et viktig tilskudd til behandlingen av disse pasientene.”

Men Legemiddelverket har en viktig innvending: Studien var enarmet - det vil si at den ikke sammenlignet Enhertu med en annet legemiddel som er vanlig å gjøre i fase 2-studier: Legemiddelverket skriver at «Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til effektstørrelsen av [Enhertu] sammenlignet med dagens behandling av den aktuelle pasientpopulasjonen, da dokumentasjonsgrunnlaget er basert på data fra en åpen studie med relativt få pasienter som mangler kontrollgruppe.»

Legemiddelverket anslår basert på klinikerinnspill at 50-60 pasienter med HER2-positiv brystkreft er aktuelle for behandling med Enhertu i 3. behandlingslinje eller senere hvert år i Norge.

Legemiddelverket har ikke gjort analyser av kostnadseffektivitet og budsjettkonsekvenser av å innføre metoden. - Det skyldes at datagrunnlaget som vi har fått er for spinkelt til å konkludere på kostnads-nytteffekten av Enhertu, sier Bryne.

Oppsiktsvekkende resultater i en fase 3-studiue

Destiny-Breast03 viste oppsiktsvekkende resultater i en stor - fase 3-studie som sammenlignet Enhertu direkte mot Kadcyla for andrelinjebehandling. Pasienter som fikk Enhertu hadde 72 prosent mindre risiko for at kreften skulle utvikle seg enn de som fikk Kadcyla. Studien ble presentert på ESMO i høst, og dataene er så ferske at EMA ennå ikke har godkjent Enhertu som andrelinjebehandling.

Bredt klinisk program

Enhertu har et svært bredt klinisk program og blir i tillegg til brystkreft vurdert i et omfattende klinisk utviklingsprogram som evaluerer effekt og sikkerhet på tvers av flere HER2-målbare kreftformer, inkludert bryst-, mage-, lunge- og tykktarmskreft.

Utviklet av Daiichi Sankyo

Det er japanske Daiichi Sankyo som har utviklet Enhertu. I mars 2019 betalte AstraZeneca 1,35 milliarder dollar til Daiichi Sankyo for å dele markedsføringsrettighetene for Enhertu utenfor Japan. AstraZenecas lisensavtale med Daiichi Sankyo kan utløse opp mot 5,6 milliarder dollar i tilleggsutbetalinger, inkludert 3,8 milliarder dollar i regulatoriske og andre milepæler og 1,75 milliarder dollar i betingede betalinger knyttet til potensielt salg.

Andre vedtak i Beslutningsforum

I dagens møte valgte Beslutningsforum å innføre alle de andre metodene, blant annet ble disse behandlingene innført.

• Cabometyx (kabozantinib ) og Opdivo (nivolumab) i kombinasjon til førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom
• Lynparza (Olaparib) i kombinasjon med bevacizumab som førstelinje vedlikeholdsbehandling til høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft som responderer etter avsluttet førstelinje platinabasert kjemoterapi.
• Tysabri (natalizumab) til behandling av pasienter med relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS) og økt risiko for alvorlig forløp av covid 19