DART-studien skal finne biomarkørene som forklarer hvorfor noen lungekreftpasienter blir kurert mens andre får tilbakefall

Det forteller postdoc og overlege Vilde Drageset Haakensen. Hun jobber med den nystartede DART-studien som ledes av professor Åslaug Helland. Studien ble presentert på verdens største lungekreftkonferanse - World Conference on Lung Cancer og skal inkludere 100 pasienter.

DART er et akronym for Durvalumab After chemoRadioTherapy.

Pasientene kan bli kurert

Pasienter med lungekreft i stadium III har en kreftsvulst som har spredd seg til lymfeknuter i nærheten men det har ikke oppstått fjernspredning. Det betyr at pasientene kan bli kurert.

- Studien har som mål å finne ut hva som er mekanismene som gjør at en del pasienter som får behandling med durvalumab etter kjemoradiasjon ikke får tilbakefall og hvorfor noen får tilbakefall. Dataene kan bidra til å finne nye behandlinger for å hjelpe de som får tilbakefall, sier Drageset Haakensen.

Slik forklarer hun hvordan forskerne jobber i studien.

- Vi samler inn svulstvev før behandlingen med immunterapien starter og sammenholder det med svulstvevet til pasientene som får tilbakefall. Underveis i behandlingen samler vi inn og analyserer blodprøver, avføringsprøver og immunceller for å forstå hvordan kroppen og svulsten responderer på behandlingen. På den måten kan vi finne ut hva som gjør at noen får effekt mens andre får tilbakefall, sier hun.

- Hvilke hypoteser har dere til hva som kan være årsaken til at kjemoradiasjon og durvalumab virker så godt på noen pasienter, men ikke på andre?

Skal avdekke tumormutasjonsbyrden

- Det har vært gjort mye forskning på hvem som har effekt av immunterapi innen lungekreft og andre kreftdiagnoser, og en fellesnevner er at den har påvist at proteinet PD-L1 er en av de viktigste immunhemmende faktorene. Mange kreftceller uttrykker PD-L1, som hemmer T-cellene fra å angripe svulsten. Duravlumab og annen immunterapi blokker PD-L1 fra å binde seg til PD-1, slik at T-cellen får gjøre jobben sin forteller hun.

Forskning viser at pasienter som har kreft som uttrykker høye nivåer at PD-L1 gjennomgående har mer effekt av immunterapibehandling. Halvparten av pasientene som rekrutteres til studien (50 personer) vil være PD-L1 positive mens den andre halvparten vil ha kreft som er PD-L1 negativ.

- En annen forklaringsfaktor på at noen får tilbakefall og andre ikke er tumormutasjonsbyrden (TMB). TMB Den sier noe om hvor mye mutasjoner - eller genforandringer - det er i kreftsvulsten. Jo mer genforandringer det er i kreftsvulsten, jo mer unormale proteiner vil kreftcellene lage og jo flere ting har immunapparatet til pasientene mulighet til å reagere mot, sier hun.

Høy mutasjonsbyrde øker effekten av immunterapien

Hun forteller at svulster med høy TMB tenderer til å svare bedre på immunterapi fordi produktene av muterte gener kan ses på som noe «fremmed» av immunsystemet. Det fører til at immunsystemet responderer mot kreftcellene på samme måte som en virusinfeksjon i kroppen – altså mot noe «fremmed». - TMB kan være en biomarkør for å predikere hvem som bør få immunterapi og hvem som bør få annen behandling, sier Drageset Haakensen.

Det finnes en rekke slike biomarkører eller genforandringer i DNAet til kreftcellene som ALK, EGFR, ROS, KRAS som studien vil avdekke hos pasientene. Hun forteller at målrettet behandling er førstevalget for pasienter med utbredt sykdom når det er mulighet til å gi en slik behandling. - Men det er ikke endelig konkludert om det er bedre å gi målrettet behandling i stedet for immunterapi til pasienter som har gjennomgått kjemoradiasjon. Det henger blant annet sammen med bivirkningene. Men det har kommet resultater på denne verdenskongressen at det er gunstig å gi målrettet behandling etter operasjon, forteller Drageset Haakensen.