Tarmfloraen kan snart avsløre dødelig kreft i bukspyttkjertelen

Spanske og tyske forskere har identifisert 27 mikroorganismer i menneskelig ekskrementer som kan knyttes til bukspyttkjertelkreft (pankreaskreft), uavhengig av om den er i et tidlig eller avansert stadium.

Forskerne som gjorde oppdagelsen håper det vil føre til nye screeningtester av sykdommen, som ofte oppdages for sent til å bli kurert.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Gut.

Bukspyttkjertelkreft har dårlig prognose

I overkant av 900 nordmenn får hvert år diagnosen bukspyttkjertelkreft. Kreftformen svært dårlig prognose og mange dør raskt etter diagnose.

Tall fra kreftregisteret viser at gjennomsnittlig levetid for pasienter med pankreaskreft er om lag 6 måneder fra diagnosetidspunktet. Kun 25 prosent av de som får diagnosen lever mer enn ett år og bare 5 prosent lever i 10 år.

I 2020 døde 771 nordmenn av denne kreftformen, viser tall fra Dødsårsaksregisteret. Dette gjør bukspyttkjertelkreft til den fjerde dødeligste kreftformen, til tross for at den bare er den 12 største kreftformen målt i antall nydiagnostiserte.

Symptomene på bukspyttkjertelkreft er ofte diffuse og kommer først på et sent stadium av sykdommen. Dette bidrar til at kreften kan spre seg før den oppdages. Da er sykdommen ofte så avansert at den ikke lenger lar seg kurere.

Bukspyttkjertelen er et 15–20 centimeter langt organ i øvre del av bukhulen, bak magesekken.

Det lager hormoner insulin og glukagon som regulerer nivået av sukker i blodet og lager også bukspytt til fordøyelsen.

Diagnostisering

Bukspyttkjertelkreft diagnostiseres i dag ved hjelp av blodprøver, bildediagnostikk eller vevsprøver. Symptomer inkluderer ryggsmerter, fordøyelsesbesvær og endringer i avføringsvaner.

Svulstene er svært motstandsdyktige mot alle former for tilgjengelig cellegiftbehandling. Den beste muligheten for å kurere kreften er fjerning av bukspyttkjertelen, men kun 15-20 prosent får operasjon med kurativ hensikt, og av disse utvikler en stor andel tilbakefall. I slike tilfeller anbefales palliativ behandling for å lindre smertene ved slutten av livet.

Enklere å stille diagnose

Men nå har altså et team bestående av europeiske forskere identifisert 27 arter av mikroorganismer, for det meste bakterier i tarmen som kan oppdages av en enkel avføringsprøve.

Tidligere forskning har vist at kreft i bukspyttkjertelen ser ut til å påvirke sammensetningen av tarmfloraen. Forskerne bak den aktuelle studien ønsket å se om det er mulig å bruke denne kunnskapen til å lage en enkel diagnostisk test.

Resultatet er lovende. Forskerne var i stand til å identifisere en molekylærgenetisk "signatur" basert på tilstedeværelsen av 27 forskjellige mikroorganismer i avføringsprøver. Denne signaturen kan med stor sikkerhet knyttes til den vanligste typen bukspyttkjertelkreft, også i tidligere stadier.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom det spanske nasjonale kreftforskningssenteret og det europeiske molekylærbiologilaboratoriet i Heidelberg.

Noen bakterier er mer tallrike hos kreftpasientene

Over 100 personer deltok i studien og de sendte inn både avførings- og spyttprøver til forskerne.

Av disse hadde 57 kreft i bukspyttkjertelen; 25 i et tidlig stadium av sykdommen og 32 hadde avansert kreft.

Ytterligere 50 personer som ikke hadde kreft fungerte som kontrollgruppe.

Prøvene ble deretter analysert av det spanske nasjonale kreftforskningssenteret (CNIO) og European Molecular Biology Laboratory.

Forskere fremhever i artikkelen at bakteriene Methanobrevibacter smithii, Fusobacterium nucleatum, Alloscardovia omnicolens, Veillonella atypica og Bacteroides finegoldii er mer tallrike i avføringsprøver fra kreftpasienter.

Derimot var det færre mikroorganismer av typen Faecalibacterium prausnitzii, Bacteroides coprocola, Bifidobacterium bifidum eller Romboutsia timonensis utarmet hos disse pasientene sammenlignet med kontrollgruppen.

Kan utvikles et screeningprogram

De fant at denne "mikrobielle profilen" stemte overens med pasienter med kreft i bukspyttkjertelen uavhengig av hvilket stadium den var på, noe som gir håp om at en avføringsprøve en dag kan brukes som en tidlig påvisningsmetode.

Forskerne la til at det var "gjennomførbart" å utvikle et screeningprogram ved å bruke avføringsprøver som kan hjelpe til med å finne kreft i bukspyttkjertelen.

Screening er masseundersøkelse av personer som i utgangspunktet er friske, med et mål om å oppdage kreft tidlig.

I år starter screening for tarmkreft i Norge i regi av Kreftregisteret. Tarmkreft er blant våre største kreftformer for menn og kvinner. I likhet med bukspyttkjertelkreft oppdages symptomene ofte sent også innen tarmkreft. Screening er masseundersøkelse av personer som i utgangspunktet er friske, med et mål om å oppdage kreft tidlig.

Doktor Nuria Malats jobber på CNIO og er medforfatter av studien, sier at selv om studien var en observasjonsstudie og derfor ikke kan si om mikrobiomendringene var en konsekvens av kreften, var resultatene studien lovende.

- Likevel er det sterke indikasjoner på at de identifiserte endringene i avføringsmikrobiomene ikke bare er en konsekvens av nedsatt bukspyttkjertelfunksjon eller systemiske effekter av dette, selv om indirekte effekter ikke kan utelukkes, sier hun.

Bukspyttkjertelkreftsymptomer inkluderer ryggsmerter, fordøyelsesbesvær, uforklarlig vekttap, endringer i avføringsvaner, men disse er også tegn på langt mindre alvorlige helsetilstander.