Kliniske studier

Målet med prosjektet har vært å vise at en terapeutisk vaksine skal inngå i et behandlingsregime sammen med antibiotika til pasienter som har resistent tuberkulose. Illustrasjonsbilde

En ny vaksine kan gi bedre og raskere behandling av tuberkulose

En ny vaksine kan gis til personer som allerede er blitt smittet og er syke av tuberkulose. En norsk studie viser nemlig at vaksinen styrker immunforsvaret som skal bekjempe tuberkulosebakteriene. Det er gode nyheter for mange med resistent tuberkulose som ikke kureres med de antibiotikaene som vi har i dag.

Publisert

Tuberkulose er en infeksjon forårsaket av tuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis, som ble oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882. Infeksjonen kan oppstå i ulike organer i kroppen, som i lungene, i hjernen, i lymfekjertlene og i skjelettet.

Tuberkulosen var Norges største folkesykdom. Rundt 1900 var omtrent hvert femte dødsfall i Norge forårsaket av sykdommen, og rundt 60 prosent av de døde var under 30 år.

Det er nærmere 7 000 hvert år, i en befolkning på drøye to millioner.

Globalt folkehelseproblem

Tuberkulose er fremdeles et stort, globalt folkehelseproblem. Ti millioner mennesker fikk tuberkulose i 2020, og ifølge Verdens helseorganisasjon dør cirka 1,5 millioner mennesker av sykdommen årlig.

I dag behandles tuberkulose med antibiotika. Behandlingen er ofte langvarig, og ikke alle blir friske. Forskere ved Statens Serum Institutt i Danmark har lenge jobbet med å utvikle nye vaksiner mot tuberkulose.

Vaksinen kan hjelpe immunforsvaret

Nå viser en studie som er publisert i Nature at den såkalte H56:IC31-vaksinen også kan brukes når personen har blitt syk. Vaksinen kan hjelpe immunforsvaret med å angripe og bekjempe tuberkulosebakteriene. Den kan dermed være aktuell som behandling i tillegg til behandling med antibiotika.

– Det viktigste funnet i studien vår er at det er trygt å gi det vi kaller for en terapeutisk vaksine, altså en vaksine som brukes som behandling, til pasienter som har pågående tuberkulosesykdom. Studien viser også at vaksinen styrker den delen av immunforsvaret som skal bekjempe tuberkulosebakteriene, sier Anne Margarita Dyrhol-Riise som ledet studien til Institutt for klinisk medisin. Hun er professor II ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

Vaksinen førte til at pasientene fikk flere immunceller

Til nettsiden forteller hun at immunforsvaret spiller en sentral rolle i utviklingen av tuberkulosesykdom. Det er nemlig slik at personer som blir syke oftest har blitt smittet av tuberkelbakterien en eller annen gang tidligere i livet. Personer som bor i områder med mye tuberkulose blir ofte smittet i løpet av barndommen.

Likevel er det slik at de fleste ikke blir syke, men får det som kalles for latent tuberkulose. Det vil si at det ligger er liten rest av tuberkulosebakterien i kroppen.

– Immunforsvaret holder infeksjonen i sjakk og personen fremstår som helt frisk, og de fleste blir heller ikke syke. Men senere i livet kan det derimot hos noen være at immunforsvaret blir svekket av sykdom eller fordi personen blir eldre, og da klarer ikke lenger immuncellene å holde tuberkulosen i sjakk. Det er først da at personen blir syk, forklarer Dyrhol-Riise.

Vaksinen ble i utgangspunktet utviklet for å virke forebyggende mot smitte eller slik at personer som var smittet med tuberkelbakterien ikke skulle bli syke. Men Dyrhol-Riise og studieteamet ville undersøke om den også kan brukes til å behandle tuberkulose når personen allerede er blitt syk. Funnene fra den nye studien kan altså tyde på at dette er tilfellet. Studien viser at vaksinen kan hjelpe immunforsvaret med å angripe og bekjempe tuberkulosebakteriene hos syke pasienter.

– Vi så at pasientene som fikk vaksinen, fikk en økning av de immuncellene, altså T-cellene, som skal bekjempe tuberkulosebakterien, sier professoren.

Håper at flere kan bli friske og at behandlingstiden kan kortes ned

Dyrhol-Riise forteller at resultatene fra studien kan tyde på at flere pasienter med tuberkulose kan kureres og kan bli friske raskere ved å få vaksinen som en del av behandlingen. Dette gjelder spesielt pasienter som har utviklet multiresistent tuberkulose. Det vil si at bakteriene som forårsaker tuberkulosen, er blitt motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.

Mange som har resistent tuberkulose kan ikke kureres med de antibiotikaene som vi har i dag.

Behov for flere studier

Hun understreker at det er behov for flere studier før vaksinen kan tas i bruk i behandling.

– Målet med prosjektet har vært å vise at en terapeutisk vaksine skal inngå i et behandlingsregime sammen med antibiotika til pasienter som har resistent tuberkulose. Vi håper at vi med dette kan kurere flere og gi bedre behandling, sier hun.

– Det kan tenkes at vaksinen, som en del av behandlingen i tillegg til antibiotika, kan korte ned behandlingstiden også for de pasientene som ikke har utviklet resistent tuberkulose, påpeker forskeren, og legger til:

– Men begge deler må studeres videre i større grupper av pasienter inkludert de med resistente tuberkelbakterier før vi kan konkludere endelig med en slik effekt.

Målet med studien var å finne ut om det er trygt å gi vaksinen som en del av behandling mot tuberkulose. Over 200 personer med tuberkulose innlagt primært på Oslo universitetssykehus ble i løpet av en 3-års periode vurdert for studien og cirka 50 ble inkludert. Disse fikk vaksinen to ganger og ble fulgt tett med flere kontroller i 238 dager. Alle deltakerne hadde en type tuberkulose som kan kureres med dagens antibiotikabehandling.

– Så alle pasientene som deltok ble friske som vi forventet. Det var viktig for oss å først vise at vaksinen var trygg å gi også ved sykdom og at den gav en gunstig immunrespons. Nå må vi eller andre forskere gå videre med nye studier, avslutter Dyrhol-Riise.

Professor II Anne Margarita Dyrhol-Riise Foto: Øystein Horgmo, UiO.
Forskningsgruppen Kroniske infeksjonssykdommer. Gruppen ledes av Dyrhol-Riise. Foto: Oslo universitetssykehus.

Om studien

Studien bygger videre på forskning utført av forskere ved Statens Serum Institut i Danmark. Forskere ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Institutt for klinisk medisin ved UiO og ved Oslo universitetssykehus Ullevål, med Anne Margarita Dyrhol-Riise, Kjetil Tasken og Dag Kvale i spissen, tok arbeidet videre.

Prosjektet ble finansiert av Forskningsrådet.

Powered by Labrador CMS