Roche har fått markedsføringstillatelse for sitt første tumoragnostiske legemiddel. Men fraværet av gentesting kan hindre at norske pasienter får ta det i bruk

- Rozlytrek (entrectinib) har vist langvarig effekt på flere krefttyper med en NTRK genfusjon, inkludert kreft som har spredd seg til hjernen. Denne godkjenningen viser verdien av å kombinere genprofilering og presisjonsmedisin for å tilby pasienter med sjeldne og behandlingskrevende kreftformer et persontilpasset behandlingsalternativ, sier Karsten Bruins Slot til HealthTalk. Han er Roche Norge sin medisinske direktør.

Tester ikke genmutasjoner som finnes i pasientens svulster

For at Rozlytrek skal bli tilgjengelig for norske pasienter må det et positivt vedtak fra Beslutningsforum. Statens legemiddelverk startet for kort tid siden en metodevurdering av Rozlytrek som vil være et sentralt beslutningsunderlag når Beslutningsforum skal konkludere. Dersom legemiddelverket holder tidsfristen er det realistisk at Rozlytrek kommer opp til behandling i Beslutningsforum før jul, forteller Bruins Slot.

Men til tross for et eventuelt positivt vedtak fra Beslutningsforum betyr ikke det at norske pasienter vil få tilbud om å ta legemidlet i bruk. Det skyldes at de fleste norske sykehus ikke rutinemessig tilbyr pasienter en neste generasjon sekvenserings-test (NGS-test) for å kartlegge genmutasjoner som finnes i pasientens svulster.

Nytt behandlingsprinsipp

Rozlytrek er ikke det første tumoragnostiske legemidlet som er blitt tilgjengelig i Norge og Europa. I oktober i fjor fikk Bayers Vitrakvi (larotrectinib) tommelen opp for behandling av NTRK fusjonspositiv kreft. Godkjenningene av Rozlytrek og Vitrakvi markerer starten på et skifte for hvordan kreft kan diagnostiseres og behandles.

Karsten Bruins Slot forteller at tumoragnostiske legemidler representerer et helt nytt behandlingsprinsipp innen kreftbehandling. «Agnostisk» betyr at medikamentet virker uavhengig av krefttype. Kreft har tradisjonelt blir klassifisert basert på hvor i menneskekroppen den oppstår, som for eksempel lungekreft, brystkreft etc.

Angriper kreftens genetiske vekstdrivere

Tumoragnostiske legemidler retter seg mot kreftens genetiske vekstdrivere og ikke på kreftens plassering i kroppen. Rozlytrek og Vitrakvi angriper derfor helt spesielle genmutasjoner i kreftsvulsten som driver kreftens vekst uansett hvor i kroppen svulsten befinner seg. Kliniske studier viser at Rozlytrek har langvarig effekt på 14 kreftformer som drives av NTRK-genet som blant andre ikke-småcellet lungekreft, tykktarmskreft, sarkom og flere andre krefttyper. Det har også effekt på ROS1-positiv ikke-småcellet lungekreft.

Viktig skritt fremover i kreftomsorgen

- Dette vedtaket representerer et viktig skritt fremover i kreftomsorgen siden det gjør det mulig å behandle bestemte genetiske kreftdrivere uavhengig av hvor kreften befinner seg i kroppen. Roche har et sterkt fokus på persontilpasset medisin og for å gi pasienter med sjeldne kreftsykdommer er godt behandlingstilbud, sier Bruins Slot.

Kliniske data som ligger til grunn for markedsføringstillatelsen viser blant annet at:

• Rozlytrek krympet svulstene hos mer enn halvparten av pasientene med NTRK-fusjonspositiv, lokalt avansert eller metastatiske solide svulster (total responsrate, ORR = 63,5%)
• Blant pasienter med ROS1-positiv, avansert ikke-småcellet lungekreft krympet Rozlytrek svulstene hos 73,4% av pasientene, inklusiv pasienter med spredning til hjernen

Pasientene kan gå glipp av behandlingen

Selv om Rozlytrek - og Vitrakvi - kan vise til imponerende resultater i pasientbehandlingen, er bruken av medisinene begrenset av antall kvalifiserte pasienter som kan identifiseres. Dette er presisjonsmedisiner som virker målrettet mot den genetiske feilen som driver kreftens vekst i den enkelte kreftpasient. Ved å kartlegge genetiske særtrekk med såkalt NGS-testing (Neste Generasjon Sekvenserings-test) i kreftsvulsten, kan legene vurdere om dette er en aktuell behandling – eller ikke. Pasienter som ikke har denne sjeldne genetiske feilen uttrykt i sin kreft, skal ikke ha denne medisinen.

Men på norske sykehus er ikke NGS-testing særlig utbredt og kreftpasienter testes blant annet som regel ikke for om de har kreft som har NTRK-genet. Dermed går de glipp av persontilpasset medisin som, Vitrakvi og Rozlytrek.

Går for sent

- Studier viser at kreftpasienter får god effekt av målrettet behandling med utgangspunkt i hvilke genmutasjoner som finnes i pasientens svulster, såkalt persontilpasset medisin, forteller Bruins Slot.

- Universitetssykehusene og noen store lokale sykehus er i ferd med å bygge opp infrastruktur for NGS-testing, men det går dessverre alt for sent, også sammenlignet med andre land i Norden. Vi mener at alle som har kreft med spredning bør få svulsten sin gentestet, fordi det kan ha betydning for behandlingen man velger for pasienten, sier han.

Behandling for ROS1-kreft finnes allerede i form av Pfizers storselger Xalkori (crizotinib), som også har indikasjon for ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft.

Son nevnt er metodevurderinger for Rozlytrek i Norge, både til pasienter med NTRK- og ROS1-indikasjon, for tiden til vurdering hos Statens legemiddelverk.

- Denne metodevurderingen er noe annerledes enn metodevurderingene både vi og Statens legemiddelverk er vant til, blant annet fordi det er snakk om svært sjeldne genforandringer på tvers av en rekke ulike kreftformer, og dermed finnes det begrenset med dokumentasjon. Vi er derfor glade for at utredningen om innføring av presisjonsmedisin er gjenopptatt, og vi ønsker å fortsette dialogen med myndighetene, og finne løsninger sammen, slik at norske pasienter får rask tilgang til den mest optimale diagnostikken og en persontilpasset behandling, sier Bruins Slot.