Legemidler og biotek

Immunterapi innføres i behandlingen av hode- og halskreft - En merkedag for pasientene våre

- Vi har fått et helt nytt og effektivt behandlingstilbud i førstelinje når Beslutningsforum nå har vedtatt å innføre immunterapien Keytruda for pasienter med hode- og halskreft. Det er 13 år siden siste denne pasientgruppen fikk et nytt behandlingstilbud i førstelinje, så dette er en merkedag både for pasientene og oss som behandlere.

Publisert

Det sier overlege Åse Bratland som er leder for Seksjon for hode- halskreft ved Oslo Universitetssykehus til HealthTalk.

Hun er svært godt kjent med immunterapibehandlingen. Det er fase III studien Keynote 048 som ligger til grunn for Beslutningsforums vedtak. I denne studien deltok 882 pasienter - deriblant 22 fra Norge - som testet ut effekten av Keytruda (pembrolizumab).

Åse Bratland er dessuten medforfatter av Lancet-artikkelen der studien ble publisert.

- Studien startet opp våren 2015, og dette var første gang våre pasienter ble behandlet med immunterapi. Vi var svært spente da vi startet opp behandlingen og opplevde at effekten var god og at behandlingen ble godt tolerert. Vi har fortsatt pasienter som var med i studien som lever og følges opp hos oss på OUS og på Haukeland, forteller hun.

Slik virker immunterapi

Det er to hovedtyper immunsjekkpunkthemmere som på hver sin måte hjelper immunsystemet til å finne og ødelegge kreften: PD-1-hemmere (som Keytruda og Opdivo ) og PD-L1-hemmere (som Tecentriq). Begge hovedtypene hindrer at kreftcellene binder seg til PD-1 og sørger dermed for at T cellene aktiveres (se bilde under).

PD-L1- hemmere binder seg til et protein kalt PD-L1, som uttrykkes på tumorceller og tumorinfiltrerende immunceller, og blokkerer dets interaksjoner med både PD-1 og B7.1 reseptorer. Ved å hemme PD-L1, kan Tecentriq muliggjøre aktivering av T-celler.

PD-1-hemmere binder seg til et protein kalt PD-1 som finnes på overflaten av aktiverte T-celler og hindrer at PD-L1 binder seg til PD-1. Dermed blir T-cellene aktive.

Med Beslutningsforums vedtak er om lag 160 norske pasienter aktuelle for behandling med Keytruda- hvert år.

Til tross for at immunterapi nå er innført i førstelinjebehandlingen har pasienter med metastatisk eller inoperabelt tilbakevendende plateepitelkarsinom i hode og hals fremdeles et stort behov for enda bedre og mer effektiv behandling.

I videointervjuet kan du også høre Åse Bratland fortelle hva som er forskningsfronten innen behandling av hode- og halskreft. Hun beskriver blant annet protonbehandling og målrettet behandling mot HRAS-mutasjonen som lovende behandlingsstrategier. Norske pasienter er med på en internasjonal studie som tester ut den målrettede HRAS-mutasjonen og studien er åpen for inkludering fram til 31.12.2020.

Det er to hovedtyper av sjekkpunkthemmere som på hver sin måte hjelper immunsystemet til å finne og ødelegge kreften: PD-1-hemmere (som Opdivo og Keytruda) og PD-L1-hemmere (som Tecentriq). De hindrer at kreftcellene binder seg til PD-1 og sørger derfor for at T cellene aktiveres.
        
      
      
        Foto: Getty Images
Det er to hovedtyper av sjekkpunkthemmere som på hver sin måte hjelper immunsystemet til å finne og ødelegge kreften: PD-1-hemmere (som Opdivo og Keytruda) og PD-L1-hemmere (som Tecentriq). De hindrer at kreftcellene binder seg til PD-1 og sørger derfor for at T cellene aktiveres. Foto: Getty Images

Dagens ordinære strålebehandling i Norge er i hovedsak behandling med fotoner, men nå er det under bygging to protonsentre i Norge - ett i Bergen og det andre i Oslo. Kjernen av et protonsenter er en 15-tonns partikkelakselerator som bombarderer ondartede kreftsvulert med magnetstyrte protoner designet for å stoppe ved svulsten i stedet for å skyte gjennom dem som standard røntgenbølger gjør. Dermed skånes friskt vev.

Men tilbake til innføringen av Keytruda:

- Pasienter med metastatisk eller inoperabelt tilbakevendende plateepitelkarsinom i hode og hals er en pasientgruppe som har høy dødelighet og der vi inntil nå har hatt lite å tilby, forteller Bratland.

Dette er Keynote 048

Keynote 048 viste en signifikant forlenget overlevelse både for Keytruda i monoterapi og i kombinasjonsterapi sammenlignet med EXTREME. Median totaloverlevelse (OS) for pembrolizumab monoterapi og –kombinasjonsterapi var henholdsvis 12,3 og 13,6 måneder, mens median OS i EXTREME armen var om lag 10,3 måneder.

Frem til Beslutnigsforums vedtak var EXTREME regimet som består at platinumbasert kjemoterapi (5-fluorouracil med cisplatin og carboplatin) og EGFR-inhibitoren cetuximab førstevalget. Bare 35% av pasientene responderte på behandlingen som medførte en median overlevelse på litt over 10 måneder.

- Navnet Extreme er beskrivende for denne behandlingen. Dette er en trippelbehandling som gir store bivirkninger. Vi har her en eldre pasientpopulasjon med mye komorbiditet som påvirker behandlingen og bivirkningene, og det er dessverre et fåtall som klarer å gjennomføre dette behandlingsregimet. Trippelregimet kan dessverre ikke kan gis til flesteparten av pasientene siden mange av dem har for dårlig allmenntilstand til å kunne tåle behandlingen på grunn av bivirkningene. Med vedtaket i Beslutningsforum kan vi tilby pasientene immunterapi, sier hun.

På ESMO ble det presentert 4-års overlevelsesdata for behandling med Keytruda.

- Dette er gode tall for denne pasientgruppen som dessverre har hatt en kort forventet levetid når de får tilbakefall som ikke er kurable. Dataene som ble publisert på ESMO viser at noe over 20 prosent som blir behandlet med immunterapi lever etter fire år, forteller hun.

Powered by Labrador CMS