Legemidler og biotek

- Omtrent halvparten av pasientene med denne sykdommen opplever at den kommer tilbake etter operasjon, og noen ganger er det ikke mulig å kurere tilbakefallet. Behandling av kreften med immunterapi på et tidligere stadium gir bedre sjanse for å forhindre tilbakefall, sier Anne Bee Hegge, medisinsk direktør i Roche Norge.

Immunterapi godkjent i Europa for pasienter med tidlig ikke-småcellet lungekreft

EU kommisjonen har sagt ja til at pasienter som har ikke-småcellet lungekreft kan behandles med immunterapien Tecentriq (atezolizumab) etter kirurgi og cellegift - såkalt adjuvant behandling. Dette kan redusere risiko for tilbakefall hos pasienter med høyt PD-L1.

Publisert

Immunterapi er mye brukt til å behandle pasienter med ikke-småcellet lungekreft i sene stadier, men å komme inn med behandling i tidlige behandlingslinjer representerer en stor behandlingsmessig mulighet. Med dagens standardbehandling som er å gi kjemoterapi etter operasjon får halvparten av pasientene tilbakefall etter operasjon. Dette er en behandling som har vært i bruk i om lag 15 år, og det er et betydelig udekket medisinsk behov for nye og bedre behandlinger. Det er derfor et stort potensiale for immunterapi i en kurativ setting.

Reduserer risikoen for tilbakefall

Med EU-vedtaket blir Tecentriq nå den første og eneste immunterapien som er tilgjengelig for pasienter med høyt PD-L1 uttrykk med ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) i tidlig stadium. Godkjenningen gir pasienter med svulster som uttrykker høye nivåer av PD-L1 muligheten til å redusere risikoen for tilbakefall av sykdom etter kirurgi og kjemoterapi, forteller Anne Bee Hegge som er medisinsk direktør i Roche Norge.

- Dette blir den første immunterapien som godkjennes til behandling av visse typer ikke-småcellet lungekreft i tidlig stadium. Omtrent halvparten av pasientene med denne sykdommen opplever at den kommer tilbake etter operasjon, og noen ganger er det ikke mulig å kurere tilbakefallet. Behandling av kreften med immunterapi på et tidligere stadium gir bedre sjanse for å forhindre tilbakefall, sier hun.

Immunterapi reduserer faren for tilbakefall

Denne godkjenningen markerer Tecentriqs sjette lungekreftindikasjon i Europa, og er et viktig fremskritt sier hun.

- Målet er at man ved å gi Tecentriq etter kirurgi og kjemoterapi, kan stimulere immunsystemet til å eliminere eventuelle gjenværende kreftceller, og dermed redusere sannsynligheten for at kreften vender tilbake. Godkjenningen understreker også viktigheten av å teste for biomarkører i tidlig lungekreft for at pasientene skal få best mulig behandling for sin sykdom, sier Hegge.

Godkjenningen baserer seg på resultater fra IMpower010-studien. Den evaluerte en gruppe på 1005 pasienter med stadium IB-IIIA ikke-småcellet lungekreft, hvor tumoren ikke hadde spredt seg mye utover lungene og dermed kunne fjernes med kirurgi. De ble deretter behandlet med opptil fire sykluser med cellegift. Etter det fikk halvparten Tecentriq pluss cellegift. Den andre halvparten fikk cellegift alene. Effekten var størst hos pasienter hvor kreften uttrykte høye nivåer av proteinet PD-L1, som er en kjent markør som predikerer responsen på immunterapi. For denne pasientgruppen var forbedringen av sykdomsfri overlevelse 34 prosent.

Trenger også godkjenning i Beslutningsforum

Så hva er rasjonalet bak adjuvant behandling?

Selv om man har operert bort hele svulsten, kan det være kreftceller igjen i kroppen, uten at de gir symptomer eller vises på MR eller CT. Adjuvant behandling har som formål å angripe disse resterende kreftcellene og dermed redusere risikoen for tilbakefall. Vanligvis dreier det seg om cellegiftkurer eller stråleterapi gitt etter en kreftoperasjon for å redusere risiko for tilbakefall, men nå har altså Roche gjennom IMpower010-studien dokumentert signifikante effekter av adjuvant behandling med immunterapien Tecentric.

For at Tecentriq kan innføres til rutinemessig bruk hos denne pasientgruppen i Norge, må det godkjennes av Beslutningsforum. Roche Norge har sendt inn dokumentasjon til metodevurdering hos Nye Metoder.

I 2020 fikk 3331 mennesker lungekreft i Norge, 1704 menn og 1627 kvinner. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 24,7 prosent av mennene og 31 prosent av kvinnene som fortsatt lever, ifølge HelseNorge.no. Overlevelsen som ble registrert i 2020 er den høyeste noen gang i Norge – for begge kjønn. I løpet av de siste 20 årene har overlevelsen nærmest doblet seg. At immunterapi har blitt en effektiv behandling for lungekreft har bidratt til økt overlevelse, og det forventes at dette blir enda bedre i fremtiden.

Lungekreftpasienter som ble behandlet med immunterapien Tecentriq (atezolizumab) etter operasjon og cellegift - såkalt adjuvant behandling - levde lengre uten at sykdommen kom tilbake enn de som kun fikk standardbehandling.

Slik virker immunterapi

Det er to hovedtyper immunsjekkpunkthemmere som på hver sin måte hjelper immunsystemet til å finne og ødelegge kreften: PD-1-hemmere (som Opdivo og Keytruda) og PD-L1-hemmere (som Tecentriq). Begge typene hindrer at kreftcellene binder seg til PD-1 og sørger dermed for at T cellene aktiveres (se bilde over).

PD-L1- hemmere binder seg til et protein kalt PD-L1, som uttrykkes på tumorceller og tumorinfiltrerende immunceller, og blokkerer dets interaksjoner med både PD-1 og B7.1 reseptorer. Ved å hemme PD-L1, kan Tecentriq muliggjøre aktivering av T-celler.

PD-1-hemmere binder seg til et protein kalt PD-1 som finnes på overflaten av aktiverte T-celler og hindrer at PD-L1 binder seg til PD-1. Dermed blir T-cellene aktive.

Powered by Labrador CMS