Legemidler og biotek

I dag får den første norske hudkreftpasienten en helt ny immunterapi

- I dag starter den første norske pasienten som har diagnosen avansert kutant plateepitelkarsinom behandling med immunterapi. Dette skjer etter at Beslutningsforum sa ja til å innføre cemiplimab (Libtayo) som behandling på norske offentlige sykehus.

Publisert

Det forteller overlege Åse Bratland som er leder for Seksjon for hode- halskreft ved Radiumhospitalet til HealthTalk. - Den første pasienten starter behandlingen med cemiplimab på OUS i dag, og i dagene som kommer skal flere starte opp behandlingen, sier hun.

Cemiplimab er den første og eneste godkjente behandlingen for avansert plateepitelkreft i Europa og er utviklet av Sanofi.

- At vi nå kan tilby behandling med immunterapi til pasienter med avansert plateepitelkarsinom i hud, er et stort og viktig fremskritt. Frem til nå har vi hatt få og lite effektive medikamenter å tilby disse pasientene. I første rekke har vi kunne sette inn litt gammeldags behandling som metotreksat og platinaholdig cellegift. På behandlingsfronten har det ikke skjedd noe nytt siden 2011 for pasienter med tilbakefall som ikke kan opereres eller stråles eller dersom de har fått spredning, sier Bratland.

Den kliniske studien som ligger til grunn for Beslutningsforums vedtak heter EMPOWER. Studien er publisert i The New England Journal of Medicine.

- Studien viste at cemiplimab gir behandlingsrespons hos 44 prosent av pasientene. Dette er et imponerende resultat og er høyere enn responsen vi ser i andre kreftformer som jeg behandler som hode- og halskreft der vi ser responsrater nede på 20 prosent.

Bratland sier at den gode responsraten på kutant plateepitelkarsinom trolig er et uttrykk for denne sykdommens biologi der det blant annet er en stor mutasjonsbyrde i kreftsvulstene.

- Til nå har vi hatt få og lite effektive medikamenter å tilby disse pasientene, og vi forventer at nesten 50 prosent av pasientene kommer til å få effekt av den nye immunterapibehandlingen. Det er forholdsvis begrensede bivirkninger og de er mindre enn de vi opplever med cellegiftbehandling.

- Innføringen av immunterapi er en svært god nyhet for denne pasientgruppen, sier Bratland. Hun forteller at pasienter med lokalavansert eller metastatisk kutant plateepitelkarsinom som ikke kan behandles med kurativ kirurgi eller kurativ strålebehandling har generelt høy sykdomsbyrde- med blant annet behandlingskrevende smerter og tumorsår ofte i ansiktet som blant annet påvirker spising, luftveier og syn. Pasientene har vesentlig redusert forventet levetid, forteller hun.

Er den største hudkreften

Hudkreft deles ofte inn i melanom- (føflekkreft) og non-melanom hudkreft. Kutant plateepitelkarsinom (cSCC) er en av krefttypene under non-melanom hudkreft, og utgår fra basalcellelaget i epidermis, altså det ytterste hudlaget.

Kutant plateepitelkarsinom er nå den vanligste formen for hudkreft i Norge. Kreftregisterets rapport «Cancer in Norway» viser at i 2019 ble 2741 diagnostisert med plateepitelkreft, 1485 var menn og 1256 var kvinner. Siden Kreftregisterets forrige femårsperiode 2009-2013 har non-melanom hudkreft hatt økende forekomst hos både kvinner og menn, med en økt insidensrate på 20 prosent for begge kjønn.

Oppstår vanligvis i områder som er utsatt for sol

Kutane plateepitelsvulster kan sitte hvor som helst på kroppen, men er vanligvis lokalisert på steder som er utsatt for sol: Hode, nakke, legger og underarmer. Bratland forteller at en lys hudtype og mye eksponering for sol er risikofaktorer for utvikling av plateepitelkarsinom i hud.

- En annen gruppe som har økt risiko for utvikling av denne hudkreften er pasienter som har mottatt organtransplantasjon. Mekanismen bak dette er ikke fullstendig klarlagt, men det er en generell aksept at immundempende medisiner som brukes for toleranse av det transplanterte organet spiller en stor rolle, sier hun.

Etterlyser nasjonale behandlingsretningslinjer og pakkeforløp

Det finnes i dag ingen offentlige behandlingsretningslinjer for behandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk plateepitelkarsinom i Norge, og behandlingen må tilpasses hver enkelt pasient på bakgrunn av alder, allmenntilstand, komorbiditet, nyrefunksjon og så videre.

- Dette er en stor og viktig pasientgruppe og dessverre får stadig flere denne hudkreften. Når det nå kommer et bedre behandlingstilbud så blir det viktig å få på plass nasjonale behandlingsretningslinjer og et pakkeforløp på ikke-melanom hudkreft i likhet med det som vi i dag har på de andre store kreftformene, sier Åse Bratland.

Denne sykdommen har heller ikke noen egen pasientgruppe forteller hun.

Begrensede bivirkninger

De hyppigst rapporterte bivirkningene blant pasientene i EMPOWER-studien var fatigue, diare, kvalme, kløe/utslett, hoste og forstoppelse. Av immunrelaterte bivirkninger var de vanligste hypotyreidisme, pneumonitt, immunrelaterte bivirkninger i hud, hypertyroidisme og hepatitt. - Den observerte bivirkningsprofilen til cemiplimab korresponderer generelt med det som forventes av andre legemidler av typen PD1-hemmere, sier Bratland.

Effekten av cemiplimab i pasienter med avansert kutant plateepitelkarsinom. Bildene er publisert i artikkelen PD-1 Blockade with Cemiplimab in Advanced Cutaneous Squamous-Cell Carcinoma, The New England Journal of Medicine, 26. juli, 2018 Kilde: The New England Journal of Medicine
Det er to hovedtyper av sjekkpunkthemmere som på hver sin måte hjelper immunsystemet til å finne og ødelegge kreften: PD-1-hemmere (som Libtayo, Opdivo og Keytruda) og PD-L1-hemmere (som Tecentriq). De hindrer at kreftcellene binder seg til PD-1 og sørger derfor for at T cellene aktiveres. Foto: Getty Images

Slik virker immunterapi

Det er to hovedtyper immunsjekkpunkthemmere som på hver sin måte hjelper immunsystemet til å finne og ødelegge kreften: PD-1-hemmere (som Keytruda Opdivo og nå også Libtayo) og PD-L1-hemmere (som Tecentriq). Begge hovedtypene hindrer at kreftcellene binder seg til PD-1 og sørger dermed for at T cellene aktiveres .

PD-1-hemmere binder seg til et protein kalt PD-1 som finnes på overflaten av aktiverte T-celler og hindrer at PD-L1 binder seg til PD-1. Dermed blir T-cellene aktive.

PD-L1- hemmere binder seg til et protein kalt PD-L1, som uttrykkes på tumorceller og tumorinfiltrerende immunceller, og blokkerer dets interaksjoner med både PD-1 og B7.1 reseptorer. Ved å hemme PD-L1, kan Tecentriq muliggjøre aktivering av T-celler.

Hva er plateepitelkreft?

Plateepitelkreft starter i en type hudceller som kalles plateepitelceller. Cellene utgjør det øverste laget i huden og kan påvirkes av UV- stråling fra solen.

Plateepitelkreft kan oppstå når arvemateriale (DNA) i kjernen forandres og cellene begynner å dele seg ukontrollert og danner en kreftsvulst. Ubehandlet kan kreftsvulsten skade huden rundt og spre seg til andre organer. Noen ganger vokser svulsten ganske fort.

Lys hud er mer utsatt for solskade og dermed mer utsatt for å få plateepitelkarsinom enn mørk hud. Jo mer sol du får på kroppen, jo større er sannsynligheten for å få hudkreft. Særlig viktig er det å unngå å bli solbrent.

Beslutningsforum som ledes av Cathrine Lofthus sa ja til cemiplimab på sitt møte den 23. november. I dag starter den første pasienten opp behandlingen. Foto: Healthtalk

Prognose

Pasienter med kutant plateepitelkarsinom har generelt gode prognoser, med en 5-års relativ overlevelse på rett over 90 %.

En liten andel av pasientpopulasjonen med kutant plateepitelkarsinom har imidlertid aggressiv sykdom som har spredt seg til dypere hudlag eller omkringliggende strukturer (lokalavansert sykdom), eller har fjernmetastatisk sykdom som har spredt seg til lymfeknuter og/eller andre organer (lunge, lever, skjelett). Mange av disse pasientene er ikke aktuelle for kurativ behandling med kirurgi og/eller strålebehandling, og har således vesentlig dårligere prognose enn den øvrige pasientpopulasjonen.

For pasienter med metastatisk sykdom er prognosen over tid svært dårlig. Pasienter med metastaser til regionale lymfeknuter har en tiårsoverlevelsesrate på under 20 prosent. Ved fjernmetastaser er tiårsoverlevelsesraten på under 10 prosent. Non-melanom hudkreft forårsaket 49 dødsfall i Norge i 2017.

Kilde: Nye metoder/Statens legemiddelverk

Powered by Labrador CMS