Legemidler og biotek,   Trening

Personer med hjerteflimmer som oppfyller myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet har omtrent halvert risiko for tidlig død sammenlignet med inaktive hjerteflimmerpasienter.

NTNU-studie: Hjerteflimmerpasienter som trener lever lenger

Ny forskning viser at personer med hjerteflimmer som følger helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet lever lenger enn de som trener mindre. De har også nesten halvert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.

Hans Anderssen
Publisert

Regelmessig trening med moderat og høy intensitet ser ut til å beskytte mot alvorlige hjerte- og karhendelser og tidlig død for personer med etablert atrieflimmer. – Vi fant at både trening med moderat og høy intensitet er forbundet med betydelig redusert risiko, sier treningsfysiolog Lars Elnan Garnvik.

Garnvik har nylig fullført doktorgraden sin ved NTNU og for kort tid siden kom hans siste artikkel på trykk i det anerkjente tidsskriftet European Heart Journal. Der har Garnvik sammen med medforfatterne Vegard Malmo, Imre Janszky, Hanne Elkjær, Ulrik Wisløff, Jan P. Loennechen og Bjarne M. Nes alle fra Cardiac Exercise Research Group (CERG) undersøkt hvordan fysisk aktivitet og god kondisjon henger sammen med framtidig helserisiko for menn og kvinner som allerede har diagnosen hjerteflimmer.

I observasjonsstudien fulgte forskningsteamet 1117 personer over en 8-årsperiode. Samtlige av disse hadde hjerteflimmer da studien startet. Dataene hentet de fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som de koplet med tall fra dødsårsaksregisteret. Gjennomsnittsalderen for kvinnene i undersøkelsen var 73 år, mens den var 70 år for menn. I løpet av studien døde 344 av disse personene, og data knyttet til disse dødsfallene danner grunnlaget for undersøkelsens konklusjoner.

– Studien viser at personer med hjerteflimmer som oppfyller myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet har omtrent halvert risiko for tidlig død sammenlignet med inaktive hjerteflimmerpasienter. Myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet er 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet hver uke.

100 000 nordmenn har hjerteflimmer

I Norge har over 100 000 mennesker hjerteflimmer, de fleste er menn. De fleste som har hjerteflimmer er eldre personer, men vi har også en mindre gruppe som gjerne er omtalt som «Birkenbeinersyndromet», personer som har trent veldig mye utholdenhetstrening, og derfor fått hjerteflimmer i yngre alder.

Pasienter med hjerteflimmer kan få ekstrem høy puls nå de har anfall, noe som kan gjøre trening utfordrende. Det er viktig at personer med flimmer ikke er redde for å trene, sier Garnvik. En av grunnene er den åpenbare, at inaktivitet kan føre med seg andre livsstilssykdommer.

Han anbefaler treningsformer som involverer de store muskelgruppene for å få god effekt på hjerte- og karsystemet, som løping, sykling eller skigåing. Man bør trene med moderat til høy intensitet for å oppnå best mulig effekt på hjertet. I en underanalyse fant vi at høy intensitet var mest fordelaktig for å redusere dødelighetsrisikoen hos denne pasientgruppen, forteller han til NTNU sitt forskningstidsskrift Gemini.

Samme risiko som inaktive friske

Personer med hjerteflimmer har høyere helserisiko enn like gamle personer som ikke har sykdommen. Også den nye NTNU-studien viser at inaktive menn og kvinner med flimmer generelt sett dør tidligere enn inaktive menn og kvinner uten flimmer. For fysisk aktive deltakere som hadde hjerteflimmer var derimot ikke risikoen høyere enn for fysisk inaktive friske i samme aldersgruppe.

Observasjonsstudie

Det er verdt å merke seg at dette er en observasjonsstudie, og at resultatene dermed ikke kan brukes til å slå fast sikre årsakssammenhenger. Vi har imidlertid forsøkt å isolere sammenhengen mellom trening og helserisiko så godt som mulig ved å justere analysene for alle andre kjente forskjeller mellom de som trener mye og lite, sier Garnvik.

Trening reduserer også risikoen for å få hjerteflimmer

NTNU har også publisert forskning som viser at både kondisjon og fysisk aktivitet med moderat og høy intensitet er assosiert med redusert risiko for å utvikle hjerteflimmer hos i utgangspunktet friske personer. I doktorgradsavhandlingen sin har Garnvik undersøkt hvordan trening er koblet til risikoen for å få atrieflimmer.

Risikoen for å få atrieflimmer er lavere jo mer fysisk aktiv man er, og det gjaldt spesielt for personer med fedme. Fedme er en velkjent risikofaktor for atrieflimmer, og sammenlignet med normalvektige som trente mye hadde inaktive personer med BMI over 30 omtrent dobbelt så høy risiko for å utvikle flimmer i studien vår. For de med fedme som trente mye var imidlertid ikke risikoen økt med mer enn ca. 50 %, sier Garnvik

Dette er hjerteflimmer

Hjerteflimmer, også ofte kalt atrieflimmer, er den hyppigste hjerterytmeforstyrrelsen og er knyttet til hjerneslag, hjertesvikt og sykehusinnleggelser. Atrieflimmer er en hjertesykdom som gjør at forkamrene i hjertet slår uregelmessig og raskere. Det er et vanlig hjerteproblem og så mange som 12 % over 75 år har diagnosen. Forekomsten øker med alder, og i løpet av livet utvikler 1 av 4 atrieflimmer.

I et friskt hjerte er hjerteslagene (pulsen) regelmessig. Sammentrekningene i hjertet styres av elektriske impulser fra sinusknuten som er cellene som styrer hjerterytmen. I ro pumpes om lag 5 liter blod i minuttet gjennom hjertet og ut i kroppen og lungene.

Ved atrieflimmer fungerer ikke cellene som styrer hjerterytmen som de skal. Hjerteforkamrene (atriene) trekker seg både uregelmessig og raskere sammen enn vanlig. De ujevne sammentrekningene i atriet gjør at hovedkammeret (ventrikkelen) fylles dårligere og mindre blod pumpes ut i kroppen per hjerteslag.

Faren med flimmer er først og fremst knyttet til risikoen for hjerneslag. Når man får flimmer, vil blodet i hjertets forkamre lettere klumpe seg. Slike blodklumper, eller tromber, kan løsne fra forkamrene og gå ut i blodstrømmen. Når de føres med blodstrømmen til hodet, kiler de seg til slutt fast i et blodkar i hjernen. Dette gir ofte store hjerneslag, med påfølgende lammelser, talevansker og andre alvorlige følgetilstander for den som rammes. Lixiana inneholder virkestoffet edoksaban og tilhører gruppen legemidler som kalles antikoagulantia. Dette legemidlet bidrar til å hindre at blodpropper dannes.

Hjertesvikt er også en vanlig følge av langvarig flimmer og er en alvorlig tilstand der hjertets evne til å pumpe reduseres. Den uregelmessige hjerterytmen gjør at hjertet arbeider mindre økonomisk, noe som over tid sliter ut hjertet. Pasienter som utvikler hjertesvikt opplever tung pust, ofte hevelser i bena, og vesentlig dårligere fysisk kapasitet. Uttalt tretthet er også et vanlig symptom.

Myndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet

Voksne bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

  • Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst 10 minutters varighet.
  • Økt dose gir større gevinst. For å oppnå ytterligere helsegevinster bør voksne øke den moderate fysiske aktiviteten inntil 300 minutter i uken, eller utføre inntil 150 minutter fysisk aktivitet av høy intensitet i uken eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og høy intensitet.
  • Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken.
  • Reduser stillesitting.
ntnu hjerteflimmer helse trening legemidler og biotek,   trening
Powered by Labrador CMS