Helse kan bli den tredje store norske eksportnæringen - men da må Norge bli bedre til å tiltrekke seg investeringer fra legemiddelindustrien

Det slås fast i en fersk rapport som har analysert hvordan den norske helsenæringen kan tiltrekke seg investeringer fra den multinasjonale helseindustrien. Rapporten er laget av Oslo Economics på oppdrag fra American Chamber of Commerce - Det Amerikanske Handelskammeret i Norge.

Regjeringen må ta grep for å utløse potensialet

Erik Magnus Sæther er partner i Oslo Economics, og mener at regjeringen må ta grep for å utløse potensialet til den norske helsenæringen.

- For det første trenger vi bedre rammebetingelser for næringslivet generelt slik at globale selskaper velger å investere i Norge i stedet for i andre land. For helsenæringen spesielt må regjeringen legge forholdene til rette for at internasjonal legemiddelindustri skal ønske å legge sine store kliniske studier til Norge og det må gis bedre tilgang til våre gode helseregisterdatabanker. I dag tar det for lang tid å få slik tilgang og det gjør oss mindre attraktive enn våre naboland som jo også har gode registerdata. Det er også viktig at Norge i større grad tar de innovative legemidlene i bruk eller så vil de internasjonale selskapene heller gjøre sine investeringer og satsninger i andre land.

Norge er sene med å innføre innovative legemidler

Etter at det Europeiske legemiddelbyrået EMA har gitt markedsføringstillatelse til et legemiddel er det opp til norske myndigheter om og når legemidlet skal innføres i pasientbehandlingen.

Beslutningsforum avgjør om norske pasienter skal få tilgang til sykehuslegemidler, mens det er Legemiddelverket som avgjør om et legemiddel som forskrive av fastlegene skal innvilges blåresept. Dersom blåreseptkostnaden forventes å overstige 100 millioner kroner må Stortinget fatte et såkalt blåreseptvedtak. Rapporten dokumenterer at norske myndigheter er sene med å innføre innovative legemidler:

Mellom 2015 og 2018 ble totalt 172 nye legemidler godkjent av det europeiske legemiddelbyrået EMA. Innen 2019 hadde danske pasienter fått tilgang til 84 prosent av alle de EMA-godkjente legemidlene i perioden. Til sammenlikning hadde norske pasienter bare tilgang på under halvparten – 47 prosent – av disse legemidlene.

Tar over et år å innføre kreftlegemidler

Når det gjelder innføring av kreftlegemidler ligger vi også langt nede på listen når det gjelder tiden det tar fra et kreftlegemiddel får markedsføringstillatelse av EMA til det blir gjort tilgjengelig for pasientene i det offentlige helsevesenet. I Tyskland og Danmark tar dette henholdsvis 35 og 61 dager. I Norge tar det i snitt hele 483 dager, fremgår det av ECON-rapporten.

Ferske tall viser at Beslutningsforum sa nei til 41 prosent av nye behandlinger i 2021, sammenlignet mot 34 prosent året før, samtidig som saksbehandlingstiden øker. «For høy pris» er brukt som årsak i 95 prosent av avslagene.

Blir lagt merke til

Erik Magnus Sæther mener at dette blir lagt merket til i hovedkontorene til legemiddelindustrien og kan få konsekvenser for legemiddelindustriens investeringslyst i Norge. - Det er klart at når Norge er så sene til å ta i bruk innovative legemidler sender det samtidig et signal til hovedkontorene til legemiddelselskapene i hvilken grad Norge ønsker legemiddelindustrien velkommen som investor i norsk helsenæring, sier han.

Trenger en møteplass for industriledere, politikere og offentlige aktører

Mario Klesse er daglig leder for norgesenheten i det globale legemiddelselskapet Janssen - et datterselskap til Johnson & Johnson som er rangert som verdens største legemiddelselskap. Han mener at det er et stort uutnyttet potensial for å sikre bedre tilgang til kliniske studier for norske pasienter, et styrket behandlingstilbud, samt å øke investeringer og eksport for helsenæringen.

- Helseindustrien kan bli den tredje store norske eksportnæringen ved siden av fiskeri og havbruk og olje- og gass, sier han. Eksportverdien har økt betydelig de siste ti årene, men det er mye som må på plass for at næringen skal ta steget opp på en pallplass. Han sier at rapporten peker på ett viktig tiltak som bør være mulig å få på plass i løpet av kort tid - og det er behovet for å etablere et felles forum der industriledere, politikere og offentlig aktører kan møtes - slik det er gjort i Danmark. Et slikt forum kan utvikle en felles visjon, drøfte spesifikke barrierer eller utfordringer og enes om konkrete tiltak som investeringer og nasjonale incentiver, sier Klesse.

Et felles forum eller plattform for samarbeid og kommunikasjon mellom privat og offentlig sektor der visjoner, utfordringer og løsningsforslag kan adresseres og håndteres ble tatt opp som en barriere allerede i stortingsmeldingen om helsenæringen som ble fremlagt av regjeringen Solberg i april 2019.

Danmark vil opp i elitedivisjonen

Den danske regjeringen lanserte i fjor en strategi som skal løfte dansk life science opp i verdensklasse og sikre enda bedre pasientbehandling, som det heter i omtalen av strategien. I strategien er det 38 initiativer fordelt på sju ulike områder:

1. Bedre rammer for forskning og utvikling
2. Bedre bruk av helsedata
3. Danmark som utstillingsvindu
4. Høyt kvalifisert arbeidskraft
5. Målrettet internasjonalisering og myndighetssamarbeid
6. Sunn og grønn vekst
7. Kunnskapsdeling og samarbeide

I 2020 eksporterte den danske helseindustrien for 200 milliarder norske kroner, mens tallet for norsk-basert helseindustri (farmasøytiske og medisinske produkter) kun var på 2,37 milliarder kroner. Både eksporten og FoU-investeringene i farmasøytisk sektor i Norge er påfallende lave sammenlignet med Danmark og Sverige, noe som indikerer at det er betydelig rom for forbedringer og endringer i årene som kommer, sier Klesse.

Sverige: Life science-industrien har passert bil-industrien i eksportverdi

Den svenske life science-industrien har nå passert bil-industrien i eksportverdi for landet, og har et stort potensial til å vokse videre. Det skriver Lif Sveriges magasin life-time. Anders Blanck, administrerende direktør for Lif Sverige, er klar på hva som er suksessoppskriften.

– Suksessen i Sverige skyldes blant annet politisk konsensus om å satse på helseindustri og life science, konkrete strategier som peker ut at Sverige skal være et foregangsland for innføring av presisjonsmedisin i verden, gjennomføre flere industrifinansierte kliniske studier og øke bruken av helsedata for forskning og innovasjon, sier Blanck til LMI. Livsvitenskaps-industrien hadde i 2020 en eksportverdi på 115 milliarder kroner. Til sammenligning hadde norsk helseindustri en eksportverdi på rundt 25 milliarder samme år.

Politisk vilje, men det går for sakte

Kirsti Nyhus er norgessjef i det globale legemiddelselskapet AbbVie. Hun sier at den internasjonale helseindustrien er innovasjonsintensiv og kan skape høyproduktive arbeidsplasser, et bedre helsevesen og økt økonomisk aktivitet i Norge. Hun mener rapporten fra Oslo Economics viser at det er politiske vilje til å satse, men at det går for sakte.

- Selv om den norske regjeringen gjennom stortingsmeldingen for helsenæringen og handlingsplan for kliniske studier har uttrykt en vilje til å sikre en mer konkurransedyktig og bærekraftig helsenæring, mangler det konkrete tiltak. Det er gode ambisjoner, men jeg er bekymret for at dette ikke raskt nok gir seg uttrykk i konkrete tiltak og resultater, sier Nyhus.

Sterk internasjonal konkuranse

Våre nordiske naboer ligger til dels betydelig foran Norge målt i investeringer i farmasøytisk forskning og utvikling og farmasøytisk eksport. Det er internasjonale konkurranse mellom landene for tiltrekke seg investeringer fra internasjonal legemiddelindustri. Da er det viktig at man har et hjemmemarked som tar i bruk de innovasjonene som industrien forsker frem slik at vi blir attraktive i den internasjonale konkurransen sier Nyhus.