Storsatsing på regenerativ medisin

- Målet med regenerativ medisin, som også kalles avansert celleterapi, er å erstatte tapte organfunksjoner ved å tilby pasienten manipulerte celler som lages i spesiallaboratorier, sier senterleder Einar Klæboe Kristoffersen.

Han er professor ved Universitetet i Bergen og leder for Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Laboratorieklinikken på sykehuset.

Med støtte fra Trond Mohn stiftelse får forskere i Bergen nå mulighet til å utvikle nye metoder for behandling av kroniske og akutte sår, beinskader og psykose gjennom bruk av stamceller. Trond Mohn stiftelse støtter satsingen med til sammen 30 millioner kroner, og både UiB og Helse Bergen bidrar med like mye.

Etableringen av senteret regenerativ medisin og forskningen ved dette senteret, vil komme en rekke pasientgrupper til gode.

– Mohn forskningssenter for regenerativ medisin ved Haukeland universitetssjukehus blir en kraftfull arena for utvikling av kunnskap som skal komme flere ulike pasientgrupper til gode, sier Klæboe Kristoffersen.

Han fremholder at regenerativ medisin er i utvikling internasjonalt, både som behandlingstilbud og som et nytt medisinsk fag. På det nye senteret i Bergen er det i denne omgang planlagt tre ulike forskningsprosjekter over de kommende fire årene. I tillegg skal det gjennomføres et prosjekt i samarbeid med en forskningsgruppe for eksperimentell immunterapi ved Oslo universitetssykehus.

Dette er prosjektene som inngår i satsingen

• Celletransplantasjon for behandling av sår
• Stamceller for behandling av bein
• Persontilpasset medisin i behandling av psykoser
• Genetisk manipulerte celler for behandling av et bredt spekter av sykdommer.

Celletransplantasjon for behandling av sår

Senteretableringen i Bergen skal være et virkemiddel både for å utvikle nye celleterapier og å ta i bruk celleterapier som utvikles ved tilsvarende sentre internasjonalt.

I ett prosjektene, ledet av Cecilie Bredrup, førsteamanuensis ved UiB og overlege ved Øyeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus og Stian Almeland, førsteamanuensis ved UiB og overlege ved Kirurgisk klinikk på Haukeland universitetssjukehus, er målsetningen å ta i bruk cellebaserte produkter til behandling av utvalgte sårtilhelings-problemer i øye og hud. Ulike former for sårdannelser er et stort helseproblem og slik behandling er i ferd med å revolusjonere behandlingen av sår som det er vanskelig å få til å gro. I prosjektet vil man ta i bruk etablerte metoder for bruk av mesenchymale stamceller (MSC) og undersøke om de er egnet til behandling av akutte brannskader og kroniske sår på hornhinnen. Behandlingseffekt vil bli vurdert med sofistikerte og innovative metoder.

Stamceller for behandling av bein

I et annet prosjekt, ledet av professor Kamal Mustafa og The Tissue Engineering Research Group ved Institutt for klinisk odontologi ved UiB, skal det også benyttes mesenchymale stamceller (MSC) for å utvikle nye behandlingsalternativer mot beinsykdommen osteonekrose. Når vev i for eksempel et kjevebein eller lårbein dør, medfører det betydelige plager og redusert livskvalitet for et stort antall pasienter på verdensbasis.

Flere kliniske studier finansiert av Trond Mohn stiftelse, Forskningsrådet og EU-kommisjonen utført av denne forskningsgruppen, har tydelig demonstrert dannelse av nytt bein med god kvalitet og kvantitet etter behandling av svært resorbert kjevebein med MSC. Behandlingen gjorde at pasientene fikk inn tannimplantater og nye tenner.

Målet for prosjektet er å evaluere sikkerhet og effektivitet ved bruk av MSC i behandling av beindefekter i denne pasientgruppen. MSC i behandling av osteonekrose blir ansett som mer skånsom enn de behandlingsalternativene som hittil er benyttet. Regenerativ medisin er et område med stor nytteverdi for pasienter, og en av målsetningene med prosjektet er å sikre og øke rekruttering av unge forskningstalenter til dette viktige området.

Persontilpasset medisin i behandling av psykoser

Psykose ved schizofreni behandles vanligvis med ordinære antipsykotiske legemidler. Men om lag en tredjedel av disse pasientene har ikke nytte av slik behandling. For dem er alternativet klozapin, et spesielt antipsykotisk legemiddel som ofte har effekt når de ordinære antipsykotiske legemidlene ikke virker. Klozapin tilbys i dag først når to ordinære antipsykotiske legemidler har vært forsøkt, men ikke virket, fordi klozapin er et mer krevende legemiddel å bruke.

Ofte tar denne prosessen mange måneder med prøving og feiling, for vi vet dessverre svært lite på forhånd om hvilke pasienter som vil ha nytte av ordinære antipsykotika, hvem som trenger klozapin, og hvilke biologiske mekanismer som skiller de to gruppene. Det vil derfor kunne ha betydning for mange med diagnosen schizofreni å fremskaffe mer kunnskap om biologiske og genetiske forhold som kan forklare at effekten av tilgjengelige behandlinger blir så forskjellig blant pasientene. Målet er å utvikle bedre diagnostikk og mer persontilpasset behandling av psykosepasienter.

I forskningsprosjektet som skal ledes av Erik Johnsen, professor ved UiB og klinikkoverlege ved Psykiatrisk klinikk på Haukeland universitetssjukehus, vil ekspertise fra flere ulike forskningsfelt, fra klinisk psykiatri til molekylærbiologi og stamcelleforskning, bli benyttet for blant annet å avdekke celle-spesifikke forhold hos pasientene.

Samarbeidsprosjekt Bergen – Oslo

Både ved Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus har det i flere år vært forsket på bruk av genetisk manipulerte celler for behandling av et bredt spekter av sykdommer. Mohn forskningssenter for regenerativ medisin får midler som gjør at forskningsgrupper i Bergen og Oslo sammen skal kunne utvikle «blåkopi»-protokoller for fremstilling av genetisk modifiserte celler til bruk i celleterapi av pasienter. Prosjektet skal ledes av senterleder Einar Klæboe Kristoffersen, som også er avdelingssjef ved det nye «Ex vivo» renroms-laboratoriet som snart er operativt på Haukeland universitetssjukehus.

Protokollene vil være oppskrifter som etter godkjenning av legemiddel-myndighetene kan brukes i dette og andre spesiallaboratorier for å lage celler til behandling av pasienter.

Viktig for mange pasientgrupper

– Jeg har høye forventninger til samarbeidet mellom et bredt faglig team av sterke grunnforskningsmiljø ved UiB og forskningsmiljøene knyttet til Haukeland universitetssjukehus sitt nyetablerte renroms-laboratorium, sier rektor Margareth Hagen ved UiB.

– Jeg gleder meg også over at den interne søknadsrunden viste at det er et stort potensiale for ytterligere samarbeid på dette feltet i tiden framover, sier hun.

Også administrerende direktør i Helse Bergen, Eivind Hansen, gleder seg over etableringen av det nye forskningssenteret:

– Her får Haukeland universitetssjukehus betydelig drahjelp til å komme høyt på banen i et internasjonalt voksende felt med svært mange anvendelser, noe som også reflekteres i bredden av senterets prosjekter. Ekstra verdifullt for oss er det at samarbeidet raskt vil kunne gi mange pasientgrupper sårt tiltrengte behandlingstilbud.