Forskning

I korona året 2020 gikk antall sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdommer markant ned, forteller forteller postdoktorstipendiat og lege Peder L. Myhre på på Ahus.

Koronatiltakene fører til mindre influensa og dermed mindre hjertesykdom

Influensa er en velkjent utløsende faktor for hjertesykdom. Strengere koronatiltak kan ha bidratt til mindre influensa, og dermed færre innleggelser for hjertesykdom, mener forskere.

Publisert

I korona året 2020 har antall sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdommer gått markant ned.

-Vi så at når de begynte å stenge ned samfunnet så stupte antall pasienter som ble innlagt med hjertesykdommer. Vanligvis er det veldig fullt på hjerteavdelingen, men plutselig hadde vi omtrent 50 prosent færre pasienter enn hva vi har hatt på samme tid tidligere år. Vi begynte derfor å lure på hva grunnen til dette kunne være.

Det forteller postdoktorstipendiat og lege Peder L. Myhre. Han og professor Henrik Schirmer jobber begge ved klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved Universitetet i Oslo og Akershus universistetssykehus. De har gjennomført en studie hvor de ser på hvilken effekt koronatiltakene har hatt på antall sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdommer. En av de største grunnene kan være influensa.

Artikkelen ble publisert i verdens ledende hjertetidsskrift Circulation

Var redde pasienter ikke turte å komme

-Først var vi redde for at folk satt hjemme og ikke turte å komme inn til sykehuset fordi de var redde for å bli smittet med korona.

For å finne ut av dette startet de med å sjekke det nasjonale hjerteinfarkt-registeret, men så at det ikke var noen stor endring i tid til behandlinger.

Myhre forklarer han heller ikke i etterkant fått inntrykk av at det var pasienter som satt hjemme fordi det ble ikke noe veldig trykk når ting begynte å åpne.

-Jeg har heller ikke personlig snakket med noen som har sagt de satt hjemme med for eksempel smerter i brystet uten at de turte å komme inn.

Videre så de på sammenhengen mellom de nasjonale tiltakene og andre sykdommer som kan forårsake hjertesykdommer og la merke til at antall som hadde fått influensadiagnosen hadde blitt så å si helt borte på en til to uker etter at Norge stengte ned.

-Vi vet godt at influensa er godt linket til hjertesykdommer som for eksempel hjerteinfarkt. Vi vet fra en rekke tidligere studier at disse sykdommene svinger i takt med hverandre. Når det er influensasesong er det også mye hjertesykdommer.

Tror noen av tiltakene kan være positivt å ta med videre

-Jeg tror absolutt det kunne være fordeler av å videreføre noen av tiltakene. Vi som jobber med helse har jo visst lenge at å redusere eksponering mot smittsomme sykdommer hjelper mot andre sykdommer, men jeg tror flere har fått øynene opp for det nå. Før var det jo kanskje mer normalt å besøke bestemor på gamlehjemmet mens du var litt forkjøla. Det er noe jeg tror det kommer til å bli mindre av. Mange har nok trodd at det bare er sånn at man blir litt syke innimellom og at det ikke er noe man kan gjøre med det, men det er det jo absolutt, forklarere Myhre.

Derfor mener han noen av koronatiltakene vi har blitt vant med det siste året kan være positivt å fortsette med. For eksempel å sprite hendene og god hosteteknikk.

Har ikke vært noen høyere terskel

Grunnen til at det har vært færre innleggelser skyldes ikke at det har vært strengere krav til innleggelse på sykehusene grunnet pandemien.

-De som har vært innlagt med hjertesykdom i år har ikke hatt mer alvorlig sykdom enn tidligere år, det har altså ikke vært en høyere terskel for å bli innlagt under pandemien enn det har vært tidligere. Sykehusene i Norge har ikke sprengt kapasiteten, og vi har derfor kunnet behandle akutt sykdom like bra som før.

Mindre stress kan spille en rolle

-Det kan være andre faktorer i tillegg til influensa som spiller en rolle i hvorfor det har vært så få innleggelser for hjertesykdom i Norge under pandemien, understreker Myhre.

Han forklarer at den nye hverdagen kan være en faktor til at færre har fått hjertesykdom i 2020.

-Det kan for eksempel være at det er mindre stress når vi jobber hjemmefra og alle arrangementer og aktiviteter blir avlyst. I tillegg kan det være at folk og kanskje spesielt de som er ekstra utsatt for hjertesykdommer har drukket mindre alkohol eller spiser mindre salt restaurantmat. Dette er ting som kan forårsake eller forverre hjertesykdommer.

Tror det kommer til å gå opp igjen

Det er nesten ingen i Norge som har influensa akkurat nå. Det viser FHI sine ukentlige influensarapporter. Man kunne nesten trodd at koronapandemien hadde tatt knekken på influensa, men det er ikke Myhre enig i. Han tror influensa tallene og dermed flere hjertesykdommer kommer tilbake når hverdagen går tilbake til normalen.

-Jeg tror det kommer til å gå opp igjen. Når influensasesongen kommer til høsten og vi får lov til å oppføre oss som vi gjorde før pandemien så kommer nok antall tilfeller influensa og da også tilfeller av hjertesykdommer til å gå opp igjen.

Norge har gjort det bra

Bekymringen til forskerne i starten av pandemien var ikke urealistisk. At pasienter har vært redde for å besøke sykehusene til tross for alvorlige symptomer har faktisk vært realiteten i andre land som ble truffet hardere av pandemien enn Norge. Men Myhre forsikrer at det ikke har vært tilfellet her.

-Det har vært fall i pasienter med hjertesykdommer i andre land også, men det ser ut til at det kan ha andre grunner. Det har vært studier som har vist at i land som Brasil og Amerika har pasienter faktisk unngått å oppsøke helsehjelp tross alvorlige symptomer i frykt for å bli smittet på sykehusene. Dette linkes til at sykehusene i disse landene har vært overbelastet av pandemien og det har rett å slett vært dårligere helsehjelp for ikke-COVID-relaterte tilstander, men det har ikke skjedd i Norge. Vi har gjennom hele pandemien hatt kapasitet til å ta imot pasienter.

Andel legebesøk for influensalignende sykdom (ILS) de siste årene. Kilde: FHI
Powered by Labrador CMS