Forskning

Lykkehormonet dopamin kan bidra til å forklare både autistisk atferd og hvorfor menn ofte trenger lidenskap for å lykkes ifølge ny studie.

Hormonet dopamin kan i følge ny studie både påvirke lidenskap og autisme

Lykkehormonet dopamin kan bidra til å forklare både autistisk atferd og hvorfor menn ofte trenger lidenskap for å lykkes ifølge ny studie.

Publisert

Ordet ekspert og det engelske ordet experience er avledet at det latinske ordet expertus. Expertus er partisippformen av experiri, som betyr å prøve, å teste ut. En ekspert er altså en som har prøvd.

Det motsatte av ekspert er en nybegynner, og man må forbi dette stadiet for å bli en ekspert. Dette kommer man seg dessverre ikke rundt.

En som har forsket på nøyaktig dette med å bli god og hvordan man utvikler ferdighet og kunnskap er Hermundur Sigmundsson. Han er professor ved instituttet for psykologi ved NTNU. Han har forsket på dette i 25 år. Men prosjektet vi skal snakke om i dag begynte i 2014.

-Noe vi la merke til tidig var at om man skulle bli god så må man øve mye. Men så begynte vi å spørre oss selv hvem disse menneskene som øver mye er, og hvorfor de gjør det. For å finne ut av det begynte vi å forske på dette med lidenskap, pågangsmot og positivt tankesett, forteller Sigmundsson.

Hypotesen han har kommet opp med er etter en studie som tar for seg kjønnsforskjeller i sentrale motivasjonsfaktorer for å bli god i noe. Den bruker blant annet ulik aktivitet i dopaminsystemet hos menn og kvinner som forklaring.

Studien

Studien så på kjønnsforskjeller i lidenskap, selvdisiplin og positiv innstilling. På engelsk passion, grit and mindset. Samtidig brukte forskerne teorier om mulige sammenheng med dopaminnivåer.

Tidligere studier på islandske studenter har vist at menn er mer avhengige av lidenskap for å lykkes med noe. Denne studien bekrefter de tidligere funnene. Menn må ha mer lidenskap..

Men sammenhengen med dopaminnivåer er ikke tidligere slått fast.

Menn utskiller altså normalt mer dopamin enn kvinner.

Dopamin er kjent på folkemunne som “lykkehormonet”, men har oppgaver langt utover å kun holde humøret oppe. Det har blant annet en sammenheng med konsentrasjonsevne, læring og oppmerksomhet.

-Vi la merke til at menn ofte hadde mer lidenskap enn kvinner, men at kvinner hadde mer pågangsmot. Du må ha begge deler for å bli god. Nøkkelen er å finne områder av interesse og arbeide med å utvikle de. Det gjelder for begge kjønn.

Samtidig la de også merke til at det begynte å jevne seg mer ut når man ble eldre.

-Vi så riktignok at når de ble eldre, 50 pluss, så jevnet det seg ut litt mer. Guttene mistet litt av lidenskapen og fikk mer pågangsmot.

Sigmundsson vil understreke at dette ikke betyr at kvinner ikke kan ha stor lidenskap for sine interesser.

-Jeg tror kvinner kan ha veldig stor lidenskap for ting, men biologisk har det det nok det litt mindre naturlig enn guttene, så de må jobbe litt hardere. De har nok mer pågangsmot da, som veier opp for det.

Mer aktivt dopamin system

Menn må oftere ha mer lidenskap eller - passion - for å lykkes med noe enn kvinner. I følge forskning har menn i de fleste tilfeller et mer aktivt dopaminsystem også.

Disse to kan i følge Sigmundsson være relatert.

Vi tror at dette er biologisk. Vår teori er at guttene har et mer aktivt dopamin system. På samme måte som testosteron. Menn har jo i gjennomsnitt 10 ganger mer testosteron enn kvinner.

Det kan, i følge Sigmundsson, være samfunnspåvirkning også, men det er nok ikke bare det.

Kan også linkes til autisme

Tidligere er dopaminsystemet satt i sammenheng med flere ulike tilstander, blant annet ADHD, psykoser og Parkinsons. Sigmundsson tror også en bestemt form for autistisk atferd kan være relatert til dopaminutskillingen.

Gutter får en diagnose på autismespekteret fire ganger så ofte som jenter.

Sigmundsson forteller at barn med autisme ofte har lidenskapelige interesser i noe, det kan være hva som helst.

-Vi ser at guttebarn ofte har en mer lidenskapelig interesse i en av lekene sine, mens jenter bytter mellom flere forskjellige ting. Vi ser også at helt fra fødsel at barn fokuserer på forskjellige ting. Jentene fokuserer mer på ansikter og gutter fokuserer på ting.

Forskerne tror det kan være med på å trigge hvordan man oppfatter ting som voksne. Jentene blir kanskje mer villig til å holde på med flere ting selv om de ikke er like interessert, mens guttene vil helst kun holde på med noe de er interessert i.

Sigmundsson understreker at dette fortsatt er en hypotese, men den er bygd på fakta. Så det er veldig viktig å få mer kunnskap om dette.

Modellen viser hva som skal til får å lykkes. Den positive innstillingen er grunnlaget for den som lykkes. Selvdisiplinen avgjør hvor mye innsats du legger i det. Lidenskapen avgjør hvilken retning, altså hva de blir gode til. Kilde: Hermundur Sigmundsson

Dopamin

Dopamin er et signalstoff (transmittersubstans) som skilles ut av spesialiserte nerveceller flere steder i hjernen.

I midthjernen ligger to grupper av dopaminproduserende nerveceller: det ventrale tegmentale området (VTA: engelsk «ventral tegmental area») og substantia nigra («den sorte substans»).

Nervecellene i VTA sender utløperne sine til flere områder der de skiller ut dopamin, først og fremst nucleus accumbens og hjernebarken i pannelappen. Nucleus accumbens ligger i dypet av pannelappen og er en viktig del av hjernens belønningssystem. Den blir påvirket når dopamin skilles ut av nerveutløperne fra VTA. Dette gir en opplevelse av behag og tilfredshet. Følelsen av tilfredshet forsterker (eller belønner) den aktiviteten som forårsaker den positive følelsen.

Hjernebarken i pannelappen er viktig for våre evner til å styre atferden vår (våre eksekutive evner), blant annet for konsentrasjonsevnen. Vi må kunne konsentrere oss for å klare å gjennomføre en handling uten å bli distrahert av uvesentlige ytre faktorer eller av innfall og impulser. Konsentrasjonsevne og oppmerksomhet er avhengig av at dopamin skilles ut i hjernebarken av nerveutløperne fra VTA.

Kilde: Store medisinske leksikon

Powered by Labrador CMS