35 515 nye krefttilfeller i 2020 - og det er faktisk en god nyhet

– Akkurat i pandemiåret 2020 er det faktisk en god nyhet at vi ikke ser en kraftig nedgang i forekomsten, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.

Det har vært knyttet bekymring til om det er mange uoppdagede krefttilfeller ute i samfunnet, når koronapandemien har opptatt mesteparten av helsevesenets fokus. Istedenfor endte det med at det ble diagnostisert 536 flere nye krefttilfeller i 2020 enn i 2019. Det var en nedgang i tilfellene på våren, men det tok seg deretter opp utover høsten.

Du kan lese hele rapporten her.

Brystkreftnedgang uroer

– Ser vi nærmere på de enkelte kreftformene, finner vi imidlertid noen større utslag, og dette er særlig tydelig blant kvinner. Brystkreft, gynekologisk kreft og lungekreft blant kvinner har alle gått ned, og står sammen for en nedgang på nærmere 500 tilfeller sammenlignet med i 2019, sier Ursin.

Nedgangen i brystkreft kan være urovekkende, ettersom Mammografiprogrammet måtte stenge i flere måneder fra mars 2020. Siden de fikk ta opp virksomheten igjen utover sommeren og høsten 2020 har de jobbet hardt med å ta inn etterslepet. Også antallet nyoppdagede tilfeller av livmorhalskreft har gått ned, og man er bekymret over at det er en del uoppdaget kreft blant kvinnene som ikke tok prøve som anbefalt.

– I et hvilket som helst annet år ville en så lav forekomst av livmorhalskreft vært etterlengtet, men akkurat i år føler vi oss ikke trygge på at denne nedgangen er reell, sier Ursin.

Det er til gjengjeld registrert flere tilfeller av tykk- og endetarmskreft og leukemi, som bidrar til framgangen.

Den nye regjeringen må hente inn etterslepet

Fra Kreftforeningen følger generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross nøye med på statistikken fra Kreftregisteret.

– Tallene viser to ting: Vi har gjort en utrolig god jobb i Norge under pandemien som vi skal være stolte av. Vi har greid å diagnostisere og behandle de aller fleste med alvorlig kreftsykdom. Men tallene viser også at det på enkelte områder er et etterslep i diagnostisering, sier hun.

Både Kreftregisteret og Kreftforeningen noterer seg at nedgangen er spesielt markert for kreftformene som er knyttet til screeningprogrammene her til lands.

Kreftforeningens generalsekretær peker på at den kommende regjerningen har en stor jobb foran seg, både som følge av at antallet krefttilfeller er i ventet å stige årene framover fordi det blir flere eldre i befolkningen, men også på grunn av etterslepet som følge av pandemien. 

– Vi regner med at den nye regjeringen vil prioritere tiltak for å hente inn etterslepet etter korona, blant annet ved å innføre HPV hjemmetest i livmorhalsprogrammet og iverksette tiltakene som skal til for å tilby mammografi til de som har fått utsatt sin invitasjon, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

Lave lungekrefttall vekker usikkerhet

Etter at det har blitt langt færre røykere i befolkningen, venter kreftmiljøene utålmodig på å se en tydelig nedgang for lungekreft blant kvinner. For menn har ratene over tid flatet klart ut, og også begynt å gå ned.

– Og mellom 2019 og 2020 ser vi også en nedgang for kvinner. Likevel vet vi ikke helt om vi kan tørre å håpe på at lungekrefttoppen for kvinner faktisk er passert, sier Ursin.

Fra Kreftforeningens side er håpet nå at tallene gjenspeiler en faktisk nedgang, og det ikke er mange som har holdt seg hjemme med luftveissymptomer som egentlig kunne vist seg å være symptomer på lungekreft.

– Vi håper jo at nedgangen skyldes røykeslutt. Vi har allerede sett en utflating i lungekreft hos menn, men har regnet med en fortsatt økning blant kvinner i noen år til. Frykten er at en del lungekreftsymptomer kan ha blitt oversett det siste året fordi vi er blitt bedt om ikke å oppsøke lege hvis vi har luftveissymptomer, men holde oss hjemme til vi er symptomfri, sier Stenstadvold Ross.

Økning i tykk- og endetarmskreft og leukemi

En gjennomgående nedgang har altså ikke blitt rapportert for alle kreftformer. For en del kreftformer er det faktisk registrert noen flere tilfeller i 2020 enn i 2019, eksempelvis for tykk- og endetarmskreft og leukemi.

– Alt i alt viser statistikken for 2020 for det første at mange har gått til legen dersom de har vært bekymret, og at helsevesenet har klart å håndtere et tilnærmet normalt omfang av både diagnostikk og kreftbehandlinger i pandemiåret 2020, sier Ursin.

Hun understreker likevel at tilværelsen som kreftpasient nok har vært ekstra krevende og vanskelig i 2020.

– Pasienter har for eksempel i liten grad kunnet ha med seg pårørende til konsultasjoner og behandlinger, og smittesituasjonen har nok også medført ekstra mye bekymring og usikkerhet. Så selv om både diagnostikk og kreftbehandling ser ut til å har blitt prioritert 2020, så tenker vi i dag litt ekstra på de mer enn 35.000 menneskene som på toppen av alt annet i annerledesåret 2020 også måtte oppleve å få en kreftdiagnose, sier Ursin.

200.000 kvinner i Norge har ikke tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer

I forkant av årets #sjekkdeg-kampanje viser tall fra Kreftregisteret at over 200.000 kvinner i Norge ikke har tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer.

– Det er svært sjelden vi kan forebygge kreft så målrettet som ved livmorhalskreft. Tar du HPV-vaksine og følger Livmorhalsprogrammet hele veien fra du er 25 til 69, kan du i praksis unngå å bli alvorlig syk av livmorhalskreft, sier generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross.

Livmorhalsprogrammet sender kvinner mellom 25 og 69 år påminnelse når det er på tide å bestille time for å ta prøven, og forutsetter at man sjekker seg for å følge programmet. Årets #sjekkdeg-kampanje starter 1. september og har som mål å øke deltakelsen i Livmorhalsprogrammet.

Før pandemien lå deltakelsen i Livmorhalsprogrammet på over 70 prosent og var økende. Under pandemien har deltakelsen imidlertid falt til under 70 prosent, og nedgangen er tydeligst blant kvinner over 40 år. Ifølge Kreftregisteret er det omtrent 400.000 norske kvinner som ikke følger programmet som anbefalt.

– Dette er en kreftform som utvikles langsomt. Går du til legen hver gang du får påminnelse fra Kreftregisteret, vil sykdommen oppdages så tidlig at du har gode prognoser. Derfor er det sterkt urovekkende at så mange kvinner sjelden eller aldri tar livmorhalsprøve, sier Ross.