Betydelig nedgang i kreftdiagnoser som følge av koronapandemien

Kreftregisterets direktør, Giske Ursin mener at nedgangen i kreftdiagnostikk er direkte linket til korona.

-Vi mener endringene skyldes koronapandemien. Vi forventer vanligvis, basert på data fra de siste årene, at antall kreftdiagnoser går opp rundt to prosent hvert år. Dette skyldes at vi blir litt flere mennesker og at flere blir eldre. Tallene for 2020 viste derimot noe helt annet. I perioden mars-september 2020 hadde vi ni prosent færre patologimeldinger sammenlignet med året før. Dette er ganske spesielt, og vi mener dette fallet i kreftdiagnoser må skyldes pandemien.

Markant nedgang

Rapporten viser en markert nedgang i antall tilfeller av kreft allerede fra februar 2020, men særlig i mars og i månedene etter, fikk betraktelig færre en kreftdiagnose sammenlignet med tilsvarende perioder i 2019.

Frykter noen kan ha ventet for lenge

Men betyr dette at vi kommer til å ha uvanlig mange som får eller har fått en kreftdiagnose etter september 2020? Ursin mener det fortsatt er vanskelig å si.

-Spørsmålet er hva som har skjedd etter at den første del av pandemien er over. Flere leger sier at de opplever høy aktivitet nå, men vi vet ikke om det betyr at de er tilbake til det antall kreftpasienter som ville kommet om dette hadde vært et vanlig år, eller om det blir en enda større økning. En slik økning kan komme dersom de som lot være å gå til legen da koronapandemien startet, nå kommer, sier Ursin

Men om det har vært en økning kan dette ha klare konsekvenser for de som blir diagnosert.

-Jeg frykter at flere har ventet for lenge med å oppsøke lege og at kreften har fått vokst seg større, kanskje til og med utviklet seg til et mer alvorlig stadium. Men, hvorvidt dette har skjedd og i så fall hvor mange pasienter dette gjelder, vet vi ikke før vi får komplette tall for 2020 og for 2021. Vi må så se på stadiefordelingen for kreftpasientene for 2020 og 2021. Vi tror at en del pasienter var mindre tilbøyelige til å oppsøke legen i begynnelsen av koronapandemien. Dette gjelder kanskje særlig de pasienter som har hatt ulne symptomer, og som vanligvis ville blitt plukket opp av fastlegen ved et legebesøk for noe helt annet. Disse pasientene kan nå ha gått lenger med ulne symptomer før de oppsøkte lege, forklarer Ursin

Drastisk nedgang i brystkreftdiagnoser

Brystkreft og forstadier til brystkreft var en av de diagnosene som hadde den største nedgangen i perioden mars-september.

Som ses i tabellen over var det markant færre som ble diagnosert i mars-mai 2020 enn i samme periode i 2019. Til tross for at det jevnet seg mer ut i juni-august var det fortsatt lang færre i 2020 enn året før.

En god pekepinn

I rapporten har Kreftregisteret fått med data til og med september 2020.Tallene er basert på bare én kilde, patologirapporter, der vevs- og celleprøver fra svulster er undersøkt for kreftceller. Over 90 prosent av alle krefttilfellene er morfologisk verifisert, altså at vev eller celler fra svulsten er undersøkt og analysert. Patologi svarene utgjør derfor en stor kilde for informasjon. Denne rapporten har kun tatt med krefttilfeller som er rapportert med patologisvar. Det betyr at krefttilfeller som utelukkende blir diagnostisert klinisk, og hvor det aldri blir tatt noen vevsprøve, er utelatt. Til tross for at det potensielt er noen utelatte tilfeller, mener fortsatt Ursin at rapporten er en god pekepinn på antall diagnoser i 2020.

-Kilden som vi har brukt, patologirapporter, er den viktigste kilden vi har og den er temmelig komplett. Den fanger riktignok ikke opp krefttilfeller diagnostisert av andre enn patologene, men de aller fleste tilfeller rapporteres jo fra patologene. Fordi rapporteringen er tilnærmet automatisk fra patologisystemene, så mener vi tallene på innrapporterte patologimeldinger er svært sammenlignbare over tid, avslutter Ursin