Legemidler og biotek

Salget av slankelegemidler har vist en kraftig vekst de siste årene. Så langt i år har de tre slankelegemidlene solgt for i underkant av 150 millioner kroner målt i apotekenes innkjøpspris eks. mva. I hele fjor omsatte de for 66 millioner kroner, forteller Farmastats administrerende direktør Christian Gilhuus-Moe.

Kraftig vekst i salget av slankelegemidler

1 million nordmenn har utviklet fedme, og salget av slankelegemidler skyter i været. Så langt i år har salget av de tre slankelegemidlene som kan kjøpes på apotek nesten tredoblet seg i forhold til hele fjorårssalget.

Publisert Sist oppdatert

Pasienter kan kjøpe tre slankelegemidler på apoteket. Dette er tablettbehandlingene Xenical og Mysimba samt Saxenda som administreres som en ferdigfylt sprøyte.

Så langt i år har de tre slankelegemidlene solgt for i underkant av 150 millioner kroner. I hele fjor omsatte de for 66 millioner kroner. Det viser ferske tall fra analyseselskapet Farmastat. Tallene er målt i apotekenes innkjøpspris og fratrukket mva. - Dette er prisen som apotekgrossistene får når de selger legemidler til apoteket - såkalt AIP som står for apotekenes innkjøpspris. Prisen ut av apotek pålegges en apotekmargin og moms forteller daglig leder Christian Gilhuus Moe i Farmastat til HealthTalk.

Han forklarer veksten på denne måten:

- For det første er det slik at vi nordmenn blir stadig tyngre. 75 prosent av norske menn og 60 prosent av norske kvinner har enten overvekt eller fedme, viser tall fra Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI). En av fire middelaldrende menn og en av fem kvinner har fedme, som vil si en BMI på 30 kg/m² eller mer, sier Gilhuus Moe.

- For det andre har Xenical, Mysimba og Saxenda (liraglutid 3,0 mg) markedsføringstillatelse og de har også individuell refusjon for pasienter med fedme. Det betyr at fastlegen kan søke HELFO om individuell refusjon. Om HELFO innvilger refusjon får pasienten medisinen på blå resept. Fastleger kan skrive ut resept på legemidlene til pasienter med en BMI over 30 eller som har en BMI på over 27, og i tillegg en vektrelatert tilleggstilstand som høyt blodtrykk, diabetes type 2, nattlig pustestopp/søvnapne eller høye nivåer av fett i blodet. Under disse forutsetningene vil HELFO innvilge søknaden om individuell refusjon, forteller Gilhuus Moe.

Farmastatsjefen tror vi bare har sett en begynnelse på veksten i denne legemiddelkategorien.

- Dette er et marked som garantert kommer til å vokse i årene som kommer. I tillegg til de underliggende vekstdriverne vil det også komme nye effektive legmidler på markedet, sier han.

Du kan lese mer om disse nye legemidlene mot slutten av denne artikkelen.

Novo Nordisk tar teten

Det er Saxenda som har den største markedsandelen av slankemidlene på det norske markedet og som dessuten vokser raskest. Saxenda kom på markedet i februar 2019, og allerede i mai 2020 gikk det forbi hovedkonkurrenten Mysimba. Veksten er eventyrlig.

- I 2020 kunne Novo Nordisk notere seg en Saxenda-omsetning på 30,8 millioner kroner, og frem til og med september i år har legemidlet omsatt for over 93,5 millioner kroner - hittil i år er dette en trededobling i forhold til hele fjorårets omsetning, sier Gilhuus Moe.

Det er den danske farmasigiganten Novo Nordisk som har utviklet Saxenda. - Selskapet opplever en stor vekst på flere av sine produkter og har i det siste året (siden september 2020) hatt en omsetningsvekst i Norge på 44 prosent. 7,6 prosentpoeng av veksten kommer fra Saxenda som nå står for 10 prosent av av selskapet totalomsetning på 1 milliard kroner, sier han.

Mysimba markedsføres av Navamedic - et nordisk legemiddelselskap som leverer legemidler og medisinske ernæringsprodukter til sykehus og apotek. Så langt i år har de omsatt for 48,5 millioner kroner på Mysimba.

Fedmeoperasjon gir størst vektnedgang

Professor Jøran Hjelmesæth, norges fremste fedmeekspert, er ikke overrasket over utviklingen. Han leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, som holder til ved Sykehuset i Vestfold.

Han forteller at slankelegemidlene fungerer slik at de demper sult og suget etter mat og øker metthetsfølelsen. To problemer som mange med overvekt sliter med.

Fedme er en kronisk sykdom og er forbundet med en rekke negative effekter på helsa, som økt risiko for diabetes 2, hjertesykdom, leversykdom og risiko for tidlig død. Men det er vanskelig å gå ned i vekt og opprettholde vekttapet. I dag får de fleste norske pasientene med fedme tilbud om livsstilsbehandling med fokus på kalorirestriksjon, fysisk aktivitet og hjelp til varig atferdsendring.

- Men for mange har livsstilsbehandling, eller slanking på egen hånd, liten varig effekt. Veldig mange klarer å gå ned 15 prosent eller mer i vekt, men utfordringen er å holde den lavere vekten. Fedme er en kronisk sykdom og pasientene trenger derfor ofte mer hjelp, sier han.

Intervensjonen som gir størst varig vekttap er fedmekirurgi. Operasjonen gjør det enklere å spise mindre mat og sultfølelsen blir mindre. Men også de opererte må endre livsstil. Det får de hjelp til. Kliniske studier viser at fedmekirurgi gir vektreduksjon på 25 til 30 prosent.

- Det er godt dokumentert at fedmekirurgi gir både umiddelbare og vedvarende fordeler for pasienter med diabetes type 2 og fedme. Fedmekirurgi gir typisk en nedgang i vekten på 25 til 30 prosent. Vi ser at behovet for glukosesenkende legemidler reduseres bare få dager etter operasjonen og operasjonen forbedrer en rekke helseindikatorer på lang sikt. I en egen studie som snart skal publiseres ser vi dessuten at bare fem uker etter operasjon med 10-12 prosent vektreduksjon er ⅔ av fettet i leveren borte. Dette påvirker insulinfølsomheten og fører til diabetesremisjon. Fettlever er en svært oversett sykdom, sier Hjelmesæth.

Med Mysimba og Saxenda oppnår pasientene i gjennomsnitt et vekttap på om lag 5%.

Nye og mer effektive legemidler på vei

Men nå er enda mer effektive legemidler på vei.

Ukentlig behandling med semaglutid 2,4 mg (Wegovy) ble godkjent av det amerikanske legemiddelbyrået FDA i juni i år, men har foreløpig ikke markedsføringstillatelse i Europa og Norge. Her er bare en lavere dose - 1 mg gitt subkutant en gang i uken - godkjent til behandlingen av diabetes type 2. I tillegg er det flere legemidler på vei som ennå ikke er godkjent av en regulerende myndighet blant annet det lovende legemidlet tirzepatide fra Eli Lilly som er et helt nytt behandlingskonsept.

Studier av semaglutid 2,4 mg (Wegovy) og tirzepatide har dokumentert en 15 prosent vektreduksjon hos mer enn 25% av deltakerne med type 2 diabetes og nær normalisering av blodsukkerkontrollen hos de fleste deltakerne.

- Det er et paradigmeskifte at vi med Wegovy har fått et legemiddel som kan gi gjennomsnittlig 10 prosent vektreduksjon mer enn placebo. Halvparten av pasientene får dermed mer enn 10 prosent vektreduksjon. Med det viktigste med disse legemidlene er at de bidrar til at man holder vekta, sier Hjelmesæth

Omsetningen av slankelegemidlene har økt kraftig de siste årene. Så langt i år har de tre slankelegemidlene solgt for i underkant av 150 millioner kroner. I hele fjor omsatte de for 66 millioner kroner. Tallene er målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) og fratrukket mva Kilde: Farmastat
Bildet viser en fedmeoperasjon av typen gastric bypass, som er den mest brukte prosedyren i Norge. Foto: Getty Images
Overlege og professor Jøran Hjelmesæth Russell A. Jakobsen, Sykehuset i Vestfold
Mer effektivt: Wegovy ble godkjent av det amerikanske legemiddelbyrået FDA i juni i år, men har foreløpig ikke markedsføringstillatelse i Europa og Norge.
Powered by Labrador CMS