Fant nye genetiske varianter som øker risikoen for bipolar lidelse - målet er å utvikle treffsikre medikamenter
Norske forskere har vært med på å identifisere 64 genetiske varianter som er assosiert med bipolar lidelse. 33 av disse har vi ikke visst om tidligere og er derfor helt ny kunnskap. Funnene kan ha betydning for fremtidig forebygging, behandling og hjelpe med å finne svaret på hva som forårsaker bipolar lidelse.
Bipolar lidelse er en psykisk sykdom som medfører perioder med ulik grad av oppstemthet (mani) og perioder med depresjon, ofte med lange og gode perioder imellom. Det er beregnet at om lag to prosent av befolkningen får en slik diagnose. Sykdommen kan debutere helt fra barnealder, men det er vanligst å få diagnosen i tenårene og som ung voksne. 58-75 prosent debuterer mellom 13 og 30 år. Den kan også debutere senere i livet.
Stor grad av arvelighet
-Bipolar lidelse har en stor grad av arvelighet knyttet til seg, så pasientene arver en sårbarhet fra sine foreldre.
Det forklarer Ole Andreassen. Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og leder ved Norsk senter for mentale lidelser, NORMENT. Han har ledet studien som hittil er den største genetiskegenestiske studien gjort av bipolar lidelse.
42 000 deltakere med bipolar lidelse ble inkludert i studien. Gjennom en stor screening analyserte forskerne flere millioner genvarianter per person og sammenlignet disse med genene til mer enn 370 000 personer uten bipolar lidelse. På den måten identifiserte de 64 DNA-varianter som er assosiert med bipolaritet.
-Disse 64 variantene er assosiert med bipolar lidelse, men vi vet ikke hvorfor og hvordan de spiller sammen, så dette er noe vi vil finne ut av. Å finne løsningen på hvordan disse genvariantene gir økt risiko for å utvikle sykdommen vil også ytterligere øke sjansene våre for å identifisere sykdomsmekanismene.
33 av de 64 identifiserte DNA-variantene var hittil ikke blitt avdekket. Dette betyr at vi nå kjenner til mer enn dobbelt så mange genvarianter som før.
De oppdaget også at gener som styrer kommunikasjonen mellom hjernecellene som er avhengig av kalsium er knyttet til økt risiko for bipolar lidelse.
-Dette kan føre til en ny retning for behandling ved å tilby pasienten medikamenter som normaliserer denne forstyrrelsen. Det finnes i dag hjertemedisiner som virker på kalsium-systemet. Det er mulig slike medisiner også kan ha en effekt ved bipolar lidelser. Dette er lovende, men vi må forske mer før vi eventuelt kan starte å bruke slike medisiner hos pasienter, sier han.
Uheldig blanding
Det er ikke slik at om man har en eller flere av disse genvariantene så får man garantert bipolar lidelse. De som har bipolar har heller ikke alle genvariantene, forklarer Andreassen.
-Det er mer en uheldig blanding av disse variantene som gir økt sårbarhet, og sammen med utløsende faktorer, som stress, kan gi opphav til sykdom.
Andreassen forteller at det har vært stor interesse for oppdagelsene gjort i studien.
-Det er mange som vil studere disse nye genetiske mekanismene videre, men det er vanskelig for enkelte forskningsmiljø alene. Flere internasjonale forskningsmiljøer har allerede tatt kontakt, og flere legemiddelselskaper er også interessert, forteller Andreassen.
De nye oppdagelsene vil brukes videre innenfor disse forskningsfeltene med håp om å produsere nye legemidler, forbedre behandlingen for de med bipolar lidelse og som grunnlag for videre forskning.
Ikke bare negativt
Andreassen forteller at man må huske at disse genvariantene ikke bare har negative sider.
-Det har lenge vært observert at mennesker med bipolar lidelse ofte er veldig kreative. Vi tror dette kan ha noe med genetikk å gjøre, mest sannsynlig er flere av disse genvariantene også involvert i kognitive funksjoner.
Derfor mener Andreassen det er viktig å identifiserer og finne en balanse mellom de negative og positive effektene av disse genvariantene.
-Det tilsvarer balansering av behandling med medisiner mellom å fjerne de uheldige sidene, som mani og depresjon, men ikke hemme de positive egenskapene til disse menneskene. Kreative og nytenkende mennesker driver samfunnet fremover, forteller Andreassen
Han sier derfor at målet er å kunne utvikle nye og mer treffsikre medikamenter, men at bipolar lidelse har nok ikke kun en enkel løsning som fungerer for alle.
-Men jo mer kunnskap vi har om årsaksmekanismer, jo enklere er det å utvikle ny behandling, forklarer Andreassen.
Han forteller videre at dagens medikamentelle behandling er mye basert på prøving og feiling, så derfor vil forskerne finne en mer målrettet behandling.
-Målet er å kunne finne bedre, persontilpasset behandling. 30 prosent av menneskene med bipolar lidelse har liten nytte av medisin, og det er et mål å kunne bruke informasjon om genetiske varianter til å forutsi hvordan medisinen vil virke.
