Undersøker om data fra Kreftregisteret kan brukes som ekstern kontrollarm i kliniske studier

På ESMO presenterer hun en poster som er en del av hennes doktorgradsarbeid, som handler om hvordan helsedata kan benyttes som effektdokumentasjon og til å etablere registerbaserte kontrollarmer til kliniske studier.

Doktorgraden tas ved Universitetet i Oslo og prosjektet finansieres av Forskningsrådet og legemiddelfirmaet Merck og er en Nærings ph.d. - også kalt doktorgrad i bedrift. En Nærings-ph.d. skal resultere i konkrete forsknings- og utviklingsresultater som styrker kjernevirksomheten i bedriften.

- Det at jeg kan ta en Nærings-ph.d betyr at jeg kan beholde jobben i Merck samtidig som jeg jobber fulltid med doktorgraden, sier Børø. Hun har ingen ringere enn overlege og professor Åslaug Helland - og grunder og professor emeritus Steinar Thoresen, som doktorgradsveiledere. Etter doktorgraden er i boks vender hun tilbake til jobben i Merck som medisinsk rådgiver innen onkologi.

Krevende å gjøre kostnads-nytteanalyser

- Vi er inne i en tid med mer presise metoder for diagnostikk og behandling, slik at man kan selektere pasienter til kliniske studier på en bedre og presis måte enn før. Dette er bra, men tradisjonelt har hovedbevisbyrden innen medisin vært generert gjennom større, randomiserte studier, som sammenligner effekten mellom ny behandling, mot standardbehandling (kontrollarmen) av den gitte sykdommen. Det å ikke ha en kontrollarm kan blant annet skape utfordringer med å gjøre kostnad-nytte-analyser når et legemiddel skal bli vurdert innført av Beslutningsforum, sier hun.

- Jeg håper posteren og doktorgradsarbeidet mitt kan si oss mer om den brede verdien registerdata kan ha. Dette arbeidet kan være viktig for både regulatoriske myndigheter og legemiddelfirmaer. Jeg ser på om og hvordan vi kan bruke registerdata av høy kvalitet til å etablere relevante kontrollarmer - slik at vi selv med en-armede studier kan måle den komparative effekten mellom ny innovativ behandling og en gitt standardbehandling.

Legemiddelbehandling inn i Kreftregisteret

Muligheten, og ideen til doktorgradsarbeidet åpnet seg fordi Kreftregisteret, takket være prosjektet INSPIRE, nå har informasjon om medikamentell kreftbehandling og ikke bare stråleterapi og kirurgi. Lungekreft var den første kreftdiagnosen der medikamentell kreftbehandling var tilgjengelig for uthenting av data og analyser.2

Må selektere de rette pasientene i registeret

- For å lage en ekstern, registerbasert kontrollarm, er vi avhengige av at vi kan «plukke ut» de riktige pasientene i registeret. Dermed må vi undersøke om dataene som er registrert er tilstrekkelig relevante variabler for pasientgruppen, til dette formålet. Konkret har jeg i posteren undersøkt om data fra Kreftregisteret kan brukes til å lage en registerkohorte av pasienter med plateepitel, ikke-småcellet lungekreft som fikk behandling med platinumbasert kjemoterapi i 1-linje i perioden 2014-2016.

I studien brukte Børø store, kliniske studier som er gjort på pasientgruppen som utgangspunkt for å undersøke hvilke kliniske variabler som var viktige for å kunne plukke ut pasienter fra Kreftregisteret. En viktig variabel som gikk igjen i alle kliniske studiene hun brukte som utgangspunkt, var såkalt funksjonsstatus (ECOG-score). Pasienter som deltar i kliniske studier skal være friske nok, og derfor kreves det ofte at pasientene har en lav ECOG-score på 0 eller 1. Men dette er en variabel vi ikke kunne selektere på i vårt datasett fra Kreftregisteret, da kvaliteten på variabelen ikke var god nok for tidsrommet 2014-2016.

Mangler ECOG-score

Mangelen på muligheten for seleksjon på ECOG-score, samt andre variabler som handler om konkrete komorbiditeter gjør at det ikke var overraskende at overlevelsen i registerkohorten vår, var kortere enn overlevelsen i kontrollarmen fra de kliniske studiene som ble brukt som grunnlag for sammenligningen, sier Børø. I registerkohorten var median overlevelse 8,3 måneder for de som hadde fått kjemoterapi i 1-linje, mens pasientene som hadde fått kjemoterapi i 1-linje, i for eksempel fase 3 studien KeyNote-407 hadde en median overlevelse på 11,3 måneder.

- Jeg vil understreke at hovedformålet med denne studien var å se på om det i det hele tatt var mulig å etablere kohorten, ikke å gjøre en formell sammenligning av overlevelsen mellom kontrollarmene, det har vi ikke statistisk grunnlag for. Men mange ønsker gjerne å se hvordan overlevelsen hos en pasientgruppe er i «det virkelige liv», sammenlignet med hva den er i kliniske studier. Det viser jeg på et bilde på posteren, sier hun.

I posterstudien har Børø brukt anonyme aggregerte data fra én datakilde. - Vi klarte å lage en relevant registerkohorte og vi har ganske mange variabler å bruke selv med aggregerte data, men det neste steget er å etablere en ny kohorte fra pasientgruppen, der anonyme individdata fra Kreftregisteret er linket med informasjon fra Norsk pasientregister (NPR) og Legemiddelregisteret. Da har man mer informasjon å selektere på bakgrunn av, og antatt vil man kunne etablere en registerkohorte som er enda mer lik kontrollarmen til de kliniske studiene.

Men det vet vi ikke før vi har prøvd, avslutter Børø.