Hvert fjerde hjerneslag skyldes hjerteflimmer - Forsker er bekymret for at antall hjerneslag som skyldes hjerteflimmer ikke går ned

Det sier lege og forsker Mariam Anjum til HealthTalk. Sammen men en rekke norske forskerkolleger har hun i dag lagt frem funnene på den store hjertekongressen European Society of Cardiology (ESC). Forskergruppen har sett på alle førstegangsinnleggelser med hjerneslag og dødsfall med hjerneslag som årsak fra 2001 frem til 2014 ved hjelp av norske helseregistre og datakoblinger.

- Tidligere forskning har vist at det totalt sett er en fallende forekomst av hjerneslag. Vi ønsket å undersøke om dette også gjaldt for slag som skyldes hjerteflimmer – noe det ikke gjorde. Vi fant at den gjennomsnittlige årlige nedgangen i nye tilfeller av slag som ikke skyldes hjerteflimmer har vært på 3,1 prosent, mens for hjerteflimmer-relaterte slag ser vi mer eller mindre stabil forekomst med en svak nedgang på kun 0,6% per år i gjennomsnitt, sier Mariam Anjum.

Hjerteflimmer står for en stadig større andel av hjerneslagene

Det gjør at andelen hjerneslag som skyldes hjerteflimmer økte fra 20,6 prosent til 26,3 prosent i perioden 2001- 2014.

I Norge rammes om lag 12 000 personer av hjerneslag hvert år, tilsvarende rundt 30 tilfeller hver dag. Hjerteflimmer øker risikoen for hjerneslag. I følge forskningen til Anjum skyldes nå over 25 prosent av nye hjerneslag hjerteflimmer. Hun forteller at hennes forskergruppe nettopp har funnet at minst 140.000 personer i Norge har hjerteflimmer og prevalensen er økende, i takt med en aldrende befolkning. I tillegg kan så mye som 50.000 personer ha hjerteflimmer uten å vite om det.

Studien slår fast at den gunstige trenden med en nedgang i antallet hjerneslag fra 2001 til 2014 ikke gjelder for de med hjerteflimmer. Andelen hjerneslag som skyldes hjerteflimmer økte nemlig fra 20,6 prosent til 26,3 prosent i denne perioden.

- Hjerneslag som skyldes hjerteflimmer utgjør en stadig større andel av alle hjerneslagene, og får en stadig større betydning som risikofaktor for hjerneslag. Dette er en konsekvens av at forekomsten av hjerneslag som ikke skyldes hjerteflimmer går ned over tid, mens forekomsten av hjerneslag som skyldes hjerteflimmer har vært stabil, sier Mariam Anjum

Større og mer alvorlige hjerneslag

- Hva er det som gjør at hjerteflimmer øker faren for å få hjerneslag?

- Mange lever helt fint med hjerteflimmer, uten at det er særlig farlig. Men vi har i mange år visst at hjerteflimmer gir økt risiko for hjertesvikt og hjerneslag, og da særlig hos de eldre og de som har annen hjertesykdom. Hos disse kan det danne seg en blodpropp i hjertet som kan løsne og sette seg fast i hjernen og følgelig gi hjerneslag. Hjerneslag hos de med hjerteflimmer er ofte større og mer alvorlige enn andre type hjerneslag, og derfor er det særlig viktig å forebygge disse slagene med blodfortynnende behandling. I tillegg har det de siste årene blitt økt oppmerksomhet rundt at hjerteflimmer også er assosiert med økt risiko for andre sykdommer slik som, kognitiv svikt og demens, forteller Anjum.

- Hvorfor har det vært en generell nedgang i antall hjerneslag de siste årene?

-Tidligere forskning har vist at stadig færre får akutt hjerteinfarkt og hjerneslag. Årsakene til dette er nok sammensatte, men gunstige endringer i risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol og kosthold og det at stadig færre røyker, spiller nok en viktig rolle, sier hun. I tillegg betyr bedre forebyggende behandling også mye for utviklingen, slik som behandling med blodtrykkssenkende og kolesterolsenkende medisiner.

Kan skyldes at flere får hjerteflimmer

- Men tallet på hjerneslag som skyldes hjerteflimmer er stabilt. Hva skyldes dette?

- Vår forskningsgruppe har nettopp vist at antall nye personer som får hjerteflimmer ikke har gått ned over tid. Og antall som lever med hjerteflimmer er forventet å øke de neste årene med en aldrende befolkning. En forklaring på den manglende nedgangen kan derfor være at den gjenspeiler den stabile forekomsten av hjerteflimmer over tid. Ved hjelp av blodfortynnende behandling har vi nok klart å forebygge mange slag, men vi ser ikke like stor nedgang som vi hadde håpet på.

Det kan være at vi registrerer flere hjerneslag i forhold til tidligere, vi har mer bevissthet om hjerteflimmer og vi har gode retningslinjer for å screene alle som legges inn med hjerneslag for hjerteflimmer. En del av økningen kan også skyldes at leger rett og slett har fått økt oppmerksomhet rundt hjerteflimmer, og at diagnosekodene for hjerteflimmer er brukt hyppigere enn før, sier hun.

- Mange nordmenn har diagnosen hjerteflimmer og mange har sykdommen uten å vite det. Er det særlig i den udiagnostiserte gruppen at faren for å få hjerneslag er størst?

- Ja, forskningsgruppen jeg er en del av publiserte faktisk nylig en artikkel i BMJ Heart som viser oss at det trolig er minst 140,000 personer i Norge med kjent hjerteflimmer. Basert på hva vi vet fra andre studier, er det nok i tillegg minst 50,000 – om ikke mer – som har hjerteflimmer uten å vite om dette. Hovedproblemet med denne gruppen er at vi tror en del av disse har økt risiko for hjerneslag – det gjelder særlig hvis man er 65 år eller eldre, eller har annen hjerte- og karsykdom. Det er flere som har foreslått at vi burde lete mer aktivt etter hjerteflimmer blant disse gruppene.

Økning i hjerneblødninger

- Forskningen din viser at det særlig har vært en økning i hjerneblødninger som skyldes hjerteflimmer. Hva er årsaken til det?

- Forebygging av hjerneslag hos hjerteflimmerpasienter gjøres å bruke blodfortynnende medisiner. Vi kan effektivt forebygge hjerneslag hos pasientene med denne type medikamenter, men det kommer på bekostning av en liten økt risiko for blødninger. Vi ser en økning i forekomst av hjerneblødning hos de med hjerteflimmer, som nok kan forklares av økt bruk av blodfortynnende. Forskningen vår er basert på data frem til 2014, og de siste årene har vi fått nye blodfortynnende medikamenter som har bedre blødningsprofil og vi kan sannsynligvis forvente og håpe at antallet hjerneblødninger er på vei nedover.

- Vil du si at pasientene underbehandlet?

-Vår studie kan ikke si noe om dette direkte, men flere andre studier har vist at hjerteflimmerpasienter er både over- og underbehandlet. Mange hjerteflimmerpasienter burde hatt blodfortynnende behandling, for eksempel eldre med mye annen hjerte- og karsykdom, får ikke dette – mens det kanskje er en tendens til overbehandling hos yngre pasienter der blodfortynnende behandling muligens ikke er nødvendig. Dette vet vi imidlertid for lite om, og et av målene med mitt doktorgradsarbeid videre, er å forsøke å si noe om hvorvidt blodfortynnende behandling bør brukes også hos hjerteflimmerpasienter med lavere risiko for hjerneslag, avslutter Mariam Anjum.