Ny norsk registerstudie ser på fordelene ved blodfortynnende medisiner hos pasienter med middels stor risiko for hjerneslag

Den helnorske studien ble presentert på årets European Society of Cardiology (ESC) av doktor og doktorgradsstipendiat Mariam Anjum ved Bærum sykehus.

Forskerne analyserte på registerdata over alle nordmenn med atrieflimmer eller hjerteflimmer. De konsentrerte seg om de med såkalt intermediær, eller middels stor, risiko for hjerneslag. I dette tilfellet var det menn med CHA₂DS₂VASc score på 1 og kvinner med score på 2.

CHA₂DS₂VASc er en modifisert versjon av CHADS₂,som er scoringssystem som brukes til å estimere risiko for hjerneslag hos pasienter med hjerteflimmer

Anjum forteller at europeiske retningslinjer gir kun en vag anbefaling når det gjelder bruk av blodfortynnere, i denne gruppen, mens de som har høyere score på skalaen ansees å ha høy slagrisiko og anbefales i klartekst å bruke blodfortynnende.

Brukte registerdata

Gjennom Norsk pasientregister, Reseptregisteret og Dødsårsaksregisteret identifisert forskerne over 61 500 nordmenn med atrieflimmer med middels risiko for hjerneslag i perioden mellom 2011 og 2018.

37 prosent av disse var kvinner og gjennomsnittsalderen var 64 år.

-Vi beregnet CHA₂DS₂VASc score basert på diagnosekoder registrert ved sykehus og ved uttak av resepter. Deretter så vi på forekomst av hjerneslag og hjerneblødning i årene som fulgte.

-Vi så at 3 av 4 i denne pasientgruppen med middels slagrisiko får forskrevet blodfortynnende legemidler, og vi ser at det blant disse er en betydelig lavere forekomst av hjerneslag sammenlignet med gruppen som ikke bruker blodfortynnere.

I løpet av 214, 738 personår egistrerte forskerne 1709 hjerneslag. Av disse var 405 hos pasienter som gikk på blodfortynnende medisin og 1304 som ikke gjorde det.

-Ikke helt overraskende så vi også at det var noe mer hjerneblødning blant de som brukte blodfortynnende, men forekomsten var svært lav. I helse studiepopulasjonen oppstod det 378 hjerneblødninger der 215 av disse oppstod blant de som brukteblodfortynnere og 127 blant de som ikke stod på slik behandling.

Fordi i løpet av 213, 487 person år, var det til sammen 378 hjerneblødninger. I dette tilfellet var 215 av dem hos pasienter som gikk på blodfortynnende og 127 brukte ikke.

Men til tross for at sjansen for hjerneblødninger var høyere i gruppen som var på blodfortynnende var numrene generelt lave, konkluderes det under Anjums presentasjon.

Forebygging

-Gode måter å forebygge atrieflimmer er sunn livsstil med riktig kosthold, ikke røyke, unngå overdrevent alkoholforbruk og overvekt, samt regelmessig mosjon. Selv om det har vært en del fokus på mulige sammenhenger mellom ekstrem trening og atrieflimmer, er inaktivitet, overvekt og høyt blodtrykk større risikofaktorer for atrieflimmer, på befolkningsnivå.

I denne studien fokuset de på sekundærforebygging, forteller Anjum. Det vil si å forebygge komplikasjoner hos pasienter som allerede har atrieflimmer. En av de viktigste komplikasjonene til atrieflimmer er hjerneslag, og forebygging av dette er en helt sentral del av behandlingen.

-Antikoagulasjonsbehandling er viktig dersom man har høy risiko for hjerneslag. I tillegg er

det viktig med regelmessig oppfølging hos lege for vurdering av hjerneslagrisiko, som øker

med alderen.

Veien videre

I tillegg til hjerneslag ønsker forskerne å se på risikoen for utvikling av transitorisk iskemisk anfall, også kalt drypp samt blodpropp som oppstår andre steder i kroppen enn hjernen.

-Vi skal også undersøke flere faktorer som kan øke risikoen for hjerneslag, utover de som er inkludert i den veletablerte CHA₂DS₂VASc-scoren. I tillegg skal vi se på faktorer som kan øke risikoen for hjerneblødninger, avslutter Anjum.