Forskning
Stor norsk registerstudie: Flere gentestes for EGFR mutert ikke-småcellet lungekreft og får anbefalt behandling
En norsk studie som er lagt frem på ESMO har fulgt over 10 000 norske pasienter i perioden 2010-2017 og sett på hvor mange som har blitt gentestet for en spesielt aggressiv lungekreft - EGFR-mutert lungekreft - og hvor mange som har mottatt anbefalt legemiddelbehandling. Undersøkelsen er den første landsomfattende studien som beskriver EGFR-testing og påfølgende TKI-behandlingsmønstre i den virkelige verden.
Det er Åslaug Helland som er professor og overlege på Radiumhospitalet og Espen Enerly, forsker på Kreftregisteret, som har ledet arbeidet med studien.
EGFR-mutert lungekreft gir en aggressiv lungekreft. I underkant av 10% av pasienter med ikke-småcellet lungekreft har denne spesielle genforandring, kalt EGFR-mutasjon.
Du kan lese e-posteren her.
Viktig å teste for genmutasjon i kreften
De nasjonale norske behandlingsretningslinjene har helt siden 2013 anbefalt at alle med ikke-småcellet lungekreft testes for EGFR-mutasjon.
Behandlingsretningslinjer anbefaler også at tyrosin kinasehemmere (TKI) gis som førstelinjebehandling til disse pasientene.
- Det er viktig å vite hvor mange som testes for EGFR-mutert lungekreft og om de får rett behandling med TKI-hemmer. En TKI-hemmer vil heller ikke ikke ha effekt på andre enn de som har EGFR-kreft forteller Åslaug Helland og Espen Enerly.
Flere testes
- Hva var det studien viste?
- Studien viser at flere blir testet. Vi fant at testingen for EGFR-mutasjonen har økt, noe som kan reflektere en forbedring i rutinemessig diagnostikk i henhold til retningslinjer. I dag blir nesten alle testet. Vi ser også at bruk av TKI-behandling blant pasienter med metastaserende EGFR er betydelig og uavhengig av pasientegenskaper sier Helland.
TKI-behandlingsstart blant pasienter med lokalavansert EGFR viste en større variasjon enn for pasienter med metastatisk sykdom. Dette kan gjenspeile forskjellige behandlingsalternativer i samsvar med retningslinjene, sier hun.
Sentral kunnskap
Undersøkelsen er den første landsomfattende studien som beskriver EGFR-testing og påfølgende TKI-behandlingsmønstre i den virkelige verden.
- Hvordan gjennomførte dere undersøkelsen
- Vi har hentet data fra reseptregisteret, pasientregisteret og dødsårsaksregisteret og satt dette sammen til et større datasett der vi har sett på hvordan EGFR-testingen og bruken av TKI har utviklet seg i perioden 2010-2017. Det er en stor verdi å gjennomføre denne typen studier. Vi kan blant annet finne om den nasjonale retningslinjene følges opp i hele landet. Studien gir oss også et tydelig bilde av effekten av behandlingen i klinikk - eller i det virkelige livet om du vil. Denne typen kunnskap er viktig å få i tillegg til det de randomiserte studiene gir oss, sier Espen Enerly.
De senere år er det identifisert spesielle mutasjoner - forandringer i genmaterialet til kreftcellene - som spiller en viktig rolle i utvikling av lungekreft. Hvilken rolle spiller dette i behandlingen av pasientene?
- I standard utredning av ikke-småcellet lungekreft som ikke er plateepitelkarsinom tester vi også for mutasjonene ALK og ROS1. For pasienter med disse krefttypene kan vi sette inn effektive legemidler som er godkjent og refundert. I tillegg er det flere andre målrettede legemidler for andre genmutasjoner som nå vil komme og bli tatt i bruk i pasientbehandlingen. Lungekreft har mange små pasientgrupper som kan ha nytte av målrettet behandling.
Studien er sponset av AstraZeneca.