PhD-stipendiat Camille Ekanger (tv) og cellebiolog og forsker Agnete Engelsen dyrker kreftceller i autentisk lungevev. Slik kan de teste ut medisiner mot lungekreft i laboratoriet.
PhD-stipendiat Camille Ekanger (tv) og cellebiolog og forsker Agnete Engelsen dyrker kreftceller i autentisk lungevev. Slik kan de teste ut medisiner mot lungekreft i laboratoriet.

Dyrker kreftceller i mininatyrlunger

Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser nå på om det er mulig å teste ut medisiner på pasientenes kreftceller i et laboratorium, før medisinen gis til pasienten. Det er lungekreftpasienter som får denne muligheten.

Publisert

Overlege ved Haukeland Universitetssjukehus og forsker Marianne Aanerud forteller stolt om Organoidstudien, som den kalles. ‒ Vi spør de som skal opereres for lungekreft og som skal fjerne den delen av lungen hvor det er kreftceller, om vi kan få bruke en del av dette vevet til forskning. Så godt som alle sier ja til dette. Når dette er operert ut løper vi av gårde med det til patologen som skjærer ut en liten bit av kreftsvulsten som vi så dyrker videre i skåler på laboratoriet. I denne studien har vi greid å dyrke svulsten slik den er i kroppen, med blodkar og immunsystem i rundt seg.

Overlege Marianne Aanerud er en av forskerne
Overlege Marianne Aanerud er en av forskerne

Det gjør at vi kan få en miniatyrmodell av en levende lunge med kreft i seg. Det gjør at vi kan tilsette ulike lungekreftmedisiner til denne miniatyrmodellen og se hvordan kreftcellene reagerer. Får vi blink og kreftcellene dør, mens de friske lungecellene lever videre, har vi fått en sterk indikasjon på hvilken medisin vi kan gi pasienten, sier hun.

Dyrkes i laboratoriet

Vi fikk bli med opp til laboratoriet som ligger inne på et av forskningsbyggene ved Haukeland Universitetssjukehus. Her møter vi Agnete Engelsen som er cellebiolog og forsker. Hun forklarer at det på ingen måte er en pustende lunge de dyrker frem i skålene, men at det er avanserte cellestrukturer som de kan studere i et mikroskop.

‒ Selv om dette er små cellestrukturer så får de en form og funksjon som en reell svulst. Modellen gir helt andre muligheter enn tradisjonelle cellemodeller, og et dynamisk bilde av kreftsvulstene sammenlignet med tradisjonelle mikroskopbilder. Vi ser svulsten slik den er i pasienten, med flimmerhår og det hele og så får vi mulighet til å teste medisiner i laboratoriet og ta prøver underveis i behandlingen. Gjennom mikroskopet ser vi hvordan svulsten reagerer i forhold til omgivelsene den er i. Vi kan se hvordan immunceller og kreftceller kommuniserer med hverandre, og denne kommunikasjonen, som vi foreløpig vet lite om, har stor betydning for terapiresponsen, forteller hun entusiastisk.

PhD-stipendiat Camille Ekanger (tv) og cellebiolog og forsker Agnete Engelsen.
        
      
      
        Foto: Eddy Grønset
PhD-stipendiat Camille Ekanger (tv) og cellebiolog og forsker Agnete Engelsen. Foto: Eddy Grønset

Bra for pasienten

Så langt har de kreftceller fra ni lungekreftpasienter inne til dyrking. Det er fortsatt langt frem til dette kan bli en del av en etablert behandling, men målet er klart: ‒ Lykkes vi med denne studien kan vi i langt bedre grad forutsi hvordan en medisin vil virke på pasienten. Det vil kunne gjøre at vi treffer med riktig behandling raskere. I dag vet vi lite om hvilke lungekreftpasienter som har nytte av for eksempel immunterapibehandling, og vi vil unngå bivirkninger på medisiner som ikke virker, sier Agnete Engelsen. Den dyreste behandlingen er ikke den som koster mest, men den som ikke virker.

Unikt spesialmikroskop

Universitetet i Bergen bruker et avansert mikroskop, og de var først i Nord-Europa til å ta i bruk denne nye teknologien. Supermikroskopet gjør at de kan tolke kreftcellene på en helt annen måte enn hva de har kunnet gjøre tidligere.

Fra en tank med flytende nitrogen henter cellebiolog og forsker Agnete Engelsen ut kreftcellene. Kreftcellene lever, men holder 194 kuldegrader og skal nå tines opp til 37 grader
        
      
      
        Foto: Eddy Grønset
Fra en tank med flytende nitrogen henter cellebiolog og forsker Agnete Engelsen ut kreftcellene. Kreftcellene lever, men holder 194 kuldegrader og skal nå tines opp til 37 grader Foto: Eddy Grønset

‒ Akkurat som hver enkelt lungekreftpasient er unik, er lungekreftsvulster ulike hverandre. Ikke bare kreftcellene, men også cellene i kreftcellenes nabolag. Vi benytter miniatyrsvulster og et nytt og avansert mikroskop som gir oss mulighet til å farge opp for inntil 40 markører om gangen. Den nye metodikken gir oss mulighet til å se etter markører for mange ulike celletyper i kreftsvulstenes nabolag samtidig, og vi får dermed mulighet til å se etter mønstre som kan predikere terapirespons bedre enn dagens tilgjengelige metoder, sier Engelsen.

Gjennom kartlegging av miniatyrsvulster under behandling med det nye supermikroskopet får de svært verdifull kunnskap om hvordan de kan påvirke kommunikasjonen mellom kreftceller og immunceller i kreftvevet, og hun har stor tro på at denne innsikten vil gjøre dem bedre i stand til å skreddersy behandling til den enkelte lungekreftpasient i fremtiden!

Dette er spesialmikroskopet

Supermikroskopet som forskerne i Bergen bruker i lungekreftforskningen, gjør at de kan tolke kreftcellene på en helt annen måte enn hva man tidligere kunne gjøre. Bildene under viser hva de ser i de ulike mikroskopene.

PhD-stipendiat Camille Ekanger bearbeider kreftcellene..
        
      
      
        Foto: Eddy Grønset
PhD-stipendiat Camille Ekanger bearbeider kreftcellene.. Foto: Eddy Grønset

Supermikroskopet som forskerne i Bergen bruker i lungekreftforskningen, gjør at de kan tolke kreftcellene på en helt annen måte enn hva man tidligere kunne gjøre. Bildene under viser hva de ser i de ulike mikroskopene

Bilde 1 HE farging (lysmikroskop) Dette bildet fra vanlig lysmikroskop viser en lungekreftsvulst i miniatyr. Vevet er fra en lungekreftpasient, og er dyrket videre på laboratoriet. Den tradisjonelle fargingen av vevssnittet viser patologene at miniatyr-svulsten ligner på pasientens kreftvev, men for å kunne studere de ulike celletypene i kreftsvulstens nabolag er forskerne avhengig av mer moderne metoder.

Denne artikkelen stod første gang på trykk i Pust -som er medlemsbladet til Lungekreftforeningen. Du kan lese flere historier her.

Powered by Labrador CMS