27 000 har mer enn én kreftdiagnose

Antallet personer med mer enn én kreftdiagnose øker. Over 27 000 personer i Norge lever med flere diagnoser. I 2017 fikk 1146 personer flere kreftdiagnoser i løpet av ett år. Nå råder kreftregisteret at kreftoverlevere følger rådene for forebygging av kreft.

Kreftregisteret har registrert en kraftig økning i antall personer som får flere ulike kreftdiagnoser. De siste 10 årene er det 75 prosent flere som får mer enn én kreftdiagnose i løpet av ett år.

I 2007 var det 653 pasienter som opplevde dette, mens i 2017 var det 1146 personer som fikk flere ulike kreftsykdommer på ett år. Sammenlignet med for 30 år siden, er det i dag nesten fire ganger så mange som får mer enn én kreftdiagnose i løpet av ett år.

Ifølge direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, er økningen kraftig, men ikke helt uventet. Hun sier at noe av forklaringen er at vi i større grad enn tidligere overlever den første kreftdiagnosen. I tillegg blir vi flere eldre her i landet, og risikoen for kreft øker med økt alder.

–  Sjansen for å overleve den første kreftsykdommen er mye høyere nå enn den var for 30-40 år siden. Dermed er det nå flere som rekker å få både kreft nummer to og tre, sier hun.  

Sannsynligheten for å oppdage kreft tidlig har også blitt større de siste ti-årene.

– Og i en del tilfeller kan den forrige kreftbehandlingen i seg selv påvirke risikoen for ny kreft. Både stråling og noen typer cellegift øker risikoen for visse kreftformer, sier Ursin.

Ved utgangen av 2017 var det 27 333 personer i Norge med mer enn én kreftdiagnose i sin sykdomshistorikk.

Sjekk livsstilen
Kreftforskere anslår at 30-40 prosent av alle krefttilfeller har sammenheng med livsstil.

Giske Ursin sier at det som har ført til at en person får sin første kreftsykdom også kan føre til flere krefttilfeller, og at derfor er det særlig viktig for kreftoverlevere å følge råd for forebygging av kreft. I slutten av denne artikkelen kan du lese de 12 kreftrådene fra Kreftregisteret.

– Vi kan aldri vite helt sikkert hvem som får en kreftsykdom som følge av sin livsstil, men har man først fått kreft, så er det lurt å vurdere livsstilen sin. Dessverre er det ikke alle som har brukt opp uflaksen etter sin første kreftsykdom, sier hun.

Hun trekker fram endringer som røykeslutt, sunnere vekt, mer fysisk aktivitet, bedre kosthold, mindre alkohol og forsiktig omgang med solen som særlig relevante tiltak for å forebygge ny kreft.

Utfordrende for helsetjenesten

Selv om det ikke overrasker fagmiljøene at flere pasienter blir rammet av kreft flere ganger, påpeker Ursin at denne pasientgruppen er utfordrende for helsesektoren å behandle.

– Kravene til koordinering og samarbeid mellom helsepersonell blir ekstra store når en pasient skal få behandling for flere alvorlige tilstander parallelt - eller når de er i ulike faser av flere pasientforløp på samme tid, sier hun.

Dette gjelder for øvrig ikke bare for kreft - godt samspill er uansett viktig når en pasient har flere ulike sykdommer og helseplager på samme tid.

Omfanget av pasienter som får flere forskjellige kreftdiagnoser, eller har andre samtidige sykdommer, er ventet å øke ytterligere i årene som kommer, ikke minst på grunn av eldrebølgen som vi er på vei inn i.

Her er de 12 kreftrådene fra Kreftregisteret

1. Ikke røyk eller bruk noen annen form for tobakk.
   
2. La hjemmet ditt være røykfritt. Støtt opp om et røykfritt miljø i arbeidstida.
   
3. Sørg for å ha en sunn kroppsvekt.
   
4. Ha en fysisk aktiv hverdag. Begrens tiden du bruker på stillesittende aktiviteter.
   
5. Velg et sunt kosthold;
   • Spis rikelig med fullkorn, grønnsaker, belgfrukter og frukt.
   • Begrens mengden mat med mye kalorier (mye sukker og fett), og unngå sukkerholdig drikke.
   • Unngå bearbeidet kjøtt, og begrens mengden rødt kjøtt og mat med mye salt.
     

1. Om du drikker alkohol, begrens inntaket. For å forebygge kreft er totalavhold best.
   
2. Unngå mye sol, pass spesielt godt på å beskytte barn. Bruk solbeskyttelse. Ikke ta solarium.
   
3. Beskytt deg mot kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen ved å følge instrukser for helse, miljø og sikkerhet.
   
4. Finn ut om radonverdiene i hjemmet ditt er forhøyede. Sett i verk tiltak for å redusere høye radonnivåer.
   
5. Sørg for at barna dine deltar i offentlige vaksinasjonsprogrammer mot:
   • Hepatitt B (for nyfødte med foreldre fra land med mye hepatitt B).
   • Humant Papillomavirus (HPV) (for jenter på 7.trinn).
     

1. Delta i organiserte kreftscreeningprogrammer mot:
   • Brystkreft (kvinner, 50-69 år).
   • Livmorhalskreft (kvinner, 25-69 år).
   • Tarmkreft (Pilotprosjekt i enkelte fylker, rulles ut som nasjonalt program fra 2019)
     

1. For kvinner:
   • Amming reduserer mors kreftrisiko. Om mulig bør du amme barnet.
   • Hormonbehandling i overgangsalderen øker risikoen for visse kreftformer. Begrens bruken av slike hormoner.