Helseteknologi

Mange i Norge har søvnapné og vet det ikke selv. Man regner med at som mange som 70-80 prosent ikke er diagnostisert. I verste fall er det livsfarlig.

Kunstig intelligens finner farlig søvnsykdom

Mellom ti og femten prosent av den voksne befolkningen her i landet har folkesykdommen obstruktiv søvnapné, men mange vet det ikke selv. Nå har et forskerteam på Institutt for informatikk på Univesitet i Oslo laget en app basert på avansert maskinlæring. Sammen med en Garminklokke forteller den deg om du har søvnapné.

Publisert

🎧 Lytt til hele podcasten her:

– Søvnapné innebærer gjentatte ufrivillige pustestopp mens du sover. Det finnes flere typer av sykdommen, men det vanligste er når svelg og hals klapper sammen, såkalt obstruktiv søvnapné. Noen våkner helt eller delvis, og hiver etter pusten. Mange er derfor trøtte og utmattet på dagtid. Snorking er ofte en del av bildet. Uten behandling kan dette føre til alvorlige sykdommer. sier professor Vera Goebel. Hun leder det tverrfaglige prosjektet som omfatter alt fra IT-utviklere til leger.

– De typiske symptomene er at en pasient har nattesnorking, eller at partneren observerer pustestopp som varer over 10 sekunder. En god del føler seg også trøtte og slitne og har lite overskudd i hverdagen. Ifølge norske søvneksperter er det svært viktig at du oppsøker hjelp om du har søvnapné. Lange og hyppige pustestopp gjør at oksygenmetningen synker i blodet, og hjertet må jobbe hardere. Dette bidrar til at blodtrykket og nivået av stresshormoner øker. - Hvis ikke søvnapné behandles, kan det på sikt føre til sykdommer som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk, hjerteflimmerog diabetes type 2. Risikoen for å bli syk øker i takt med graden av søvnapné, forteller hun.

Mange er ikke diagnostisert

Mange i Norge har søvnapné og vet det ikke selv. Man regner med at som mange som 70-80 prosent ikke er diagnostisert. I verste fall er det livsfarlig.

Vi er på Institutt for informatikk og har en podcast med professor Vera Goebel, forsker Stein Kristiansen og professor Thomas Plagemann. De har utviklet en selvlærende programvare basert på kunstig intelligens og maskinlæring som vil gjøre at flere personer med søvnapné kan få stilt diagnosen. - Vi regner med at appen vil kunne bli tilgjengelig for folk flest i løpet av et års tid, sier Stein Kristiansen.

Bruker Smartklokke

Diagnosen søvnapné stilles ved søvn-undersøkelser. I dag er polysomnografi gullstandarden. Ved denne undersøkelsen måler man søvnstadier inkludert øyebevegelser og benbevegelser, sammen med luftstrøm, bevegelse av bryst og mage, hjerteaktivitet og oksygenmetning. Dette er en ressurskrevende undersøkelse, og krever innleggelse på sykehus over natten. En forenklet undersøkelse er polygrafi hvor man gjør de samme målingene, men uten registrering av søvnstadier. Dette utstyret kan pasienten ta med hjem og det forenkler diagnostikken.Ventetiden til utredning og behandling på sykehus er dessverre lang og kan være mellom 1-2 år. Med slike metoder vil det ta årevis å få diagnostisert alle i Norge med søvnapné.

Det er altså her forskerteamet på Institutt for Informatikk kommer inn med sin nye tjeneste som flytter undersøkelsen av søvnapné fra sykehuset til håndleddet.

Forskerne samarbeider med Garmin Health som i sine nyeste smartklokker måler oksygenmetningen i blodet gjennom sensorer i smartklokkene. - Vi har utviklet en app basert på avansert maskinlæring som sammen med en Garminklokke forteller deg om du har søvnapné. Appen henter inn pulsdata og oksygenmetningen i blodet fra klokken og fastslår om du har søvnapné eller ikke. Vi har holdt våre datasett opp mot diagnoseresultatene fra polysomnografi og polygrafi og i 95 prosent av tilfellene er vår metode like treffsikker på å avdekke søvnapné. Vi er derfor trygge på at vi har en løsning som fungerer sier professor Thomas Plagemann.

Forskerne sier at det trolig vi ta et års tid før folk flest kan laste ned appen vår fra Appstore eller Google Play og koble den sammen med smartklokken. Når det skjer, vil det gi svært positive helseeffekter for mange.

Flere kan få hjelp

- Søvnapné er en folkesykdom, men det er alt for få som vet at de har sykdommen og de får defor ikke hjelp av helsevesenet. Ofte tar pasientene kontakt med lege fordi han eller hun snorker, opplever dagtretthet, har konsentrasjonsvansker, hodepine eller at det har blitt observert pustestopp under søvn, sier Vera Goebel. Men da kan sykdommen allerede ha gitt alvorlige følgeeffekter som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser.

Det er derfor viktig at få diagnostisert søvnapné så tidlig som mulig. Hos barn kan man finne symptomer som hyperaktivitet, aggresjon og uoppmerksomhet.

Men med den nye appen sammen med Garminklokken blir det nå lettere for folk selv å finne ut på et tidlig stadie om de har søvnapné.

- Når det blir så lett som å laste ned en app og koble den på en smartklokke tror vi at langt flere vil bli klar over at de har sykdommen og få utredning og behandling, sier Stein Kristiansen.

- Moderne smarttelefoner og billige sensorer som for eksempel smartklokker utgjør en lovende plattform for å gjennomføre monitorering av søvnapné hjemme. Det vi gjør er å forbedre diagnostisering av søvnapné ved å utvikle ny programvare som bruker maskinlæring og smartklokker for å supplere klassisk diagnostisering som polysomnografi, sier Vera Goebel.

En CPAP er et apparat som blåser luft inn i svelget og holder svelget åpent slik at man kan puste fritt. Brukeren en er koblet til en maske som legges over munn og nese. Man bruker den når man legger deg for å sove, og den sørger for økt lufttrykk til nese og munn. Dermed holdes luftveiene åpne, og man får nok oksygen i blodet, sover roligere og unngår oppvåkningene.

En alvorlig sykdom

Søvnapné er en svært utbredt sykdom. Man regner med at 10-15 prosent av alle voksne nordmenn har sykdommen. Om det registreres mellom 5 og 14 pustestopp i timen, regnes dette som mild søvnapné. Mellom 15 og 29 pustestopp regnes som moderat søvnapné, og er det over 30 pustestopp tilsier det en alvorlig søvnapné. Søvnapné øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, stoffskiftesykdommer og forstyrrelser i hjernefunksjonen. Forekomst av høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt, kognitiv dysfunksjon, depresjon, metabolsk syndrom, oksidativt stress og trafikkulykker er alle høyere blant pasienter med søvnapné. Ny norsk forskning viser mer angst og depresjonssymptomer ved alvorlig søvnapné enn ved lettere grader.

Det er to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv og sentral.

Obstruktiv søvnapné, som er den vanligste formen, skyldes at luften hindres på sin vei inn og ut av lungene mens man sover. Obstruktiv betyr hindrende. I dyp søvn blir muskulaturen slapp i munn, svelg og hals. Hos noen blir muskelspenningen så lav at tungen faller bakover og svelget klapper sammen. Luften kommer ikke inn til lungene, søvnen blir urolig fordi man ubevisst prøver å finne en annen stilling. Hvis muskelspenningen ikke øker nok til at svelget åpnes igjen, vekker hjernen seg selv. Denne prosessen kan pågå mange ganger i løpet av natten uten at man merker det. Dette gir svært dårlig søvnkvalitet.

Sentral søvnapné henspiller på feil i sentralnervesystemet, altså i hjernen. Pusten går automatisk fordi hjernen hele tiden sender ut signaler til pustemusklene i brystet. Det er sjelden det er noe feil på disse signalene.

(Kilde: LHL)

Prosjektet samarbeider med Garmin som i sine nyeste smartklokker måler oksygenmetningen i blodet gjennom sensorer

Operasjon fungerer dårlig

Tidligere ble mange pasienter operert for søvnapné ved norske sykehus. Nyere forskning har imidlertid vist at slike operasjoner ofte ikke har dokumenterbar effekt.

I noen tilfeller kan et operativt inngrep føre til uheldige ettervirkninger, som gjør at enkelte opplever vanskeligheter med å ta i bruk mer effektiv CPAP-behandling på et senere tidspunkt.

En CPAP er et apparat som blåser luft inn i svelget og holder svelget åpent slik at man kan puste fritt. Brukeren en er koblet til en maske som legges over munn og nese. Man bruker den når man legger deg for å sove, og den sørger for økt lufttrykk til nese og munn. Dermed holdes luftveiene åpne, og man får nok oksygen i blodet, sover roligere og unngår oppvåkningene.

Masken virker bare så lenge du har den på, den gir altså ingen varige endringer i luftveiene.

Noen pasienter kan ha nytte av en snorkeskinne eller en operasjon. Operasjon utføres bare i spesielle tilfeller. En snorkeskinne er en spesiell tannbøyle som trekker underkjeven fremover mens man sover. Ved å trekke underkjeven fram hindrer man tungen og den bløte ganen i å falle bakover og tette igjen

Hos enkelte (særlig barn) kan store mandler eller polypper fjernes, og det kan gi varig bedring. En grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle er derfor viktig for å velge rett behandling.

En tungeholder eller biteskinne er en innretning som settes inn i munnen og gir bedre luftpassasje. Denne kan være tilstrekkelig hvis plagene er milde eller moderate. Med riktig behandling for søvnapné vil de fleste føle seg mer opplagt og uthvilt om morgenen.

Blodtrykket vil gå ned og risiko for diabetes, hjerneslag og hjertesykdom reduseres.

I tillegg er det viktig å ta grep selv, og for eksempel holde en stabil vekt.

Vera Goebel, Thomas Plagemann og Stein Kristiansen er kjernen av forskerteamet i CESAR prosjektet.

Slik kan du forebygge søvnapné

  • Sov regelmessig, forsøk å legge deg og stå opp til omtrent samme tid
  • Gå ned i vekt dersom du er overvektig
  • Unngå å bruke sovemedisiner
  • Reduser alkoholinntaket
  • Slutt å røyke om du gjør det

Kilde: LHL

Powered by Labrador CMS