Blodkreft

Har oppdaget ny type immunterapi mot leukemi

Forskere ved Oslo universitetssykehus og Karolinska Institutet har oppdaget en ny type immunterapi mot leukemi. Resultatene er presentert i det prestisjefylte tidsskriftet i Nature Biotechnology og viser at behandlingen effektivt dreper leukemiceller fra pasienter med akutt lymfatisk leukemi. I 2023 starter kliniske forsøk på pasienter.

Publisert

Nå ønsker forskerne å gjennomføre en klinisk studie og også teste metoden på flere typer kreft.

Etter at testing på mus nå er ferdig, er metoden klar for å prøves ut på kreftsyke mennesker. Det kan skje i 2023.

– Dette vil pågå i et par år, og inkludere 10–15 pasienter. Vi forventer å se de første resultatene om tre år, sier overlege Jochen Büchner ved Barne- og ungdomsklinikken på Rikshospitalet til NRK.no. Han blir en av de ansvarlige for utprøvingen. Testpasientene skal være både unge og voksne, alle med diagnosen akutt lymfatisk leukemi.

Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er den vanligste formen for leukemi hos barn. Hvert år får 60 barn og unge under 45 år denne kreftformen. De fleste kureres med cellegift eller stamcellebehandling, men noen alvorlige tilfeller kan ikke kureres.

Sykdommen kjennetegnes av umodne hvite blodceller, som er sentrale i immunsystemet, vokser ukontrollert i benmargen og fortrenger andre friske blodceller.

Du kan høre en podcast vi hadde med Johanna Olweus for et drøyt år siden der hun blant annet forteller at hun fikk ideen til den nye behandlingsmetoden da hun jobbet med å finne givere av organer for transplantasjon for mange år siden. Det slo henne at den samme mekanismen som er ansvarlig for avstøtning av et organ, også kunne brukes til å kurere kreft.

Tilstanden behandles vanligvis med kjemoterapi og i mer alvorlige tilfeller med benmargstransplantasjon eller immunterapi hvor T-celler fra pasientens egne hvite blodceller genmodifiseres for å angripe en annen type hvite blodceller som kalles B-celler.

Behandlingen som kalles CAR-T celleterapi, virker imidlertid kun på pasienter med mutasjoner i B-cellene og ikke på pasienter med T-celleleukemi, som rammer anslagsvis 15-20 prosent av pasienter med akutt. lymfatisk leukemi. Bivirkningene kan også oppstå siden friske B-celler også kan påvirkes av CAR-T behandlingen.

Skåner sunne immunceller

Nå har forskerne funnet en annen måte å omprogrammere T-cellene slik at de binder seg til et mål i kreftcellens indre i stedet for på overflaten. Den nye immunterapien retter seg mot enzymet terminal deoxynucleotidyl transferase (TdT) som er tydelig uttrykt i både T- og B-celleleukemi, men kun i kort tid under den tidlige utviklingen av friske T- og B-celler. Dette betyr at terapien har potensial til å skåne friske T- og B-celler samtidig som den kan slå ut leukemiceller av både B- og T-celletype.

Metoden er utviklet av professor Johanna Olweus ved Universitetet i Oslo og er testet på mus med B-celle leukemi og i celleprøver fra pasienter med akutt lymfatisk leukemi av begge celletyper.

Forskerne i Oslo og ved Karolinska Institutet planlegger også å teste metoden på flere kreftformer i laboratorie- og dyrestudier.

Lørdag kveld norsk tid hadde Olweus et foredrag og en Q & A- sesjon på det årlige møtet til American Society of Hematology - #ASH2021 der hun la frem upubliserte data om muligheter for potensiell ny genterapi for en annen blodsykdom - akutt myelogen leukemi.

Musene i øverste rekke har alle begynnende leukemi, eller blodkreft. Bildet nederst viser tilstanden etter 14 dager. Musene nede til høyre er behandlet med den nye metoden, og er helt kreftfrie. De andre har fått behandling med dagens metode og har fått spredning av kreften. Foto: Oslo Universitetssykehus
Powered by Labrador CMS