Legemidler og biotek

- Dette er blodkreft

Blodkreft er ikke bare én sykdom. Blodet består av ulike celletyper og kreft kan oppstå fra flere celler. Blodkreft er delt inn i diagnoser basert på hvilke celler som blir syke, hvor i kroppen kreften finnes, og hvor raskt sykdommen utvikler seg.

Publisert

Det finnes tre hovedtyper blodkreft: Leukemi, lymfekreft og myelom.

Vi har intervjuet Sigrid Skånland. Hun leder en forskergruppe på institutt for kreftforskning på Oslo Universitetssykehus som arbeider med presisjonsmedisin innen behandling av kronisk lymfatisk leukemi - en av de vanligste blodkreftsykdommene.

Blodkreft fører til ukontrollert vekst av én undergruppe av hvite blodceller - ofte i B-cellene. Slike kreftceller fortrenger friskt vev og ødelegger immunforsvaret. Dette gjør at blodet ikke kan utføre sine normale funksjoner, som å bekjempe infeksjoner eller å forhindre alvorlige blødninger, forteller hun.

Leukemi

Leukemi starter i benmargen. Det er her blodcellene dannes. Leukemi skyldes en hurtig produksjon av hvite blodceller.

Dette medfører at de ikke utvikler seg som de skal og resulterer i en opphopning av «umodne» celler som dermed ikke har noen funksjon.

Det høye antallet unormale hvite blodlegemer er ikke i stand til å bekjempe infeksjon, og de svekker benmargens evne til å produsere røde blodlegemer og blodplater.

Når en blodcelle i benmargen blir til en kreftcelle kan den utkonkurrere andre celler og spres til resten av kroppen via blodet.

Leukemi er delt inn i fire undergrupper basert på hvilke hvite blodceller som er syke og hvorvidt kreften utvikler seg raskt - det vil si akutt eller sakte - altså kronisk.

  • Akutt lymfatisk leukemi
  • Kronisk lymfatisk leukemi som er den vanligste typen. Det er denne kreftformen som Sigrid Skånland forsker på. Slik ser denne kreftformen ut under en sterkt mikroskop.
  • Akutt myelogen leukemi og
  • Kronisk myelogen leukemi

Lymfekreft

Den andre hovedtypen blodkreft er lymfekreft, eller lymfom. Det er en kreftform som starter i lymfesystemet, som er en del av immunsystemet - og derfor kan sykdommen oppstå så å si hvor som helst. Lymfesystemet inkluderer lymfeknutene, lymfeårene, brisselen (thymus), mandlene, milten og deler av fordøyelsessystemet.

Lymfocytter er en type hvite blodlegemer som bekjemper infeksjon. Unormale lymfocytter blir lymfomceller, som formerer seg og samles i lymfeknuter og annet vev. Over tid forringer disse kreftcellene immunforsvaret.

Det finnes to undergrupper av lymfekreft:

  • Hodgkins lymfom
  • Non-Hodgkins lymfom

Myelom

Det tredje blodkrefttypen er Myelom. Den starter i en type immunceller som kalles plasmaceller som finnes i benmargen.

Plasmacellene er en type hvite blodceller som produserer sykdoms- og infeksjonsbekjempende antistoffer i kroppen.

Her ser vi plasmaceller under et mikroskop

Plasmaceller lages om til B celler når de trengs for å bekjempe en infeksjon. Ved myelomatose vil disse plasmacellene utvikles til kreftceller. Disse myelomcellene forhindrer normal produksjon av antistoffer, og etterlater kroppens immunsystem svekket og utsatt for infeksjon.

Det finnes fire undergrupper av myelom.

  • Myelomatose som også kalles benmargskreft er den vanligste formen er myelomatose – over 90% av de som har myelom har myelomatose. Innenfor denne sykdommen har Norge gjennom Oslo myelomatosesenter et av Europas ledende kompetansemiljøer for kliniske studier på Myelomatose.
  • Plasmacytom
  • Lokalisert myelom
  • Ekstramedullært myelom

- Vi må ha mer persontilpasset medisin

Selv om blodkreft kan være en svært alvorlig diagnose har forskning på disse sykdommene ført til bedre behandling og lenger overlevelse for pasientene.

- Persontilpasset medisin, også kjent som presisjonsmedisin, betyr at legen velger den behandlingen som er best for pasienten basert på egenskaper til kreftcellene hos den enkelte pasient, sier Sigrid Skånland.

Funksjonell presisjonsmedisin

- Vår tilnærming er at vi må ha mer persontilpasset behandling av pasientene, og vi gjør dette gjennom å utvikle det vi kaller funksjonell presisjonsmedisin der vi tester legemidler direkte på kreftcellene for å finne det legemidlet og eller kombinasjonen av legemidler som er best egnet til å drepe kreftcellene til den enkelte pasient, sier hun.

Med denne metoden kan forskerne også følge pasienten over tid og se hvilken effekt den valgte behandlingen har. Ved å skreddersy behandlingen på denne måten vil pasienten skånes for behandling som ikke virker.

Et europeisk forskerteam som hun leder mottok nylig 15 millioner kroner i stipend for å utvikle maskinlæringsalgoritmer (kunstig intelligens) som skal forutsi respons på persontilpasset behandling, sier Sigrid Skånland.

Cellesignaleringen

Den andre tilnærmingen forskerteamet til Skånland jobber med er cellesignaleringen - hvordan nye og effektive legemidler som heter målrettet terapi påvirker og skrur av signalene i kreftcellene slik at de ikke lenger kan formere seg og dør. Sigrid Skånland forteller at dette er den behandlingen som har størst effekt på sykdommen og der forskningsinnsatsen er størst.

Det er tre målrettede legemidler som er godkjent i Europa til behandling av KLL, Venclyxto (venetoclax), Imbruvica (ibrutinib) og Zydelig (idelalisib). Hun forteller at slik behandling er svært effektiv, men at den også kan gi bivirkninger. Den er også veldig kostbar med en prislapp opp mot 500 000 kroner per pasient årlig.

Slik forklarer hun hvordan disse legemidlene virker.

B-cellekreften er avhengig av stimulering for å overleve og formere seg. Denne stimulansen får de gjennom sin overflatereseptor eller “antenner” som er immunoglobulinet. Antennene mottar beskjeder som forteller om cellene skal leve, dele seg eller dø. De målrettede legemidlene stopper beskjeden inn til cellekjernen og da dør kreftcellene.

Powered by Labrador CMS