Legemidler og biotek

Et enkelt karrierevalg: Tok spranget fra IBM Watson til innovativ kreftbehandling

Onkolog Roar Johansen har gått fra Watson - IBMs genierklærte flaggskip innen kunstig intelligens - til MSD - en pioner innen utvikling av immunterapi. Her har han ansvaret for det voksende uroonkologifeltet.

Publisert

Hos IBM jobbet Roar Johansen med å gjøre Watson til et beslutnigsstøttesystem som hjelper kreftleger til bedre å identifisere og diagnostisere kreftceller og velge optimal behandling. Vi lever i en verden der menneske og maskin oppnår bedre resultater sammen. Men da han fikk mulighet til å ta spranget fra utvikling av kognitiv teknologi til utvikling av kreftlegemidler, var valget lett for kreftlegen.

Nye muligheter for kreftpasienter

- Det var ikke et vanskelig valg. MSD er en tung aktør innen utvikling av kreftbehandling og da særlig immunterapi. Dette behandlingsprinsippet vil ha stor betydning i behandlingen av de fleste tumortyper i tiden som kommer. Så MSD er et riktig sted å være dersom man som jeg er interessert i å jobbe med utvikling og testing av innovativ kreftbehandling som gir håp og nye behandlingsmuligheter for kreftpasienter, sier Roar Johansen.

MSD har utviklet immunsjekkpunkthemmeren Keytruda (pembrolizumab), som i Norge så langt har 12 indikasjoner innen behandling av kreftsykdommene malignt melanom, lungekreft, klassisk Hodgkins lymfom, urotelialkreft og hode-hals-kreft. Det har gjort at legemidlet er blitt det største i Norge målt i omsetning. I USA er Keytruda godkjent i behandlingen av 16 krefttyper og 26 indikasjoner.

Johansen har fått ansvaret for uroonkolgifeltet som er et terapiområde i rask endring der immunterapi nå kommer inn i behandlingen av nyrekreft og blærekreft. Han forteller at MSD nå har et ekstra sterkt fokus innen behandlingen av nyrekreft. Hvert år får 800 nordmenn denne diagnosen og 300 av disse har metastatisk kreft ved diagnosetidspunktet.

- Immunterapi har hatt enorm betydning innen behandling av blant annet ikke-småcellet lungekreft og malignt melanom. Og vi er veldig glade for at det har har så god effekt på pasienter med svært dårlig prognose. Av og til kan man se at mange pasienter nærmest reagerer umiddelbart på immunterapibehandling, mens andre dessverre får liten respons

Nå åpner denne behandlingen nye muligheter også for av pasienter med nyrekreft der det lenge har vært et stort udekket medisinsk behov, forteller Johansen.

To behandlingsstrategier

I år har Beslutningsforum godkjent to behandlingsalternativer med immunterapi:

I januar ble immunterapikomboen Opdivo (nivolumab) sammen med Yervoy (ipilimumab) innført basert på resultatene fra fase III studien CheckMate 214. Denne kombinasjonsbehandlingen fra Bristol Myers Squibb med to immunterapier har blitt standard førstelinjebehandling for nyrekreftpasienter med intermediær eller høy risiko.

I august sa Beslutningsforum også ja til immunterapien Keytruda fra MSD i kombinasjon med tyrosinkinasehemmeren Inlyta fra Pfizer.

- Godkjenningen fra Beslutningsforum baserer seg på fase III studien Keynote-426 som viser en betydelig økt overlevelsesgevinst når man kombinerer immunterapien med en tyrosinkinasehemmer, sier Johansen. Slik forklarer han hvordan behandlingsprinsippet immunterapi sammen med en tyrosinkinasehemmer virker på nyrekreft:

- Immunterapien fjerner «bremsene» på immunsystemet, mens tyrosinkinasehemmeren bremser prosesser som er involvert i tumorvekst og angiogenese - oppbygging av nye blodårer i kreftsvulsten, forteller han.

Nå kommer immunterapi inn i behandlingen av pasienter med nyrekreft der det lenge har vært et stort udekket medisinsk behov, forteller Roar Johansen. I år har Beslutningsforum innført to behandlinger.
        
      
      
        Foto: Getty Images
Nå kommer immunterapi inn i behandlingen av pasienter med nyrekreft der det lenge har vært et stort udekket medisinsk behov, forteller Roar Johansen. I år har Beslutningsforum innført to behandlinger. Foto: Getty Images

Men kombinasjonsbehandlingen Keytruda + Inlyta kan enn så lenge bare gis til pasienter med god prognose. Til pasienter med intermediær eller høy risiko kan muligens denne kombinasjonsbehandlingen tas i bruk fra neste anbud, som er under forberedelse. Så foreløpig er det bare Opdivo + Yervoy som kan gis til pasienter med intermediær eller høy risiko.

- Vi ble glade for at Beslutningsforum sa ja til å innføre Keytruda i kombinasjon med Inlyta. Det er en ny behandlingsstrategi å bruke immunterapi sammen med en tyrosinkinasehemmer. Vi er imidlertid litt skuffet over at pasienter som er i de to dårligste prognosegruppene foreløpig ikke får tilgang til denne kombinasjonen, men vi håper dette går gjennom neste år ved en anbudsrunde.

Nå er også en tredje immunterapibehandling er nå på vei:

Under den store Europeiske kreftkonferansen ESMO i september ble det presentert en ny fase III studie der man kombinerer immunterapien Opdivo og en tyrosinkinasehemmer: CheckMate -9ER studien til Bristol Myers Squibb viser at pasientene som får immunterapien Opdivo og TKI-hemmeren Cabometyx reduserer risikoen for død med 40 prosent og har dobbelt så lang progresjonsfri overlevelse som de som kun får Sutent. Denne behandlingen har ennå ikke fått markedsføringstillatelse, så det vil ta noe tid før denne behandlingen kommer opp i Beslutningsforum.

Må tilby pasientene gentest av kreften

Johansen er en ivrig forkjemper for å sykehusene til å bygge opp et godt tilbud for genetisk testing av kreft - såkalt Next Generation Sequencing (NGS). Ved å kartlegge genetiske særtrekk og drivermutasjoner i en kreftsvulst, kan kreftlegene skreddersy behandlingen til den enkelte pasients kreftsykdom. Han er kritisk til at det fortsatt ikke foreligger noen nasjonale retningslinjer for hvordan NGS bør anvendes i behandlingen av kreftpasientene. - Man kan alltid diskutere når i pasientforløpet man skal få tilbud om NGS-testing, men jeg mener at i alle fall bør pasienter som har fått påvist spredning få tilbud om NGS testing, sier han. Her er han på linje med kreftlege og leder for Norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich, som sier vi må genteste alle prostatapasienter som har kreft med spredning.

- Ved å kartlegge genetiske særtrekk i en kreftsvulst kan legene tilpasse behandlingen til pasientens sykdom. Men det har liten verdi å gjennomføre en NGS-test som forteller at en pasient har en viktig drivermutasjon i kreften dersom det ikke finnes offentlig finansiert behandling som retter seg mot den konkrete mutasjonen. Flere legemidler er på vei og vi kan også umiddelbart inkludere pasienter i kliniske studier der vi tester ut nye målrettede legemidler, avluter Roar Johansen.

Powered by Labrador CMS