Inger Cathrine Bryne er administrerende direktør i Helse Vest og leder for Beslutningsforum. Bjørn Egil Vikse er ny fagdirektør i Helse Vest og Beslutningsforums fremste fagrådgiver. I dag deltok han på sitt første møte i Beslutningsforum.

Sa nei til behandling av sjelden lunge- og skjoldbruskkjertelkreft og ja til beinmargskreft

Beslutningsforum avgjorde mandag om fem kreftlegemidler skal innføres.

Publisert Sist oppdatert

Først ut avgjorde direktørene i de fire regionale helseforetakene om det målrettede legemidlet Retsevmo (Selperkatinib) skulle innføres på tre ulike indikasjoner. Men det ble nei til alle.

Slik begrunner lederen i Beslutningsforum Inger Cathrine Bryne vedtaket:

- Retsevmo innføres hverken til behandling av ikke-småcellet lungekreft eller på to skjoldbruskkjertelkreftindikasjoner. Prisen er betydelig høyere enn dagens behandling, og Eli Lilly har ikke dokumentert at Retsevmo har bedre effekt enn denne. Dette er et legemiddel vi gjerne vil innføre. Vi ønsker videre dialog med firmaet, og Sykehusinnkjøp gjenopptar forhandlingene. Vi håper det kommer en løsning på dette så snart som mulig, sier Bryne.

I Sverige og Skottland har de også sagt nei, og det er heller ikke anbefalt i England. Danmark har sagt ja opplyser hun.

Retsevmo er den første målrettede behandlingen for pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft og skjoldbruskkjertelkreft med mutasjoner i RET-genet. Pasienter med en RET-mutasjon har ofte en aggressiv kreftform.

Om lag 1-2 prosent av de som får diagnosen ikke-småcellet lungekreft har dette RET-genet - og pasientpopulasjonen i Norge er ikke større en om lag 15 personer i året, i følge Legemiddelverket. RET-kreft er vanligst forekommende hos de som har røkt lite. RET-genet sender et signal til kreftcellene at de skal dele seg kontinuerlig og dette medfører utvikling av kreftsvulst og spredning.

I mars i år sa Beslutningsforum nei til å innføre behandlingen. Begrunnelsen var også da at legemidlet var for dyrt og at produsenten Eli Lilly ikke hadde dokumentert at RET-hemmeren hadde bedre effekt enn dagens behandling. Etter den beslutningen har det vært nye prisforhandlinger, men i følge Bryne har ikke det medført at prisen ble redusert tilstrekkelig til at Beslutningsforum kunne treffe en positiv beslutning i mandagens møte.

Blenrep fikk ja

Det ble imidlertid et ja til å innføre Blenrep (belantamabmafodotin) som monoterapi av myelomatosepasienter som har fått minst fire tidligere behandlinger.

- Beslutningsforum hadde dette legemidlet opp til vudering i juni, men sa da nei til å innføre det. Etter det vedtaket har det vært ført nye prisforhandlinger med produsenten GSK og vi har oppnådd en betydelig lavere pris og er glade for å kunne innføre dette legemidlet, sier Bryne.

Blenrep er det første legemiddelet i en ny klasse, et såkalt anti-BCMA, der cellegiften, mafodotin er bundet til et monoklonalt antistoff. Legemidlet kan tas i bruk fra 15. september og vil gi pasienter med få andre alternativer en ny behandlingsmulighet.

- Vi i GSK er veldig glade for at Beslutningsforum i dag har gjort Blenrep tilgjengelig for pasienter på norske sykehus. Godkjenningen av Blenrep markerer enda et fremskritt for pasienter med myelomatose i Norge. Dessverre vil de fleste av disse pasientene få tilbakefall av sin sykdom og ikke respondere på nåværende behandlingsmuligheter i sene linjer.

Dagens godkjenning fra Beslutningsforum vil gi pasienter med begrensede behandlingsmuligheter tilgang til den første anti-BCMA behandlingen i Norge, sier medisinsk direktør i GSK Eirik Quamme Bergan.

Adjuvant behandling av lungekreft

Beslutningsforum sa også ja til å tilby det målrettede legemidlet Tagrisso (osimertinib) til pasienter med ikke-småcellet lungekreft som har defekter i EGFR-genet etter de har gjennomgått en operasjon der kreften er fjernet fullstendig. Tilbudet vil kun gjelde for pasienter med ikke-småcellet lungekreft i stadium IB-IIIA. Det betyr at sykdommen er oppdaget tidlig, og kirurgi eller strålebehandling kan være kurativ.

Nytten av og risikoen ved behandling med Tagrisso ble vurdert i en klinisk studie kalt ADAURA, med 682 pasienter med stadium IB-IIIA ikke-småcellet lungekreft som hadde defekter i EGFR-genet. I denne studien ble pasientene behandlet adjuvant med enten Tagrisso eller placebo.

- Studien viser at etter to år var 89% av pasientene i studien som ble behandlet med Tagrisso i live og sykdomsfrie, mot 53% av pasientene som fikk placebo. Det er viktig å merke seg at placebogruppen fikk den behandlingen som Norge gir pasientene våre i dag og som vi vet har en veldig stor tilbakefallsrisiko. Studien konkluderer med at 53 prosent av disse pasientene enten har fått tilbakefall eller er døde i løpet av to år etter operasjonen, fortalte kreftoverlege og professor Odd Terje Brustugun da studien ble presentert på ASCO i 2020.

Ja til to velkjente immunterapier

Immunterapien Keytruda (pembrolizumab) fra MSD er det kreftlegemidlet som har flest indikasjoner som er godkjent i Beslutningsforum. På mandag fikk sjekkpunkthemmeren nok en godkjenning og kan nå tilbys i kombinasjon med kjemoterapi til førstelinjebehandling av voksne med lokalavansert ikke-resektabelt eller metastatisk karsinom i spiserøret eller HER2-negativt adenokarsinom i gastroøsofagal overgang.

Opdivo (nivolumab) er en annen mye brukt sjekkpunkthemmer. Den ble i dag innført som monoterapi til adjuvant behandling av voksne pasienter med kreft i øsofagus eller den gastroøsofageale overgangen.

Powered by Labrador CMS