Legemidler og biotek

- Imfinzi er en behandling som har et kurativt siktemål, og vårt mål er at pasienter som får Imfinzi skal bli friske, sier Åslaug Helland. Hun er professor og overlege på Radiumhospitalet

Nytt håp for lungekreftpasienter: Kan bli kurert med ny immunterapi.

Beslutningsforum sa i forrige uke ja til at immunterapien Imfinzi kan tas i bruk i norske sykehus for å behandle lungekreft som ikke har spredd seg. - Dette er en behandling som har et kurativt siktemål, og vårt mål er at pasienter som får Imfinzi skal bli friske.

Publisert

Det sier Åslaug Helland. Hun er professor og overlege på Radiumhospitalet og regnes som en av Norges fremste lungekreftleger. Om lag 200 pasienter er aktuelle for behandling med Imfinzi (durvalumab) hvert år i Norge.

- Hva innebærer det for pasientene at norske sykehus nå kan ta i bruk denne immunterapien?

- Dette betyr at flere pasienter kan bli friske - at de kan bli kurert for sin lungekreft. Det hadde i så fall vært fantastisk, sier Helland som nå ser frem til å kunne tilby lungekreftpasientene en ny behandling.

Se og hør hele intervjuet med Åslaug Helland her:

Lungekreftforeningen: Pasientene kan bli friske

Kari Grønås er nestleder i Lungekreftforeningen og er svært glad for at Imfinzi nå tas i bruk i norske sykehus.

- Dette er en kurativ behandling, og det er fantastisk at dette nå blir et tilbud til lungekreftpasienter. Dette er første gang vi tar i bruk immunterapi med kurativt siktemål for pasienter som har langtkommen lungekreft. Dette betyr at flere av pasientene kan bli friske. Lungekreft er en hissig kreftform og det å gå fra ha en dårlig prognose til å få mulighet til å bli helt frisk er jo helt fantastisk, sier Kari Grønås.

Lungekreft tar flest liv

Lungekreft er en av de vanligste kreftsykdommene og de som får lungekreft har dårlige prognoser. 3000 nordmenn får denne sykdommen hvert år og 2200 dør. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv. Sykdommen tar like mange leveår som brystkreft, prostatakreft og tarmkreft til sammen.

Åslaug Helland forteller at lungekreft er vanskelig å behandle, dels fordi den ofte oppdages så sent at sykdommen har spredt seg fra lungene og dels fordi lungekreftcellene er aggressive slik at det lett oppstår spredning fra sykdommen - selv om pasientene opereres og det settes inn kjemoterapi og stråleterapi. Hun forteller at det derfor er gledelig at Imfinzi nå blir godkjent for bruk ved Norske sykehus.

Flere overlever med Imfinzi

- Det er vist i en studie at det er klart flere av de som får Imfinzi etter å ha vært behandlet med kjemoterapi og stråleterapi, som lever etter tre år enn de som fikk placebo, sier Helland.

Studien som Helland viser tilble presentert på verdens største kreftkonferanse ASCO i 2019 og dokumenterer at Imfinzi er den eneste immunterapien som kan vise til tre års overlevelsesdata for pasienter med lokalavansert, ikke-småcellet lungekreft som ikke kan opereres. 57% av pasientene som fikk Imfinzi var i live etter tre år mot 43,5% av pasientene som fikk placebo.

Setter inn behandling tidligere

Imfinzi fungerer ved å blokkere en mekanisme i kreften som gjør at kreftcellene klarer å unnvike kroppens immunsystem. Nå mekanismen blokkeres kan immuncellene oppdage kreftcellene og angripe dem.

Andre legemiddelselskaper som Bristol-Myers Squibb, Roche og MSD, har allerede godkjente immunterapier - henholdsvis Opdivo, Tecentriq og Keytruda - for lungekreft med spredning. Imfinzi skal imidlertid brukes til å behandle pasienter i en tidligere fase av sykdommen der kreften ikke har spredd seg utover lungene. Dette kalles lungekreft i stadium III. For pasienter med lungekreft i stadium III har immunterapi inntil nå ikke vært tilgjengelig for norske pasienter.

- Nå har immunterapiene Opdivo, Tecentriq og Keytruda vært i klinisk bruk en stund, Imfinzi er nykommeren. Hvilken rolle tror du Imfinzi kan spille i dette behandlingsbildet?

- I første omgang er det for stadium III-pasientene at Imfinzi har sin rolle, det er der de har de beste dataene og det er der vi har godkjenning. Det er veldig viktig at den nå ble godkjent slik at flere pasienter kan bli kurert, sier Helland.

Venter på godkjenning av 9 lungekreftlegemidler

Kari Grønås i Lungekreftforeningen har selv erfart hvor viktig det er å få tilgang til innovative legemidler.

- Du har vært åpen på at du selv har lungekreft i stadium IV - som betyr at kreften har spredd seg utenfor lungene.

- Ja, det stemmer. Vi som diagnostiseres med lungekreft i stadium IV har i gjennomsnitt ett år igjen å leve. Men jeg har vært heldig og blitt med i to kliniske studier der jeg har fått prøve ut to avanserte legemidler, og jeg lever godt på det syvende året. I den første studien fikk jeg Giotrif og i den siste studien fikk jeg Tagrisso. Den har hatt en utrolig bra effekt på meg og gir lite bivirkninger, slik at jeg kan fungere helt normalt. Jeg har ikke hatt en eneste sykehusinnleggelse som følge av lungekreften. Dette betyr veldig mye - ikke bare for meg selv - men også for mine pårørende. Det gjør at vi alle er trygge og har det bra, sier Kari Grønås.

Tagrisso fra AstraZeneca har vært oppe til behandling i Beslutningsforum flere ganger, men er ikke blitt godkjent. I tillegg til Tagrisso er det 9 lungekreftlegemidler som er godkjent av den europeiske legemiddelmyndigheten EMA, men som Beslutningsforum ennå ikke har innført. Denne oversikten kan du lese om påhjemmesiden til Norsk Lungekreftgruppe.

Nå håper Grønås at godkjenningen av Imfinzi innevarsler en endring i Beslutningsforums holdning til pasienter med lungekreft slik at de vil godkjenne Tagrisso og de andre legemidlene. - Vi mener at Beslutingsforum i lang tid har nedprioritert å godkjenne legemidler mot lungekreft. Om jeg skal spekulere om årsaken til dette kan det være stigma rundt lungekreft siden det er forbundet med røyking, men det er jo mange av oss som får lungekreft som aldri har røkt. Vi må heller ikke glemme at lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv, og jeg håper nå at Beslutningsforum har endret sin strategi på dette området og vil godkjenne flere effektive lungekreftlegemidler i tiden som kommer, sier Kari Grønås.

Starter en norsk studie med Imfinzi

- Det har ikke vært gjennomført kliniske studier i Norge med Imfinzi, men vi har behandlet flere pasienter i et såkalt early access program. På nyåret starter vi dessuten en studie med Imfinzi der vi vil behandle pasienter som er PD-L1 negative og positive. Vedtaket i Beslutningsforum godkjente behandling kun for de som er PD-L1 positive. I dag er det slik at for å kunne igangsette behandling må man ha denne markøren uttrykt på kreftcellene. Vi har ikke lov å gi Imfinzi til pasienter som ikke har denne markøren. I USA er Imfinzi godkjent for alle som har lungekreft uten spredning, sier Helland

-Vi har jo ulike typer immunterapi som behandler lungekreft. Vi har PD1-hemmere som Keytruda og Opdivo og vi har PD-L1 hemmere som Tecentriq og nå altså Imfinzi. Hva er forskjellen på disse to kategoriene av immunterapier?

-Vi tror ikke at det egentlig er så stor forskjell på PD1 og PD-L1 hemmere. De har omtrent de samme bivirkningene og de samme effektene. Men det er ikke gjort noen studier der man sammenlikner de to klassene mot hverandre, sier Helland.

Dette er Imfinzi

Imfinzi er en immunterapi og den fungerer ved å blokkere en mekanisme i kreften som gjør at kreftcellene klarer å unnvike kroppens immunsystem. Nå mekanismen blokkeres kan immuncellene oppdage kreftcellene og angripe dem. Imfinzi virker ved å hjelpe immunsystemet med å bekjempe kreften. Imfinzi brukes til å behandle den vanligste typen lungekreft som kalles ikke‑småcellet lungekreft (NSCLC). Imfinzi kan brukes på norske sykehus når lungekreften:

● Har spredd seg i lungene og ikke kan fjernes ved kirurgi, og

● Har respondert eller stabilisert seg etter innledende kombinasjonsbehandling med cellegift- og strålebehandling.

● Uttrykker PD-L1 på ≥ 1 % av kreftcellene

Imfinzi inneholder virkestoffet durvalumab som er et monoklonalt antistoff, et type protein som er laget for å gjenkjenne et spesifikt målstoff i kreftcellene.

Dette er første gang vi tar i bruk immunterapi med kurativt siktemål for pasienter som har langtkommen lungekreft. Dette betyr at flere av pasientene kan bli friske, sier nestleder i Lungekreftforeningen Kari Grønås. Foto: Lungekreftforeningen

Hva er immunterapi?

Immunterapi er en ny type kreftbehandling som forsterker kroppens eget immunsystems egenskaper til å forebygge, bremse og eliminere kreft.

Behandlingen går ut på å trigge eller vekke kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. Det er en rekke ulike immunterapi-metoder som er under utprøving og målretter seg mot ulike mekanismer i kroppen for å få til en slik stimulering av immunsystemet.

Medisinsk fagsjef i immunonkologi i legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb, Ali Areffard, forklarer metoden slik: Kreftcellene har lært seg hvordan de skal lure immunforsvaret ved å kamuflere seg, slik at immunforsvaret slutter å angripe dem. Dermed kan du se på immunterapibehandling som en måte å frata kreftcellene muligheten til å lure immunforsvaret. Se for deg kreftcellene som kamuflerte soldater – immunterapi tar bort kamuflasjen.

For pasienter med lungekreft i stadium III har immunterapi inntil nå ikke vært tilgjengelig for norske pasienter.

Dette er lungekreft

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge til tross for at lungekreft bare utgjør rundt 10 % av alle nye tilfeller av kreft i Norge. 3000 får denne sykdommen hvert år og 2200 dør. Sykdommen tar like mange leveår som brystkreft, prostatakreft og tarmkreft til sammen. 4 av 5 lungekreftpasienter har ikke-småcellet lungekreft. Røyking er antatt årsak til lungekreft i 8 av 10 tilfeller, men andre risikofaktorer som innpusting av asbeststøv og radongass kan òg bidra til utvikling av sykdommen. Om lag 70 % av alle pasienter med ikke-småcellet lungekreft blir diagnostisert i et sykdomsstadium der kurativ behandling ikke er mulig, enten på grunn av at kreften har spredd seg - såkalt stadium IV (40 %) eller i tidligere stadier med negative prognostiske faktorer (30%).

Powered by Labrador CMS