T-celler høstet fra kreftpasienter blir genetisk endret for å bekjempe kreft ved et Gilead-laboratorium.

Beslutningsforum skal vurdere to CAR-T celleterapier for behandling av lymfekreft på nytt

På tirsdag skal Beslutningsforum gjøre en ny vurdering av de to avanserte CAR-T celleterapiene Kymriah og Yescarta. Da blir det også avgjort om 11 andre legemidler skal tilbys norske pasienter.

Publisert

De to CD19 CAR-T produktene Yescarta og Kymriah skal vurderes innført som tredjelinjebehandling av pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL). Begge har tidligere fått tommelen ned av Beslutningsforum med begrunnelsen at det er betydelig usikkerhet knyttet til langtidseffekten av behandlingene og at prisen er for høy i forhold til dokumentert effekt.

Langtidsdata

Nå har Novartis og Gillead lagt langtidsdata på bordet (fem års oppfølging), som viser en betydelig langtidsoverlevelse i størrelsesorden 40 prosent som dermed gir klinikere en mulighet for å kurere pasientene.

Dagens standardbehandling i 3. linje er cellegift som kurerer ytterst få. Legemiddelverket har beregnet at absolutt prognosetap er 15-16 gode leveår for denne pasientgruppen.

CD19 CAR-T behandling er innført i våre naboland Finland og Sverige, og i Storbritannia, mens leger i Norge er avskåret fra å bruke dette.

Om lag 20 voksne pasienter med residivert eller refraktært diffust storcellet B-cellelymfom er aktuelle for behandling med CAR-T celleterapi hvert år i Norge.

Legemiddelverket har estimert at den årlige kostnaden for sykehusene vil være om lag 51 millioner NOK (2,5 mnok per pasient) til 74 millioner NOK (3,7 mnok per pasient). Disse kostnadene er før rabatter som er gitt av produsentene.

Her er de andre legemidlene som også skal vurderes innført av Beslutningsforum:

Zejula til behandling eggstokkreft

I følge kreftregisteret fikk 531 kvinner i Norge eggstokkreft i 2021. Eggstokkreft (ovarialkreft) er den 3. hyppigste gynekologiske kreftformen i Norge, etter brystkreft og endometriekreft. Fem års relativ overlevelse (andelen som overlever 5 år, justert for overlevelsen i normalbefolkningen) av eggstokkreft er 51,1 prosent.

Parp-hemmeren Zejula (niraparib) blokkerer to enzymer, PARP-1 og PARP-2, som hjelper celler med å reparere skadet DNA når cellene deler seg. Når enzymenet blir blokkert, blir ikke DNAet reparert og cellene dør utan å dele seg.

Zejula blir i dag gitt som vedlikeholdsbehandling etter kirurgi til pasienter som har hatt god effekt av kjemoterapi og som har mutasjoner i BRCA-genet. Mandag skal Beslutningsforum vurdere bruken av Zejula til pasienter uten mutasjoner i BRCA-genet. Dette utgjør rundt 93 pasienter i året i Norge. I dag får disse pasientene tilbud om Zejula dersom de får tilbakefall av kreften.

I følge Legemiddelverket er prisen før rabatt per pasient om lag 78 000 kroner inklusive merverdi per månad. Det tilsvarer rundt 935 000 kroner hvert år. Pasienter kan få behandling med Zejula i inntil 3 år, men de fleste får behandling i rundt åtte måneder.

Immunterapi

Beslutningsforum skal avgjøre om immunterapien Tecentriq (atezolizumab) skal tilbys som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk kreft i urinblæren (urotelialt karsinom) som ikke anses som egnet for cisplatin og hvor tumor har et PD-L1-uttrykk ≥5%

Pasientgruppen som er aktuell for denne metoden er svært liten. Det finnes ikke egne registerdata for urotelialt karsinom, men basert på klinikerinnspill har Legemiddelverket estimert at om lag 10-15 pasienter kan være aktuelle for behandling med atezolizumab hvert år i Norge. Dette er pasienter som ikke har andre behandlingsmuligheter tilgjengelig, som på grunn av en mildere bivirkningsprofil for immunterapi kan vurderes for atezolizumab selv om de er for syke til å kunne motta kjemoterapi, skriver Legemiddelverket i sin metodevurdering.

De andre legemidlene som skal besluttes er:

  • Skyrizi (risankizumab) alene eller i kombinasjon med metotreksat til behandling av aktiv psoriasisartritt hos voksne som har respondert utilstrekkelig på eller er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs).

  • Rinvoq (upadacitinib) til behandling av moderat til alvorlig atopisk eksem hos voksne og ungdom ≥12 år som er aktuelle for systemisk behandling. Denne behandlingen har tidligere fått nei i Beslutningsforum.

  • Idefirix (imlifidase) til desensibiliserende behandling av voksne nyretransplantasjonspasienter med svært høy sensibilitet og positiv kryssmatch mot en tilgjengelig, avdød donor. Behandlingen har tidligere fått nei i Beslutningsforum.

  • Dupixent (dupilumab ) som tilleggsbehandling til intranasale kortikosteroider for behandling hos voksne med alvorlig kronisk bihule-betennelse med nesepolypper. Dupixent er et legemiddel som kan redusere plagene ved alvorlig kronisk bihulebetennelse med nesepolypper. Dupixent gis som injeksjon under huden (subkutan injeksjon), og skal tas i tillegg til kortisonspray i nesen.

  • Xeljanz (tofacitinib) til behandling av voksne pasienter med aktiv ankyloserende spondylitt som ikke har respondert tilstrekkelig på konvensjonell behandling.

  • Xeljanz (tofacitinib) skal også vurdere til behandling av aktiv polyartikulær juvenil idiopatisk artritt og juvenil psoriasisartritt hos pasienter som er 2 år og eldre, som har respondert utilstrekkelig på tidligere behandling med sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs).

  • Evrenzo (roksadustat) til Behandling av voksne pasienter med symptomatisk anemi som er assosiert med kronisk nyresykdom (CKD)
  • Ilumetri (tildrakizumab) til behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis. Denne behandlingen har tidligere fått nei i Beslutningsforum.
  • Spravato (esketamin) til bruk ved behandlingsresistent depresjon. Også denne behandlingen har tidligere fått nei i Beslutningsforum.
Powered by Labrador CMS