Legemidler og biotek,   Politikk

- Regjeringen og Stortinget vil ha flere kliniske studier til Norge, men vi trenger konkrete tiltak, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien.
- Regjeringen og Stortinget vil ha flere kliniske studier til Norge, men vi trenger konkrete tiltak, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien.

Vil ha flere kliniske studier til Norge: - Ser en sterk politiske vilje, men etterlyser konkrete tiltak.

-De siste årene har det vært en alarmerende nedgang i antall kliniske studier i Norge. Nå må denne trendens snus, sier administrerende direktør i Legemiddelindustrien Karita Bekkemellem.

Publisert

Det har vært en nedgang i antall søkte kliniske studier i Norge over flere år. I 2008 søkte industrien om å få gjennomføre 122 studier, mens det tilsvarende tallet i 2018 var 72. Samtidig godkjennes det rundt 4000 nye kliniske studier i Europa hvert år.

Kan snu trenden

Karita Bekkemellem, de siste årene har det vært en nedgang i antall kliniske studier i Norge. Tror du at det bildet nå kan snus?

- Ja, det er jeg sikker på. Og det skyldes ikke minst at vi har fått en helt ny politisk vilje. Kliniske studier har jo egentlig ikke vært en del av helsepolitikken eller en del av legemiddelpolitikken. Det har Solberg-regjeringen endret på. Regjeringen ønsker flere kliniske studier til Norge. Dette slås fast i regjeringsplattformen og i Helsenæringsmeldingen, sier Bekkemellem. Nå venter hun spent på den bebudede handlingsplanen for kliniske studier som regjeringen skal legge frem neste år.

- Kliniske studier er nøkkelfaktoren og møtepunktet mellom nasjonal og internasjonal industri, forskere, klinikere i helseforetak og pasienter. Kompetanse utvikles og samarbeid opprettes, mens norske pasienter får tilgang til nye, innovative legemidler flere år før de vanligvis ville kommet på markedet. Derfor er utviklingen vi ser med færre kliniske studier meget skremmende, sier sier Karita Bekkemellem.

Går ikke fort nok

Denne høsten skal Helsenæringsmeldingen behandles i Stortinget, hva er dine konkrete råd til politikerne?

Vi har fått en ny legemiddelpolitikk fra regjeringen som jeg mener er meget god, der forskning, innovasjon og rask tilgang er blitt viktige premisser. Men det er krevende å få satt politikken ut i handling. Nå går tiden og det flikkes på et system som ikke er bærekraftig, sier hun.

-Jeg mener vi nå står ved et tidsskille. Det er mange gode nasjonale initiativer som er på gang, men det går ikke fort nok. Persontilpasset medisin vil påvirke hvordan vi kan behandle enkeltpasienter, og det vil påvirke hvordan vi organiserer helsetjenesten. Det gir muligheter for innovasjon og tjenesteutvikling. Men Norge henger etter.

Viktig for god pasientbehandling

-Vi er nå på Rikshospitalet, her behandles mange pasienter og det er et viktig senter for kliniske studier. Hvilken betydning har disse kliniske studiene for den framtidige pasientbehandlingen?

Det har enorm betydning, men for at vi skal kunne få flere studier til Norge må sykehusene prioritere dette og tilføre flere ressurser i form av bemanning og utstyr.

Bekkemellem forteller at persontilpasset medisin er den aller fremste av medisinsk innovasjon i dag. - Her er det ikke for hardt å ta i bruk ordet revolusjon. Det er en helt ny måte å behandle kreft på. For at Norge fortsatt skal ha et verdensledende helsevesen må norsk helsepersonell være helt i forkant av denne utviklingen og da er kliniske studier et sentralt virkemiddel. I kreftsvulstene finner legene biomarkører som kan gi en treffsikker behandling.

Hun forteller at norske sykehus mangler infrastruktur for molekylære tester og mulighet for gensekvensering. -Dette er essensielt for å kunne tilby målrettet behandling og for at sykehusene kan konkurrere om viktige kliniske studier. Vi ser at danskene har kommet mye lengre enn oss. Folketinget har blant annet opprettet et nasjonalt genom-senter hvor målet er at alle dansker som har kreft skal få sekvensert sin tumor.

Noe av det første Norge bør gjøre er å få på plass en robust infrastruktur for molekylære tester og genpaneler. Samtidig må vi få på plass finansieringsordninger som muliggjør tilgang for de produktene som har fått godkjenning av de Europeiske legemiddelmyndighetene, mener Bekkemellem

Trenger utstyr for gensekvensering

-Og da snakker vi blant annet om gensekvensering, det å kunne gå inn å se på hvordan kreften genetisk er sammensatt og hvordan den endrer seg?

- Ja, og det vil være en av de store nye mulighetene for norske sykehus. Helseminister Bent Høie vært tydelig i sitt oppdrag til sykehusene våre og nå er det opp til sykehusledelsene å påse at dette her fungerer. Og hvis det er slik at dette her handler om økonomi, så forventer jeg ledelsen i helseforetakene er tøffe nok til å gå tilbake til sin statsråd og si klart fra at dine politiske ambisjoner ikke har tilstrekkelig finansiering, sier Bekkemellem.

Sykehusene prioriteter ikke kliniske studier

Roche sin nybakte medisinske direktør Karsten Bruins Slot er bekymret for at antallet kliniske studier i Norge har vært nedadgående i flere år.

- Hva er årsaken til at det er blitt færre studier?

- Etter min vurdering skyldes det at sykehusene ikke prioriteter kliniske studier høyt nok og at det ikke er på plass tilstrekkelig infrastruktur på sykehusene. Det er blant annet nødvendig at sykehusene får på plass analyseutstyr for å kunne tilby gensekvensering til kreftpasienter over hele landet. Dette er en forutsetning for å ta i bruk persontilpasset medisin og for at norske pasienter skal kunne delta i kliniske studier og dermed få tilgang til utprøvende behandling. Roche ønsker å gjøre studier i Norge. Det er viktig for pasientene, det er nødvendig for å utvikle de kompetente fagmiljøene på sykehusene og det er viktig for oss. Vi vil investere i dette og forventer selvsagt at når nye legemidler har demonstrert effekt i de kliniske studiene, så bør de også bør de tas i bruk i behandlingen, sier Karsten Bruins Slot

Powered by Labrador CMS