Legemidler og biotek

Mange mennesker med astma og kols kan kutte karbonavtrykket og bidra til å redde miljøet ved å bytte til "grønnere" medisiner. -Snakk med legen din om du kan bytte, oppfordrer Leila Sayed og Thomas Jürgens - begge leger i GSK.

Astmaspray gir stort klimaavtrykk

Sprayinhalatorer som daglig brukes av 150 000 norske astma- og kolspasienter er svært skadelig for miljøet. Nå tar GlaxoSmithKline (GSK) initiativ til et samarbeid med leger, pasientforeninger og helsemyndighetene for å få flere til å velge et grønt alternativ.

Publisert
📺 Se hele innslaget her:

Om lag 400 000 nordmenn har astma eller kols og 150 000 bruker en sprayinhalator. Mange mennesker med astma og kols kan kutte karbonavtrykket og bidra til å redde miljøet ved å bytte til "grønnere" medisiner.

- Det blir solgt så mange som tre millioner astma- og kolsinhalatorer i Norge hvert år. 30 prosent av disse - det vil si omlag 1 million - er sprayinhalatorer. Men tendensen er dessverre økende slik at vi ser det selges stadig mer sprayinhalaterer hvert år. Det forteller Leila Sayed. Hun er barnelege og medisinsk rådgiver i legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK) som er verdens største produsent av astma og kolsmedisin. Sammen med kollega og lege Thomas Jürgens, ønsker de å sette fokus på miljøeffektene av spray.

Drivgass har enorm drivhuseffekt

Thomas forteller at GSK både har spray og pulverinhalatorer på markedet, men grunnet miljøhensyn, forpliktet selskapet seg i 2014 til ikke lenger utvikle nye inhalatorer som inneholder drivgass.

-Hva er problemet med sprayinhalatorer?

Problemet er drivgassen i sprayinhalatorer som har en enorm drivhuseffekt. Den årlige bruken i Norge tilsvarer ca. 30 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer omlag 200 millioner kilometer kjørt med en middels stor bensinbil, sier Leila Sayed. Å bytte fra en sprayinhalator til en pulverinhalator vil derfor minske klimaavtrykket betydelig.

Folk som må bruke spray, bør absolutt fortsette med det - men dersom man har mulighet til å velge en grønt alternativ, bør man tenke på miljøet. Å kutte karbonutslipp er bra for alle, ikke minst for de som har luftveissykdommer, sier hun.

Vi ha ned bruken av astmaspray

- Hva konkret foreslår du at man kan gjøre?

- Vi må rett og slett få ned bruken av sprayinhalatorer. Dette kan gjøres på to måter. Det første er å bedre sykdomskontrollen hos pasientene. En pasient som har god kontroll på sykdommen bruker mye mindre anfallsmedisin som ofte er en sprayinhalator. Dersom man får bedret sykdomskontroll vil man også bruke mye mindre av disse sprayene. Det andre er å velge en miljøvennlig inhalator når den er medisinsk likeverdig, sier Leila Sayed.

- Men er de miljøvennlige inhalatorene et like godt alternativ som astmasprayen?

- Ja, alle inhalatorene på markedet i Norge i dag har vist i studier at de gir en god effekt ved riktig bruk. Men hovedutfordringen er faktisk at det er mye feilbruk. Tall fra Apotekforeningen viser at 7 av 10 bruker inhalasjonsmedisinen sin feil. Dette er et stort problem siden de får mindre eller ingen effekt av medisinene. Spray har også vist å ha høyere feilbruk enn andre inhalatortyper, forteller hun.

Diskuter gjerne riktig bruk av inhalator med legen din. Påapoteket kan du også lære eller få frisket opp hvordan du bruker inhalasjonsmedisinen riktig. Tjenesten er offentlig finansiert og gratis for pasienten, forteller Sayed.

Her kan du lære omriktig inhalasjonsteknikker både for spray og andre inhalatorer.

Vi ha med myndighetene, leger og pasientforeninger

- Så alle kan bruke en miljøvennlig inhalator med riktig opplæring?

- Det er enkelte pasientgrupper, særlig små barn, som ikke kan bruke noe annet enn spray. Så er det visse terapisituasjoner hos voksne der det kreves spray. Men dette er ikke klart definert og det er store forskjeller mellom landene i andelen som bruker spray. I Sverige er det for eksempel bare 10 prosent av astma- og kolspasientene som bruker spray, mens det er 30 prosent i Norge. Og det er ingenting som tyder på at de svenske pasientene har dårligere sykdomskontroll. Det viser potensialet - vi tror nemlig ikke at tallet trenger å være så høyt som 30 prosent. Fagmiljøet og myndighetene må nå ta standpunkt til dette viktige temaet, sier Leila Sayed.

Hun forteller athelsemyndighetene i Storbritannia nå oppfordrer pasientene til å bytte fra spray- til pulverinhalator.

Snakk med legen

- Men hva kan man gjøre som pasient?

- Man må ta opp med legen sin om det er mulig å bytte til en inhalator som er mer miljøvennlig. Men vi ønsker ikke å skape noen “inhalatorskam”, der en pasient føler skam for at han eller hun bruker en sprayinhalator. Dette er jo en medisin som man ikke kan velge bort slik som en flytur. Så det er viktig at det ikke skal være noe stigma rundt dette. En pasient som har brukt spray i flere år og som er godt kontrollert og føler seg trygg, må få lov til å fortsette med spray. Men dersom man kan, så må man få muligheten til å velge en miljøvennlig inhalator. Vi mener at pasienter og leger bør bli bedre informert om at det finnes miljøvennlige alternativer. Vi vet at mange leger og pasienter er motivert til å prøve et miljøvennlig alternativ når de først blir kjent med miljøproblemet rundt spray.

Dersom vi ser til Sverige der 10 prosent av astma- og kolspasientene bruker spray er det tall vi kan sikte oss inn mot. I Norge er det 30 prosent som bruker spray. 10 prosent-tallet bør også være mulig å nå for oss i Norge.

Hva er astma

Astma er en sykdom i bronkiene (luftrørene nede i lungene) med kronisk, men variabel betennelse og varierende krampe i musklene rundt bronkiene. Typiske symptomer er perioder med hoste, tung pust og piping i brystet. Cirka 10 prosent av den norske befolkningen vil på et tidspunkt i livet ha astma.

Hvordan virker astmamedisin?

Hovedbehandlingen er bittesmå mengder med kortison som pustes inn i bronkiene hver dag for å dempe betennelsen. Dette er forebyggingsmedisin. Kortisonlignende stoffer er betennelsesdempende midler, og utgjør hjørnesteinen i langtidsbehandlingen av astma.

Det finnes mye god forskning som viser at bruk av en kortisoninhalator regelmessig reduserer sannsynligheten for forverrelser, inkludert alvorlige astmaanfall og sykehusinnleggelse – i tillegg gir det bedre søvn og redusert behov for hurtigvirkende anfallsmedisin.

Ved tungpust, som er krampe eller spasme i bronkialmuskulaturen, må man puste inn anfallsmedisin. Den inneholder et legemiddel som kalles korttidsvirkende adrenerg beta2-agonist. Virkestoffene har navn som salbutamol og terbutalin.

Du kan lese mer på nettsidene til Norges astma- og allergiforening og Helse Norge.

Powered by Labrador CMS