Legemidler og biotek

Mona-Elisabeth R. Revheim (tv)  og Caroline Stokke har testet ut en svært følsom PET bildediagnostisk metode som kan hjelpe legene til å diagnostisere myelomatose mer presist og tidligere enn dagens standardmetode som brukes i sykehus over hele verden.
Mona-Elisabeth R. Revheim (tv) og Caroline Stokke har testet ut en svært følsom PET bildediagnostisk metode som kan hjelpe legene til å diagnostisere myelomatose mer presist og tidligere enn dagens standardmetode som brukes i sykehus over hele verden.

Slik fant norske forskere en ny bildediagnostisk metode som kan oppdage benmargskreft tidligere

En ny PET-markør som forskere på Oslo Universitetssykehus er de første i verden til å ta i bruk på pasienter med benmargskreft, er langt bedre til å avdekke restsykdom enn dagens gullstandard som brukes på sykehus over hele verden.

Publisert Sist oppdatert

Lytt til artikkelen her:

Nå er den norske studien presentert på ASH, verdens største hematologikonferanse.

Myelomatose - også kalt benmargskreft - er en malign blodsykdom med ukontrollert vekst av plasmaceller i benmargen. I dag finnes det ingen radiologiske undersøkelser som er presise eller følsomme nok til å kunne oppspore svært små gjenværende maligne plasmaceller som er tilbake i kroppen etter behandling.

Men på Oslo Universitetssykehus (OUS) har forskere testet ut en svært følsom PET bildediagnostisk metode som kan hjelpe legene til å diagnostisere myelomatose mer presist og tidligere enn dagens standardmetode som brukes i sykehus over hele verden.

Prosjektleder for studien er Mona-Elisabeth R. Revheim. Hun er professor og seksjonsleder på avdeling for nukleærmedisin. Hovedforfattere er Caroline Stokke som er professor og seksjonsleder på avdeling for nukleærmedisin, og overlege Fredrik Schjesvold som er leder for Oslo Myelomatosesenter. Stipendiat Jakob Nordberg Nørgaard har også bidratt i studien.

Viktig å avdekke kreften tidlig og detaljert

- Myelomatose er den vanligste hematologiske maligniteten etter lymfekreft, med en totaloverlevelse (OS) på 4−6 år hos eldre pasienter og 8−10 år for yngre pasienter. Mange pasienter får tilbakefall etter førstelinjebehandling og det er vanlig å gjennomgå flere behandlingslinjer, sier Mona-Elisabeth R. Revheim.

Det å avdekke så tidlig og detaljert som mulig faren for at sykdommen skal blusse opp etter at den tilsynelatende er blitt helbredet, er derfor helt avgjørende slik at man kan sette inn ny behandling.

Myelomatosepasientene testes derfor jevnlig for å avdekke minimal restsykdom (MRD, Minimal Residual Disease). Dette er et mål på antall maligne plasmaceller som er tilbake i kroppen etter behandling. Pasienter med minimal restsykdom har dårligere prognose, fordi noen av pasientene ender opp med tilbakefall av kreft.

- Minimal restsykdom kan avdekkes gjennom å analysere behandlingsrespons i serum, urin og benmarg. Men disse metodene er ikke nødvendigvis i stand til å registrere all gjenværende sykdom. Og siden et større antall pasienter oppnår langvarig overlevelse, har det blitt viktig å ta i bruk PET bildediagnostikk som er i stand til å oppdage selv svært lave nivåer at restsykdom, forteller Caroline Stokke.

Dagens gullstandard har begrensninger

PET benytter radioaktive isotoper som avgir positronstråling. Når positronene kolliderer med elektroner oppstår det glimt av gammastråling som etter hvert registreres som et bilde i PET-maskinen. For at det skal skje må pasienten først tilføres et radioaktiv sporstoff før undersøkelsen, og det er her de to forskernes innovasjon har funnet sted.

- Standard PET-metode for å avdekke restsykdom er å bruke Fluoroglucose (FDG) som radioaktivt sporstoff. Fluor (18F) er en isotop som er festet til en sukkerløsning. Det radioaktive stoffet finner veien til organer og vev der forbruket av sukker er stort, typisk for en del hurtigvoksende kreftformer, sier Revheim.

- FDG-PET er den internasjonale gullstandarden for diagnostikk av myelomatosepasienter. Det er en elegant markør, men FDG-PET har begrensninger - den har nemlig ganske lav sensitivitet og spesifisitet for å avdekke de minste nivåene av restsykdom hos myelomatosepasientene. Studier viser at 8-10 prosent av pasientene med aktiv myelomatose ikke oppdages med FDG-PET, forteller Stokke.

På sporet av en bedre markør

OUS-forskerne har derfor lenge vært på jakt etter en bedre markør. En viktig bit av puslespillet fant de under en vitenskapskongress i Menton, Frankrike, høsten 2018. Der møtte de en spansk forskergruppe som hadde gjort PET-undersøkelser på myelomatosepasienter med en radioaktiv aminosyremarkør som heter 11C-methionine - forkortet MET. Den hadde langt bedre sensitivitet og spesifisitet enn sukkermarkøren FDG.

Det var bare ett problem.

- MET har en halveringstid på bare 20 minutter og det gjør den uegnet å bruke på sykehus som ikke selv produserer denne markøren. Og Norsk medisinsk syklotronsenter som produserer kortlivede radioaktive farmasøytiske produkter til bruk i PET-skanninger på OUS og andre norske sykehus produserer ikke MET-markøren, forteller Revheim.

Men nå var de to forskerne på sporet.

Nå gjaldt det “bare” å finne en aminosyrebasert PET-markør som hadde lengre halveringstid og kunne være tilgjengelig på alle PET-sentrene.

Valget falt på Fluciclovine som har en halveringstid på 110 minutter.

Fluciclovine ble godkjent av de amerikanske legemiddelmyndighetene - FDA - i 2016 som en PET-markør for å oppdage tilbakefall av prostatakreft hos pasienter med forhøyede PSA-nivåer.

Slik forklarer forskerne hvordan Fluciclovine virker.

- Denne markøren er en syntetisk aminosyreanalog. Aminosyrer er byggesteinene til proteinene. De brukes vanligvis av cellene for vekst og metabolisme. Kreftceller - vokser hurtig og har et stort behov for aminosyrer. Derfor vil opptaket av Fluciclovine være høyt i prostatakreftceller og lavt i normale celler. Mekanismen er at det radioaktive sporstoffet finner veien til kreftcellene der forbruket av aminosyrer er stort, forteller de.

Etter dette var det “bare” for forskerne å slå sammen to og to.

Starter klinisk studie

- Takket være våre spanske kolleger hadde vi en hypotese om at aminosyrer kunne være lovende PET-sporstoff for påvisning av aktiv sykdom - ikke bare innen prostata - men også hos myelomatosepasienter, forteller Stokke.

Nå gjenstod det å teste om hypotesen holdt stikk.

Forskerne satt i gang med en pilotstudie.12 nydiagnostiserte myelomatosepasienter ble først undersøkt med FDG-PET og deretter med fluciclovine-PET ved diagnosetidspunktet. Tre måneder etter at pasientene hadde gjennomgått behandling med autolog stamcellestøtte ble de undersøkt på nytt. Deretter sammenlignet forskerne de to metodene for å bestemme hvor nøyaktige de var i å avdekke sykdom.

Resultatet overrasket forskerne

- Vi ble ganske overrasket over resultatet. Da vi sammenliknet bildene, fikk vi allerede med det blotte øye en indikasjon på at fluciclovine-PET er bedre enn FDG-PET. Etter en grundig analyse fant vi at fluciclovine-PET er mye bedre til å avdekke maligne plasmaceller. FDG-PET var blant annet ikke i stand til å evaluere respons av behandling på fire pasienter, sier de. Myelomatosepasienter får et skjørt skjelett med mange frakturer ikke minst i ribbeina. FDG-PET blir tatt opp i områder der det foregår reparasjonsprosesser og ikke nødvendigvis der det er aktiv sykdom, noe som kan gi falske positiv funn

Det er også andre fordeler ved å bruke fluciclovine-PET. Man kan starte å ta PET-bildene bare 15 minutter etter infusjon av markøren, mens man må vente én time med FDG-PET. Bildetakingen tar dessuten halvparten av tiden med fluciclovine-PET.

Nå er studien altså presentert på ASH som er verdens største hematologikonferanse.

- Studien slår fast at den nye PET-markøren - Fluciclovine - har en større sensitivitet for å avdekke sykdom enn dagens standardmetode - Fluoroglucose - som i dag brukes på sykehus over hele verden.

Vil gå i gang med en ny studie

Forskerteamet jobber nå med en artikkel basert på pilotstudien.

Det er Norsk medisinsk syklotronsenter som produserer Fluciclovine-PET til bruk i PET-skanninger på norske sykehus. Patentet eies av Blue Earth Diagnostics.

Selv om bildene forteller sitt og resultatene fra pilotstudien er entydige, må det gjennomføres større studier før fluciclovine-PET eventuelt kan tas i bruk i klinisk praksis. Nå har forskerne rettet en henvendelse til Norsk medisinsk syklotronsenter og bedt dem ta kontakt med Blue Earth Diagnostics for å forhøre om de kunne være interessert i å samarbeide om å gjennomføre en større studie.

Powered by Labrador CMS