Kliniske studier

Bilde viser kreftceller under et mikroskop. Cellegift og strålebehandling ved testikkelkreft gir større risiko for tidlig død sier forskerne i ny studie
Bilde viser kreftceller under et mikroskop. Cellegift og strålebehandling ved testikkelkreft gir større risiko for tidlig død sier forskerne i ny studie

Cellegift og strålebehandling ved testikkelkreft gir større risiko for tidlig død

En ny norsk studie som ble presentert på ASCO denne helgen viser at de som får cellegift og strålebehandling ved testikkelkreft har større risiko for å dø mange år senere av andre sykdommer. De som fikk diagnosen i ung alder har størst risiko.

Publisert

Studien ble presentert av Ragnhild Hellesnes. Hun er lege ved kreftavdelingen på Universitetssykehuset i Nord Norge og stipendiat ved Universitetet i Tromsø. Hun er også hovedforfatteren bak studien.

-Denne studien gikk ut på å undersøke dødeligheten etter moderne behandling for testikkelkreft, og vi var spesielt interessert i hvordan cellegiften cisplatin påvirker leveutsiktene til pasientene, sier Ragnhild Hellesnes.

Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn, og i Norge rammes årlig rundt 270 menn av denne kreftformen. Det er fortsatt uvisst hvorfor testikkelkreft oppstår, men det er enighet om at både genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle. Ved hjelp av kirurgi, cellegift og strålebehandling helbredes mer enn 95 prosent av pasientene. De siste 50 år har man sett en sterk økning i forekomsten av testikkelkreft, og forekomsten i Norge er av de høyeste i verden. Til sammenligning har Sverige rundt halvparten så stor forekomst av testikkelkreft som Norge. Årsaken til dette er ukjent.

For å avdekke hvordan det hadde gått med kreftoverleverne, ble alle menn som hadde fått diagnosen testikkelkreft i Norge mellom 1980 og 2009 inkludert i studien Ragnhild Hellesne. Til sammen var dette 5707 menn. Dataene ble hentet fra kreftregisteret.

Forskerne samlet informasjon om all behandling pasientene fått for sin testikkelkreft, både i primærbehandlingen og ved eventuelt tilbakefall. Etterpå koblet de denne datafilen sammen med informasjon fra dødsårsaksregisteret slik at man kunne se på utfall både total dødelighet og hva de døde av.

Resultatene

-Vi fant ut at de som har blitt behandlet med kun kirurgi (orkiektomi), har en dødelighet som er lik den generelle befolkningen på samme alder. Men de som ble behandlet med cellegift hadde en 23 prosent større risiko for å dø tidlig sammenlignet med den generelle mannlige befolkningen i Norge. Ved undersøkelse av antall cellegiftkurer fant vi en høyere risiko for tidlig død etter tre eller flere cellegiftkurer sammenlignet med kirurgi. Etter strålebehandling fant vi en 28 prosent høyere risiko for tidlig dødsfall sammenlignet med den generelle befolkningen.

Forskerne fant også at det var de yngste som hadde størst risiko for å dø som følge av behandlingen.

-Vi har sett at de yngste er mer sårbare og blir nok påvirket mer av den behandlingen de får, så de har nok en større risiko dessverre, for å få ny kreft eller dø tidligere. Den økte risikoen gjør seg først til kjenne etter 10-20 år, noen ganger også senere enn det. Så det er lenge etter de har fått diagnosen, forteller Hellesnes.

Den viktigste dødsårsaken i studien var død som følge av en annen type kreft, altså av en annen type kreft enn testikkelkreft.

Forskerne så også en økt risiko for selvmord etter cellegift.

Cellegift en viktig behandling

Daniel Heinrich er kreftlege og leder for Norsk onkologisk forening. Han mener studien er veldig interessant, men mener det er viktig å påpeke at cellegift er en viktig ressurs i behandlingen av kreft.

-Studien viser at de som fikk cellegift har større fare for å dø senere av andre sykdommer. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke skal behandle pasientene med cellegift for det kurerer 99 prosent av pasientene. Det betyr imidlertid at både fastleger og spesialister - og selvsagt pasientene selv  - må være observante på at overlevere etter testikkelkreft har økt risiko for blant annet en del livsstilsrelaterte sykdommer. Dette kan gjøre at de utvikler diabetes, hjertesykdom, trange pulsårer i bena eller får hjerneslag. Det er derfor ekstra viktig for denne gruppen å spise sunt og i passe mengder og holde seg i aktivitet. 

Han mener dette er noe pasientene bør være informert om, men de trenger ikke være redd for behandling med cellegift på grunn av seneffektene.

-Det er selvfølgelig uheldig at kreftsykdom og behandling for kreft kan øke risiko for langtidseffekter senere i livet, men akkurat disse seneffektene kan heldigvis i stor grad forebygges. Generelle helseråd er derfor ekstra viktig for denne gruppen.

Økt fokus

Hellesnes forklarer at det er viktig å gjennomføre denne studien fordi menn som får testikkelkreft ofte er mellom 20 og 40 år, og heldigvis har vi i dag så effektiv behandling at de aller fleste blir kurert.

-Det betyr at de da skal leve i 40 til 60 år etter behandlingen som kreftoverlevere. Derfor er dette en gruppe pasienter som det er veldig viktig å vite noe om, altså hvordan diagnosen testikkelkreft og behandlingen de får påvirker deres fremtidsutsikter.

Som en konsekvens av mye vellykket behandling har det over de siste 10 årene vært økt fokus på seneffekter etter behandling.

Som følge av økende kunnskap om senfølger etter cellegift og strålebehandling har det blitt gjort endringer i behandlingen av testikkelkreft i Norge.

-For eksempel er rutinemessig strålebehandling vanligvis ikke brukt lenger, og ved utbredt sykdom har man redusert antall kurer til det minimum som pasienter må ha for å bli kurert for testikkelkreft, forklarer Hellesnes.

Som Heinrich mener Hellesnes at det er viktig at både helsepersonell og pasienten selv er klar over at testikkelkreftoverlevere er mer sårbare for ny kreft.

-Det er viktig at helsepersonell og pasienten selv er informert om risiko for ny kreft og den økte risikoen for død slik at utredning raskt blir igangsatt ved den minste mistanke om kreft.

Hun forteller også at nødvendige livsstilsendringer bør testikkelkreftoverlevere informeres tydelig om og få hjelp til å gjennomføre.

Hellesnes mener også at det er viktig å fokusere på den psykiske helsa til pasientene.

-Den økte risikoen for selvmord viser at det også er nødvendig å fokusere på den psykiske helsa til menn behandlet for testikkelkreft.

Skal forske videre

Heldigvis er prognosen ved testikkelkreft veldig god – overlevelsen ligger faktisk på nesten 99 prosent. Den viktigste årsaken til det er at de som har spredning av sykdommen, har meget god effekt av kjemoterapien cisplatin. Etter at den kom på markedet for omtrent 40 år siden har utsiktene for disse pasientene blitt stadig bedre.

Men – kreftbehandling kan komme med en pris, og etter hvert som stadig flere overlever sin kreftdiagnose, og lever lenge som tidligere kreftpasient, blir det stadig mer tydelig at noen også opplever seneffekter som følge av behandlingen.

Hellesnes forteller at funn fra studien tyder på at det er helt trygt å få en to til tre kurer med adjuvant cellegift (cellegift etter operasjon), men her har forskerne ikke nok oppfølgingstid ennå, så undersøkelser bør gjentas på et senere tidspunkt, sier hun.

-Dette er noe vi vil forske mer på når det har gått litt lengre tid så vi kan føle oss mer trygg på det funnet, avslutter Hellesnes

Powered by Labrador CMS